Stilte helseministeren til veggs på Stortinget: Hvorfor stanser du ikke bare denne prosessen?

De drastiske kuttforslagene i Helse Nord fortsetter å skape debatt.

Under dagens spørretime på Stortinget var det flere som stilte kritiske spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Både Seher Aydar (R) og Geir Jørgensen (R) pekte på det de mener er riv ruskende galt med prosessen.

Hvilke svar fikk de?

Neppe det de ønsket å høre.

Kjerkol står på sitt – endringer må skje for å sikre et trygt helsetilbud for befolkningen i Nord-Norge.

Hvor er egentlig problemene?

Omstruktureringen er hovedsakelig begrunnet i bemanningsutfordringer.

Men hvilke sykehus er det som har utfordringer med bemanning?

At det har manglet en fullverdig og god oversikt har skapt debatt internt i arbeidsgruppen som har jobbet med forslag til kutt.

Faktisk valgte fem av medlemmene å ta dissens.

Sagt litt enklere; de var uenige i anbefalingene.

Denne mangelen på oversikt tok også en tydelig engasjert Seher Aydar (R) opp med helse- og omsorgsministeren på Stortinget.

– Hvilke sykehus har de store bemanningsutfordringene og hvilke type stillinger er det snakk om?

Aydar understreket at også tillitsvalgte, fagmiljøer og kommuner forteller om en prosess med svakt faktagrunnlag.

– Hvor mye vekt vil statsråden legge på en anbefaling som er gjort uten at dette var på plass?

Ingvild Kjerkol startet svaret med å peke på at Helse Nord står i en vanskelig situasjon som ikke er bærekraftig. I tillegg dro hun frem at rapportene skal være en del av en større helhetlig plan Helse Nord senere skal gi til henne etter både høring og risikoanalyser.

Men statsråden innrømmer at det er et større behov for mer informasjon.

– Helse Nord har sett behov for å skaffe seg en bedre oversikt over bemanningssituasjonen i de ulike helseforetakene. Det er ikke sånn at det har manglet kunnskap eller oversikt over det samla bildet, sa Kjerkol og la til:

– Men de har sett behov for å kartlegge og se nærmere på hvordan situasjonen er på de ulike helseforetakene og på de ulike sykehusene i Nord-Norge.

Hvorfor var ikke dette datagrunnlaget der fra starten av?

Aydar virket ikke å være fornøyd med svaret.

– Dersom det er mangelen på helsepersonell som er grunnen til at Helse Nord blir bedt om å omstrukturere, er det ikke da avgjørende at de som skal gi anbefalingene vet hvor rekrutteringsproblemene er størst? spurte hun som oppfølging.

Kjerkol svarte at Helse Nords har anslått at de har vel 1000 ubesatte stillinger i hele regionen, men at det er behov for mer detaljert oversikt.

– Helse Nord har nylig utarbeidet en analyse for å få bedre kunnskap over hvordan behovet for arbeidskraft dekkes. Analysene gir dem en mer detaljert oversikt og kunnskap om hvordan utfordringene fordeler seg på ulike organisatoriske enheter og hva slags fagfolk dette gjelder.

Hva så med Lofoten?

Der Seher Aydar var opptatt av prosess, var Geir Jørgensen (R) mer opptatt av de faktiske kuttforslagene.

Mer spesifikt hva som potensielt vil skje i Lofoten fremover.

Han dro frem at Lofoten har en voksende lokalbefolkning og besøk av drøssevis med turister hvert år.

Totalt sett bidro dette, ifølge ham, til 3000 innleggelse for øyeblikkelig hjelp ved Gravdal i fjor.

Nå er det imidlertid foreslått å legge ned akuttfunksjonene nettopp der.

– Hva tenker statsråden om de samfunnsmessige konsekvensene av å svekke akuttberedskapen i Lofoten? spurte Jørgensen.

Kjerkol startet med å si at det er viktig å sikre et godt helsetilbud i Nord-Norge, samt at hun har stor forståelse for at dette skaper usikkerhet og stort engasjement.

– Akuttberedskapen i nord skal ivaretas uansett hvilken endringer som vurderes. De prehospitale tjenestene har endret seg vesentlig og det er viktig å vurdere organiseringen i hele helseregionen slik at den blir møtt av riktig kompetanse når en har behov for helsehjelp, svarte hun.

Deretter påpekte hun at avgjørelsen er langt frem i tid, og at hun ikke får tilsendt det endelige forslaget før i april.

Hvorfor stanser du ikke dette?

Ei heller Jørgensen virket å være særlig overbevist.

– I dag har flyene på Leknes vært innstilt. Veiene har vært stengt. Det er ingen hurtigbåter eller ferger som går, sa han og pekte på en ulykke fra onsdag morgen.

– Nå klokken ni kom det en melding om at en turistbuss med 26 personer om bord hadde kjørt av veien.

Så spurte han nok et spørsmål:

– Hvorfor tar du ikke bare å stanser denne prosessen og gir befolkningen trygghet?

Igjen understrekte Kjerkol at vi må sikre innbyggere i den nordlige delen av Norge.

– Akuttfunksjonen er en viktig del av det, men også andre mer spesialiserte tilbud er viktig for å ivareta liv og helse. Det bor også mange innbyggere i Lofoten som trenger sykehusbehandling andre plasser enn på Gravdal.

Hun fortsatte med å argumentere for at det ikke er slik at man ikke får kreft og andre sykdommer i Lofoten.

– Og da trenger man et godt sykehustilbud i tillegg til det tilbudet som blir gitt på Gravdal. Det er derfor vi må se på hele Helse Nords tilbud for å sikre alle typer pasienter riktig behandling for alle typer lidelser. Slik at vi ikke får en landsdel som får en dårligere spesialisthelsetjeneste enn resten av landet.