Hopp til innhold

Tine og Sindre må slakte grisene: – Sitter igjen med null kroner

De overtok en gård med 600 griser i 2020. Nå frykter Tine og ektemannen at dyre kraftfôrpriser skal ødelegge gårdsdrømmen.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

SLAKTER GRISENE: Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med gris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland. De forteller at det begynner å bli dyrt å holde liv i gårdsdrømmen.

Foto: Privat

De har vurdert å legge ned gårdsdriften helt og holdent.

Men så var det gårdsdrømmen da. Den har Tine Nerleirmo Sjøvoll hatt hele livet. Og fått ektemannen Sindre Sjøvoll til å dele.

I snart to år har paret drevet Lillebakken gård på Valla i nordlandskommunen Hemnes. Hele gården har totalt 967 mål. 140 av dem er dyrkbar mark.

Men de siste månedene har vært strie. Like etter jul kom slaktebilen til gården, og tok med seg halvparten av grisene.

– Alt er blitt dyrere, og vi klarer ikke å tjene penger på gårdsdriften. Kraftfôrprisen har steget til himmels.

Det samme gjelder alt av utstyr de unge bøndene må kjøpe inn til gården. Høye trevarepriser gjør at renoveringsprosjekter er blitt satt på vent. Frakt er blitt dyrere og høye drivstoffpriser gjør at paret må tenke seg om før de starter opp traktoren.

Fram til i fjor dyrket de gress og solgte rundballer for å spe på inntekten.

Men siden i fjor har prisen på kunstgjødsel tredoblet seg. Derfor har de ikke råd til å gjøre det samme denne sommeren.

Slakte besetningen

På det meste var det opp mot 900 griser på Lillebakken gård. I starten av mai skal grisefjøset tømmes, da kommer slaktebilen og henter den siste puljen.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

INN MED UTEGRIS: – Griser er veldig snille, godlynte og morsomme dyr. Når man ser grisene løpe rundt og leker, er det umulig å ikke smile og le. De er skikkelig gledesspredere, sier Tine Sjøvoll. 

Foto: Privat

Paret vil gjøre et siste forsøk på å satse om lag 100 griser, som skal flyttes ut og drives som utegriser.

– Vi går ned på kvart konsesjon. Full konsesjon med slaktegris er 2100 i året levert til slaktepris. Men vi håper dette skal gjøre at vi kan fortsette å drive landbruk, sier Sindre Sjøvoll.

Samtidig er paret klar på at det finnes en grense.

– Dersom vi ikke tjener penger i det hele tatt, kommer vi ikke til å drive med gris. Vi kan ikke betale for å drive med dette. Dette er ikke en hobby. Jeg har lyst å være heltidsbonde, men slik det er nå føler jeg ikke lenger at jeg er bonde.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

SOLFAKTOR: Tine Nerleirmo Sjøvoll er oppvokst på gård, og har siden barndommen drømt å bli heltidsbonde. For to år siden fikk hun ektemannen med seg og kjøpte Lillebakken gård. Her får grisene en dose solfaktor.

Foto: Privat

Nortura frykter kjøttmangel

Onsdag starter jordbruksforhandlingene. Der skal staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandle om priser og andre vilkår for matproduksjonen.

Paret i Hemnes er ikke de eneste bøndene i Norge som har vurdert å gi opp. I helga slo Nortura alarm.

Over 40 storfebønder har bestemt seg for å legge ned og slakte flere tusen dyr før sommeren. Dramatisk, sier Nortura, som ifølge frykter kjøttmangel om få år.

– Dersom vi får en så stor nedslakting, vil det true matforsyningen av storfekjøtt de neste årene, sier Nortura-direktør Kjell S. Rakkenes til NTB.

Inntektssmell

Prognoser fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at bøndenes inntekter ligger an til å stupe med over 40.000 kroner i 2022.

Les også: Vil ha eget beredskapstillegg for bønder i Nord-Norge: – Maten er viktig for totalforsvaret

Frank Valø
Frank Valø

Tine Nerleirmo Sjøvoll og Sindre Sjøvoll jobber begge i 100 prosent utenfor gården. Han jobber i Forsvaret, mens kona jobber på den lokale bensinstasjonen.

