Johanne mista halve ungdomsskolen – går ut av videregående med toppkarakterer

Flere tusen ungdommer går ut uten grunnskolepoeng, og skolevegring er et økende problem. Johanne Sletten (22) var én av dem.

Johanne Sletten.

Johanne Sletten (22) ønsker mer åpenhet om skolevegring.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

I 2015 var Johanne Sletten ferdig med ungdomsskolen.

Men i beste fall hadde hun fått med seg halve skolegangen, og gikk ut med manglende grunnskolepoeng.

Hun og 2.664 andre ungdommer det året.

– «Hva skal det bli av deg, Johanne», tenkte jeg. «Du som ikke klarer ungdomsskolen en gang».

Antall elever som går ut av norsk grunnskole uten grunnskolepoeng, øker jevnt og trutt, viser tall fra SSB.

Joanne var langt fra alene om å føle seg mislykket det året:

Usynlig sykdom, barnevern og skolevegring

Skolevegringen kom ikke ut av intet.

Det begynte for alvor på ungdomsskolen da Johanne, som til da hadde drevet aktivt med hest og fotball, begynte å få vondt i kroppen.

Ingen skjønte hvorfor. Legene kunne ikke hjelpe.

Mor Siv Torill Gjerløv Nilsen sukker når hun forteller legens forklaring:

– Legen gjentok det mange ganger: «Johanne, det er ikke rart du er sliten, du er jo så flink».

Det var noe annet. På grunn av smerter og utmattethet var hun mye borte fra skolen allerede i 8. klasse.

Videoen viser Johanne Sletten foran Ørnes ungdomsskole.

Johanne foran ungdomsskolen.

Synnøve Sundby Fallmyr

Men da sommeren nærmet seg, ble barnevernet helt plutselig tema i en foreldresamtale.

Læreren sa de var pliktige til å ta det opp på grunn av alt fraværet.

Hverken Siv Torill eller Johanne var forberedt på dette, og fikk sjokk begge to.

– Jeg ble sint og krenket. Det var feil ende å begynne i, sier hun til NRK.

Johanne hadde det jo helt fint hjemme, og rektor beklaget hendelsen i etterkant.

Barnevernet ble aldri koblet inn. Men skaden hadde allerede skjedd for 13-åringen.

I tillegg til fysiske smerter hun ikke visste hvor kom fra, redd for å få mer vondt, og midt i starten av puberteten, utviklet hun angst for å bli tatt av barnevernet.

– Den eneste erfaringen jeg hadde med dem, var at de henta en klassevenninne på skolen en gang.

Skolevegringen øker. Hun er mye borte. Dette varer i tre år.

– Hvordan vil du forklare skolevegring, hvordan var det for deg?

– For meg var det som om det var en fysisk betongvegg foran skolen. Jeg var livredd for å gå inn. Men det var jo ingenting jeg ville mer enn å gå på skolen.

Ørnes ungdomsskole.

Johanne har i beste fall fått med seg halvparten av undervisningen på Ørnes ungdomsskole.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Usynlig syk

Først da de byttet fastlege i 2018, fikk hun endelig en diagnose: Ehlers-Danlos syndrom.

En svært sjelden og arvelig sykdom hvor bindevevet mangler kollagen. Det fører til elastisk hud, leddskader, utmattethet og fysiske smerter.

– Jeg følte meg endelig sett og hørt. Det var deilig med erkjennelsen av at det faktisk var noe feil.

Etter nesten seks år med uforklarlige smerter, begynte det endelig å gå oppover.

Ehlers Danlos syndrom (EDS) er en arvelig og veldig sjelden sykdom. Her får du en kort forklaring på sykdommen.

Ehlers Danlos syndrom (EDS) er en arvelig og veldig sjelden sykdom. Her får du en kort forklaring:

Alle i Norge har rett til videregående opplæring.

Dermed kunne Johanne, til tross for manglende grunnskole, søke med særskilt grunnlag.

Hun får gode lærere på videregående i nabobygda Glomfjord, oppfølging fra BUP ambulant enhet (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Nav, og oppfølgingstjenesten i Meløy videregående skole.

