Tirsdag gikk det sjokkbølger gjennom Nord-Norge.
Da kom det blant annet forslag om å gjøre om akuttsykehuset i Lofoten til et distriktsmedisinsk senter.
I tillegg vil man fjerne akuttfunksjonene på sykehuset i Narvik, og flytte dem til Harstad.
Og på Helgeland anbefaler man å gå fra tre til ett sykehus.
Bakgrunnen Helse Nord mangler folk i sykehusene, og har fått i oppdrag å se på en ny organisering av sykehusene i landsdelen.
Fem arbeidsgrupper skulle komme opp med nye alternativer. Mest oppmerksomhet fikk gruppe 1, som har sett på akutte- og planlagte behandlinger.
Men anbefalingen var langt fra enstemmig. Fem av medlemmene tok dissens på avgjørelsen.
Nå forteller for første gang en av medlemmene hvorfor.
To og en halv måned
– Det er vel flere forhold som jeg peker på, sier Bjørn Bremer til NRK.
Bremer mener at arbeidsgruppen har fått altfor dårlig tid til å vurdere innholdet i sykehusene i hele Nord-Norge, og konsekvensene av å gjøre drastiske endringer.
– Det har vært veldig dårlig tid på prosessen. Man skal komme med et forslag til en ny struktur for spesialitetshelsetjenesten i Nord-Norge på to og en halv måned. Og da sier det seg selv at det blir en veldig krevende øvelse å gjøre det på en skikkelig måte.
Bremer mener at utredningen blant annet har manglet en god oversikt over hvor Helse Nords om lag 1000 ledige stillinger befinner seg.
– Altså, hvilket sykehus har de store bemanningsutfordringene og i forhold til hvilke typer stillinger? Den oversikten har vi ikke fått. Det er en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Et annet element som Bremer peker på er de prehospitale tjenestene – altså ambulansebil, -båt, -fly og -helikopter.
Denne delen av sykehusene vil få en økt belastning hvis man går for anbefalingen om å redusere eller fjerne akuttberedskapen ved flere sykehus.
– Det vil få store konsekvenser og de har vi ikke fått gravd godt nok ned i. Det gjør at jeg mener konsekvensene av en endring ikke er belyst godt nok, og da blir det veldig vanskelig.
Konsekvenser for kommunene
Kommunene i Nord-Norge har vært representert i arbeidsgruppene.
Bremer representerte Narvik i gruppen, og han er kritisk til hvordan nettopp kommunene er blitt involvert i prosessen.
– Helse Nord har jo forsøkt å rigge et samarbeid med kommunene, men med en sånn tidsfaktor som man har hatt her, så har det ikke vært mulig å gi den rigge et innhold som gjør at man sitter med en opplevelse av å ha blitt involvert.
For en endring av sykehusene vil også medføre endringer for den kommunale helsetjenesten.
– For kommunene vil en endring ha store konsekvenser for kommunale helsetjenester, sier han og fortsetter:
– Derfor er det samarbeidet kjempeviktig å ha på plass, og ikke minst sørge for en god involvering. Men det har vært ekstremt krevende og umulig i det hele tatt å få til i praksis.
NRK har vært i kontakt med lederen i arbeidsgruppe 1, Fredrik Sund, for en kommentar. Han viser til medievakten i Helse Nord.
Krevende gruppearbeid
Arbeidsgruppe 1 startet arbeidet sitt 23. august.
I nesten én måned jobbet gruppen uten stor oppmerksomhet fra omverden.
Det endret seg brått 20. september.
Da kunne NRK og Avisa Nordland avsløre innhold fra et internt arbeidsnotat, som viste at gruppen foreslo å fjerne akuttfunksjonene ved flere sykehus i Nord-Norge.
Reaksjonene lot ikke vente på seg fra pasienter, politikere og hele lokalsamfunn.
Ikke lenge etter begynte Helse Nord å publisere møtereferatene fra arbeidsgruppene på sine nettsider.
Dermed fikk offentligheten enda mer innsikt i hvordan gruppene hadde tenkt rundt de ulike sykehusene.
Bremer beskriver arbeidet i gruppen som krevende.
– Det har vært mye fokus i media, det har vært mange synspunkter. Det har til dels vært svært krevende, så det er ikke til å legge skjul på.
Ble kontaktet av folk underveis
– Men når du sier svært krevende, hva betyr det?
– Det betyr i praksis at man har blitt kontaktet av personer og miljøer som vil fremme sine synspunkter, sier han og fortsetter:
– Men når man sitter i en sånn arbeidsgruppen så er man jo lojal til prosessen intern til gruppen. Så det har jo vært å lytte og høre, men ikke kunnet si så mye. Man har tatt innspillene med seg inn i gruppa og prøve å latt det være en del av beslutningsturneren.
– Hva mener du er løsningen på Helse Nords utfordringer, sånn som det er beskrevet?
– Nei, jeg har bare lyst til å si at det er utfordringer, det er vi helt enige om.
Han legger til:
– Vi i mindretallet mener at man trenger mer tid på å klargjøre det nødvendige beslutningsgrunnlaget for å finne den gode medisinen på diagnosen som er stilt på Helse Nord.
– I og med at det har vært så sterk kritikk på at noen områder har vært for dårlig belyst, må vi se om vi er enige, sier Helse Nord-direktør Marit Lind.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKHelse Nord: Må se om de er enige
Direktør i Helse Nord, Marit Lind, sier i et intervju med NRK i dag, at dersom utredningene er mangelfulle, vil hun vurdere å be styret om forlenget frist.
Lind sier hun personlig bare har rukket å skumme gjennom rapportene, som kom i går. Når det er gjort, og de har satt sammen en helhetlig plan, vil det gjøres nye risikovurderinger, sier Helse Nord-direktøren.
– Da kan det jo hende at vi må justere med bakgrunn i det, hvis vi ser at det er områder som blir for sårbare eller tilsvarende.
Lind sier hun mener de har utarbeidet en struktur som gjør at involveringa av kommuner og fagfolk i utredningsarbeidet har vært større enn det vanligvis er. Hun er uenig i at involveringen ikke har vært god.
– Når vi har fått kritikk fra ansatte og media om at det er en for hasardiøs tidsplan, har jeg hele tiden sagt at nå vil vi vente og se hva vi får fra gruppene. Så tar jeg stilling til det da. I løpet av noen dager nå må jeg se om deter sånn at dette er tilstrekkelig til å lage en helhetlig plan, eller om vi må ha litt mer tid.
– Det høres ut som om du nå ser at dette kanskje må utsettes?
– Det sier jeg ikke. I og med at det har vært så sterk kritikk på at noen områder har vært for dårlig belyst, må vi se om vi er enige.