Uten jobbene utenfor gården, ville det aldri gått rundt for paret, som også har to små barn.

– Det er ikke lenger harmoni mellom inntekter og utgifter på en gård. Med det kostnadsnivået som er i landbruket i dag, sitter du igjen med kroner null, sier Sindre.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

UTEGRIS: – Vi velger å ta dyrevelferd et steg lenger, og håper vi treffer godt i tida, med kortreist utegris, sier Tine Sjøvoll. Gården har inngått en avtale med en lokal kjøttforedlingsbedrift, som selger kjøttet.

Foto: Privat

Ifølge paret er årsaken til at de har berget seg er at de ikke har gått i det de beskriver som investeringsfella.

Heldigvis har vi ikke bygd noe nytt. Det gjør at vi kan ta ned produksjonen og fortsatt klare å håndtere gjelda vi har. Hadde vi satset på det som beskrives som «et framtidsrettet og rasjonelt opplegg», ville vi sittet med over 20 millioner i gjeld nå, sier paret.

Må røskes opp med rota

Sindre Sjøvoll mener at landbrukssystemet, slik det er innrettet i dag, er skakkjørt.

– Vi ser alle på prisene i butikkene at noen tjener penger. Men det er ikke oss. Systemet jobber ikke for bøndene. Vi kan ikke sette opp prisene på det vi produserer, det er regulert gjennom jordbruksavtalen med staten, sier Sindre Sjøvoll.

Tine Nerleirmo Sjøvoll og ektemannen Sindre Sjøvoll driver med utegris på Lillebakken gård i Hemnes kommune i Nordland.

TÅLER KULDE: Fra grisene er rundt 50–60 kilo kan grisene være ute, da tåler de kulden bedre. – Men det er viktig at de har ly og nok halm slik at de kan holde varmen, sier grisebonde Tine Tine Nerleirmo Sjøvoll.

Foto: Privat

Han mener landbruksminister Sandra Borch (Sp) må endevende systemet, og få det til å fungere for bøndene også. For det har aldri vært viktigere å holde norsk landbruk i live enn nå.

– Det må en krise til for at folk skal forstå hvor viktig norsk landbruk er. Nå er vi der. Men det spørs det om det ikke er for sent å snu. Kornbøndene sår ikke hvete, bønder slakter ned besetningene fordi de har ikke råd til kunstgjødsel.

Vi grisebønder ser at regninga for kraftfôr stiger for hver gang vi bestiller. Det vi trenger er et ordentlig jordbruksoppgjør. Sandra Borch kan bli landbruksministeren som reddet landbruket, men hun kan også bli landbruksministeren som la ned norsk landbruk. Nå er det helt opp til henne. Mange har allerede lagt ned, sier gårdbruker Sindre Sjøvoll.

Les også: Siste gårdsbesøk før jordbruksoppgjøret: – Blir min viktigste eksamen

Landbruks- og matminister Sandra Borch
Landbruks- og matminister Sandra Borch

Landbruks- og matminister Sandra Borch har kalt oppgjøret som starter denne uka for sin viktigste eksamen. Og at hun vil gjøre det hun kan for å bidra til økonomisk trygghet for norske bønder.

Borch vil ikke kommentere situasjonen til Tine og Sindre Sjøvoll spesielt, men sier til NRK at hun er godt kjent med den krevende situasjonen mange bønder står i – med en kraftig økning i kostnader på en rekke varer.

Dette blir et viktig tema under årets jordbruksforhandlinger. Nå avventer jeg jordbrukets krav på onsdag og staten skal komme med sitt tilbud i starten av mai. Så har jeg forventninger til at vi skal lande en avtale innen 17. mai, sier hun

Les også: Sp-ordfører: – Tilliten sprekker totalt om vi ikke leverer

Ordførar Stein Aam i Ørsta er letta dersom det viser seg at det no er den sakna polske kvinna Maja Herner som er funne
Ordførar Stein Aam i Ørsta er letta dersom det viser seg at det no er den sakna polske kvinna Maja Herner som er funne