Stort opprop fra leger over hele landet: Vil starte Helse Nord-prosessen på nytt

– Vi mener prosessen Helse Nord nå står i er basert på feile premisser, og at det er veldig mange momenter som ikke blir tatt med i arbeidet, sier Jan Håkon Juul, kommuneoverlege i Vågan kommune i Nordland.

Helse Nord ser i disse dager på hva som kan endres for å gjøre sykehusene i Nord-Norge mer effektive. Et oppdrag de har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Helse Nord står i en alvorlig situasjon. Hvis ikke vi tar grep, vil vi mangle fagfolk i fremtiden til å gi et like godt helsetilbud i nord som i resten av landet, skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en e-post til NRK.

– Derfor har regjeringen gitt Helse Nord i oppdrag å vurdere behovet for grep og endringer som kan løse den utfordringen og skape en bærekraftig spesialisthelsetjeneste i nord.

Men arbeider har fått mye kritikk, og en rekke politikere har protestert høylytt.

Nå er prosessen utsatt i tre uker for å gjøre flere analyser.

Samtidig har over 50 kommuneoverleger og andre samfunnsmedisinere over hele landet signert en kronikk der de går hardt ut mot hele prosessen.

Et naturlig engasjement, ifølge Ingebjørn Bleidvin, kommuneoverlege i Hadsel.

– Disse utfordringene treffer Nord-Norge først. Dermed kan mange av de føringene som blir lagt her, bli gjeldende også andre steder i landet, sier han.

I kronikken peker de på flere ting som burde vært gjort annerledes.

– Ineffektive forslag

– Vi ønsker å starte prosessen på nytt. Vi er enige i at vi trenger å tenke på nytt rundt sykehusene våre, men vi trenger å tenke sammen, sier leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) Anette Fosse, en av dem som har signert kronikken.

– Men er det ikke for seint å starte på nytt?

– Nei, det er ikke for sent. Det som i hvert fall er ille, er hvis de setter i gang store endringer som viser seg å være dumme å gjøre.

En av utfordringene som nevnes i kronikken er den økte spesialiseringen i helsetjenesten.

– Mange pasienter opplever at de må sendes til flere forskjellige leger for undersøkelser og behandling nå enn tidligere, sier Jan Håkon Juul i Vågan.

I kronikken skriver de at lokalsykehusene i dag ferdigbehandler 9 av 10 pasienter selv.

– Så er det selvsagt slik at vi trenger spisskompetansen i noen tilfeller, og den må vi også utvikle. Men det kan ikke være sånn at det går på bekostning av tjenesten til de mest vanlige pasientene.

Legene bak kronikken frykter at strukturendringene som er foreslått så langt i arbeidet til Helse Nord, vil føre til enda mer spesialisering.

De mener at det hadde vært bedre å heller åpne opp for mer generalisering i sykehusene.

Frykter økt press på de store sykehusene

– I Nord-Norge er vi jo ganske spredt befolket og vi har mange sykehus av geografiske årsaker. Ettersom sykehusene har relativt få pasienter, har vi ikke behov for alle de ulike spesialistene hver dag. Med flere generalister, ville effektiviteten økt betydelig, og det ville vært enklere å bemanne sykehusene, sier Juul.

I kronikken viser legene også til at kapasiteten på de største sykehusene i regionen kan bli en utfordring.

– Hovedutfordringen til Helse Nord ligger, slik vi ser det, på de to største sykehusene, UNN i Tromsø og Nordlandssykehuset. Vi løser ikke bemanningsutfordringene gjennom å ta bort førstelinjen lokalt, sier Juul.

– Antagelig vil ikke denne prosessen gi så veldig mange flere ansatte i Bodø og Tromsø, men de får mange flere pasienter.

I motsetning til signalene fra Helse Nords utredninger, mener legene bak oppropet at det er et behov for å beholde sykehusene i distriktene. Av flere årsaker.

Nærhet til pårørende

– Det åpenbare ulempen er at det blir mye transport. Særlig gjelder det i Nord-Norge og deler av landet hvor det er lange avstander. Det er uhensiktsmessig, spesielt for de pasientene som er skrøpelige fra før, sier Anette Fosse.

– Så er det også sånn at spesialistene som eventuelt blir sentralisert, ikke nødvendigvis flytter til den nærmeste store byen. De flytter sørover. Så for oss i Nord-Norge er sentralisering et dårlig påfunn.

Et annet argument for å tilby mest mulig behandling der folk bor, er nærheten til de pårørende, ifølge Ingebjørn Bleidvin i Hadsel.

– De pårørende er en viktig ressurs for oss i helsevesenet. Vi blir gradvis mer avhengige av dem og da må vi organisere oss slik at det er mulig for dem å bidra, sier Bleidvin.

– Derfor er det viktig at vi lytter til pasientene og de pårørende i planleggingen av fremtidens helsevesen. Og hva er viktig for dem? Nærhet til sykehuset.

Legene håper at alle som nå skal legge en plan for hvordan sykehusene i Nord-Norge skal struktureres, lytter til dem som jobber utenfor de store sykehusene.

Som de skriver i kronikken:

Helseminister Kjerkol ønsker alle innspill rundt prosessen velkommen.

– Det vil være mange ulike meninger og forslag om hvilke løsninger som vil gi de beste helsetjenestene. Derfor håper jeg at så mange som mulig deltar i debatten og sender høringsinnspill på nyåret, slik at det endelige forslaget som sendes til politisk beslutning, er så godt opplyst som mulig.