Det var i etterkant av en pressekonferanse i New Delhi, India at president i IOC (Den internasjonale olympiske komité), Thomas Bach, ga uttrykk for sitt syn på e-sport.
I et intervju med nyhetsbyrået Ap sa at han ikke er sikker på om, eller når, e-sport kan inngå som en del av De olympiske leker.
I alle fall vil ikke det skje før man har fått fjernet all volden. Det begrunnet han med at «killer games» ikke er forenelig med lekens verdier.
– Vi kan ikke ha spill i OL som fremmer vold og diskriminering, sa Bach ifølge Ap.
Kritiserer e-sport for vold – har medalje i fekting selv
Kommentarene fra Bach kom samtidig som e-sport inngår i de såkalte Asialekene, en multisportkonkurranse for asiatiske utøvere som arrangeres hvert fjerde år.
Arrangementet omfatter over 50 ulike idretter, og e-sport inngår denne gang som en prøvegren. Om fire år kan aktiviteten bli medaljemessig likestilt med andre idretter når neste utgave arrangeres i Hangzhou, Kina.
Diskusjonen om e-sport, eller profesjonell gamling, kan inngå som gren i OL i fremtiden, har pågått en stund. Også i Norge går debatten om dette er idrett.
I juli ble det avholdt en egen e-sportskonferanse ved IOCs hovedkvarter i Lausanne i Sveits. Bach ble altså ikke overbevist her.
Han har selv en olympisk gullmedalje i fekting, men trekker et tydelig skille mellom «voldeligheten» i e-sport kontra andre kamp- og våpensporter som inngår i dagens leker.
– Selvfølgelig har hver kampsport sin opprinnelse i ekte kamp mellom mennesker. Men sport er det siviliserte uttrykket av dette. Hvis du har e-sportsspill som handler om å drepe noen, er ikke dette i tråd med våre olympiske verdier.
Norsk IOC-medlem: – Må ha et åpent sinn
E-sport er data- eller videospilling i konkurranseform. Store e-sportsspill er League of Legends, Dota2, Counter-Strike, StarCraft II og Hearthstone.
Også politikere tar til orde for å anerkjenne slike spill som idrett. Kulturminister Trine Skei Grande uttalte i sommer at hun følte seg trygg på at det «bare er et spørsmål om tid før e-sport også blir en del av de Olympiske lekene».
Det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen mener det vil være dumt å si at man ikke skal diskutere e-sport som gren i et mulig fremtidig OL-program.
– Dette er noe unge folk er opptatte av, og IOC må ha en åpen holdning i forhold til det. Samtidig utgjør innholdet i spillene en klar utfordring, sier Aasen til NRK.
– Man kan kanskje si at andre OL-grener, som boksing og kampsport, også har voldelige elementer i seg?
– Ja, og jeg ser at man kan trekke den parallellen. Dette må diskuteres, og hviler ikke bare på IOC. Dette er i høyeste grad en dialog som må gå begge veier, for å finne holdepunkter for et eventuelt samarbeid.
– Flere spill som ikke dreier seg om å utøve vold
Benedichte Haugaa Breistøl er grunnlegger av e-sportsklubben Celestial Gaming. Hun er skribent og holder foredrag om e-sport.
Hun påpeker at det finnes mange e-sportsspill som ikke kan karakteriseres som «voldsspill».
– Ta fotballspillet FIFA. Det er et spill uten blod. Du har kortspill og andre strategispill der vold er fraværende.
I helgen er Breistøl programleder for NRK når Sporten direktesender semifinalene og finalen i FaceIt Major London og skytespillet Counter-Strike (CS).
Selv et spill som handler om å plaffe ned motstanderen, bør ikke ekskluderes fra å kunne være et spill under OL-ringene, mener hun. Argumentet er at det er fiktiv vold.
– Som å skyte på blink
Og hun får støtte fra Jonas Alsaker Vikan, som er å anse som en legende i nettopp CS.
Han har ledet flere proffturneringer i organisasjonen ESL – verdens største arrangør innenfor dataspill, og jobber i dag i Adresseavisen.
Vikan peker på at man i OL har funnet en fredelig form for konkurranse i idretter som gjerne er inspirert av konflikter – som kasting av spyd, kuler, bryting, kampsport og så videre. En tilsvarende sammenligning kan gjøres for mange e-sportsspill.
– CS henter for eksempel inspirasjon fra politi/røver-scenarioer. Dette er et spill som kan sammenlignes med en form for skyting på blink. Hver spiller styrer sin avatar, og ferdighetsnivået avgjør om vedkommende er i stand til å ta ut andre utøveres avatarer slik at man vinner.
Flere praktiske utfordringer
En viktig utfordring for e-sporten er likevel mangel på struktur.
E-sport har vokst og vokst uten å bli samlet under en felles paraply. Det gir noen viktige praktiske utfordringer i OL-spørsmålet.
Hvordan sikrer man seg for eksempel mot doping? Eller at tekniske regler blir fulgt? Per i dag finnes det ikke et forbund som styrer den sterkt voksende sporten.
Benedichte Haugaa Breistøl sier det snart kan bli en endring på akkurat det.
– Det jobbes hardt fra fem-seks aktører for å få etablert et stort norsk e-sportsforbund. Et slikt forbund har vært nært forestående i flere år, og arbeidet blir forhåpentligvis snart å materialisere seg i noe konkret.
– Er det et ønske fra miljøet selv å kunne delta i et OL i fremtiden?
– Både ja og nei. Det vil være viktig for å få opp den allmenne aksepten for e-sport som et sportslig fenomen. Det er et stempel man gjerne ønsker.
Vurderer om e-sport skal bli tatt opp i Idrettsforbundet
I Norge pågår det en debatt om e-sport skal tas opp i Norges idrettsforbund (NIF).
Forrige helg ble temaet diskutert på et Nordisk idrettsmøte. NIF vil sammen med Danmark og Sverige vurdere e-sport sammen i tiden fremover, opplyser kommunikasjonsansvarlig Finn Aagaard i NIF i en e-post.
– Voldelige spill er blant de temaene som inngår rundt e-sportsdiskusjonen i idrettsstyret og NIF. Samtidig er det viktig å understreke at det også finnes spill som vanskelig kan karakteriseres som voldelige, som for eksempel FIFA.
– Her må vi derfor se på totaliteten i e-sport diskusjonen før idrettsstyret vil fatte en beslutning på dette, skriver Aasgard.