Alle får mye skryt av både Johanne og mor Siv Torill.

– Det har betydd alt. Uten oppfølgingen hadde jeg nok ikke vært der jeg er nå.

Siv Torill Gjerløv Nilsen og Johanne Sletten.

Mor Siv Torill og Johanne takker alle hjelpetilbudene som kom etter hvert.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Går ut med toppkarakterer

Selv om hun har brukt seks år på videregående og vært innom flere linjer med varierende hell, ser hun endelig et stort lys i tunnelen.

22-åringen går snart ut med generell studiekompetanse, toppkarakterer og tilnærmet null fravær.

– Jeg er takknemlig og stolt. Nå trives jeg på skolen, og har ikke skolevegring lenger. Hadde noen fortalt meg dette i 9., hadde jeg ikke trodd på det.

Det ser ut som Johannes bønn er hørt allerede. Les svaret fra kunnskapsministeren lenger ned.

Johanne Sletten.

Nå er Johanne i innspurten med videregående opplæring. Planen er å studere i Bodø til høsten.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Tror det kunne vært unngått

Men Johanne tror at hvis hun hadde fått større forståelse for utfordringene på ungdomsskolen, og spesielt da hun begynte å utvikle skolevegring, kunne mange belastninger vært unngått.

– Jeg håper dette fører til mer oppmerksomhet rundt skolevegring. Det var ikke noe vi snakket om før. Selv hadde jeg trengt å lese dette.

Hun etterlyser bedre kommunikasjon mellom skolen, eleven og foreldre. Mer kunnskap om skolevegring, klare retningslinjer og mer tverrfaglig samarbeid.

– Hva skal du til høsten, da?

– Studere. Kanskje personalledelse. Jeg vil finne potensialet som ligger i andre.

Johanne Sletten.

Heldigvis har Johanne alltid hatt gode venner selv om hun var borte store deler av ungdomsskolen. Men mye av det faglige må hun ta igjen på egen hånd.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Handler dessverre litt om flaks

Anne-Mette Bredahl er psykologspesialist hos TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Anne-Mette Bredahl er psykologspesialist hos TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus.

Anne-Mette Bredahl er psykologspesialist hos TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus.

Foto: Paul G.R.Bowen

Det er dessverre ikke ukjent at de med lite synlig og lite kjente diagnoser kan slite med å bli forstått, skriver hun i en e-post til NRK.

Og at det å få en diagnose ofte hjelper.

Likevel tror hun Johanne har vært uheldig.

– Uansett om hun hadde fått konstatert en sjelden diagnose eller ei, skal skolen tilrettelegge for elever som sliter.

Men om norsk skole generelt er for dårlig til å tilrettelegge for elever som Johanne, synes hun er vanskelig å svare på.

– Vi opplever skoler som er flinke til å tilrettelegge, og skoler som er lite villige til å tilrettelegge.

Hun tror det dessverre handler litt om flaks; hvilke lærere man møter, og så videre.

Lovmessig har alle elever krav på nødvendig tilrettelegging.

– Det er veldig fint at temaet tas opp. Det er ingen tvil om at kommunikasjon og åpenhet mellom skole, hjem og elev er helt sentral for å legge til rette slik at også elever med sjeldne diagnoser trives best mulig i skolen, sier Bredahl.

Oppdateringer i ettertid: spesifisering om at det ikke går an å stryke i ungdomsskolen, men man går ut med det som heter manglende grunnskolepoeng/manglende vurdering i flere fag. Ungdomsretten sørger for at alle har rett til videregående opplæring. Man kan søke med særkilt grunnlag, som Johanne gjorde.

Hei, der!

Isak og jeg håper historien hans har inspirert deg på ett eller annet vis :) Skriv gjerne til meg hvis du har noe på hjertet, eller hvis du har forslag til andre mennesker jeg bør møte.

Jeg har for eksempel også fortalt om Sisilie (27) i Vesterålen; fisker, skipper og alenemor, og om gründer og kokk Astrid (28) i Steigen som lager bærekraftig mat på gamlemåten. Hun er også med i NRK-serien Kokkeliv.