De har vurdert å legge ned gårdsdriften helt og holdent.
Men så var det gårdsdrømmen da. Den har Tine Nerleirmo Sjøvoll hatt hele livet. Og fått ektemannen Sindre Sjøvoll til å dele.
I snart to år har paret drevet Lillebakken gård på Valla i nordlandskommunen Hemnes. Hele gården har totalt 967 mål. 140 av dem er dyrkbar mark.
Men de siste månedene har vært strie. Like etter jul kom slaktebilen til gården, og tok med seg halvparten av grisene.
– Alt er blitt dyrere, og vi klarer ikke å tjene penger på gårdsdriften. Kraftfôrprisen har steget til himmels.
Det samme gjelder alt av utstyr de unge bøndene må kjøpe inn til gården. Høye trevarepriser gjør at renoveringsprosjekter er blitt satt på vent. Frakt er blitt dyrere og høye drivstoffpriser gjør at paret må tenke seg om før de starter opp traktoren.
Fram til i fjor dyrket de gress og solgte rundballer for å spe på inntekten.
Men siden i fjor har prisen på kunstgjødsel tredoblet seg. Derfor har de ikke råd til å gjøre det samme denne sommeren.
Slakte besetningen
På det meste var det opp mot 900 griser på Lillebakken gård. I starten av mai skal grisefjøset tømmes, da kommer slaktebilen og henter den siste puljen.
Paret vil gjøre et siste forsøk på å satse om lag 100 griser, som skal flyttes ut og drives som utegriser.
– Vi går ned på kvart konsesjon. Full konsesjon med slaktegris er 2100 i året levert til slaktepris. Men vi håper dette skal gjøre at vi kan fortsette å drive landbruk, sier Sindre Sjøvoll.
Samtidig er paret klar på at det finnes en grense.
– Dersom vi ikke tjener penger i det hele tatt, kommer vi ikke til å drive med gris. Vi kan ikke betale for å drive med dette. Dette er ikke en hobby. Jeg har lyst å være heltidsbonde, men slik det er nå føler jeg ikke lenger at jeg er bonde.
Nortura frykter kjøttmangel
Onsdag starter jordbruksforhandlingene. Der skal staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandle om priser og andre vilkår for matproduksjonen.
Paret i Hemnes er ikke de eneste bøndene i Norge som har vurdert å gi opp. I helga slo Nortura alarm.
Over 40 storfebønder har bestemt seg for å legge ned og slakte flere tusen dyr før sommeren. Dramatisk, sier Nortura, som ifølge frykter kjøttmangel om få år.
– Dersom vi får en så stor nedslakting, vil det true matforsyningen av storfekjøtt de neste årene, sier Nortura-direktør Kjell S. Rakkenes til NTB.
Inntektssmell
Prognoser fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at bøndenes inntekter ligger an til å stupe med over 40.000 kroner i 2022.
Tine Nerleirmo Sjøvoll og Sindre Sjøvoll jobber begge i 100 prosent utenfor gården. Han jobber i Forsvaret, mens kona jobber på den lokale bensinstasjonen.
Uten jobbene utenfor gården, ville det aldri gått rundt for paret, som også har to små barn.
– Det er ikke lenger harmoni mellom inntekter og utgifter på en gård. Med det kostnadsnivået som er i landbruket i dag, sitter du igjen med kroner null, sier Sindre.
Ifølge paret er årsaken til at de har berget seg er at de ikke har gått i det de beskriver som investeringsfella.
– Heldigvis har vi ikke bygd noe nytt. Det gjør at vi kan ta ned produksjonen og fortsatt klare å håndtere gjelda vi har. Hadde vi satset på det som beskrives som «et framtidsrettet og rasjonelt opplegg», ville vi sittet med over 20 millioner i gjeld nå, sier paret.
Må røskes opp med rota
Sindre Sjøvoll mener at landbrukssystemet, slik det er innrettet i dag, er skakkjørt.
– Vi ser alle på prisene i butikkene at noen tjener penger. Men det er ikke oss. Systemet jobber ikke for bøndene. Vi kan ikke sette opp prisene på det vi produserer, det er regulert gjennom jordbruksavtalen med staten, sier Sindre Sjøvoll.
Han mener landbruksminister Sandra Borch (Sp) må endevende systemet, og få det til å fungere for bøndene også. For det har aldri vært viktigere å holde norsk landbruk i live enn nå.
– Det må en krise til for at folk skal forstå hvor viktig norsk landbruk er. Nå er vi der. Men det spørs det om det ikke er for sent å snu. Kornbøndene sår ikke hvete, bønder slakter ned besetningene fordi de har ikke råd til kunstgjødsel.
– Vi grisebønder ser at regninga for kraftfôr stiger for hver gang vi bestiller. Det vi trenger er et ordentlig jordbruksoppgjør. Sandra Borch kan bli landbruksministeren som reddet landbruket, men hun kan også bli landbruksministeren som la ned norsk landbruk. Nå er det helt opp til henne. Mange har allerede lagt ned, sier gårdbruker Sindre Sjøvoll.
Landbruks- og matminister Sandra Borch har kalt oppgjøret som starter denne uka for sin viktigste eksamen. Og at hun vil gjøre det hun kan for å bidra til økonomisk trygghet for norske bønder.
Borch vil ikke kommentere situasjonen til Tine og Sindre Sjøvoll spesielt, men sier til NRK at hun er godt kjent med den krevende situasjonen mange bønder står i – med en kraftig økning i kostnader på en rekke varer.
– Dette blir et viktig tema under årets jordbruksforhandlinger. Nå avventer jeg jordbrukets krav på onsdag og staten skal komme med sitt tilbud i starten av mai. Så har jeg forventninger til at vi skal lande en avtale innen 17. mai, sier hun