Ferdig med å teste utstyret på Mars. I dag starter leitingen etter liv

Roveren «Perseverance» er ferdig oppvarmet. Nå starter den årelange leitingen etter liv på Mars – med hjelp av en norskutviklet georadar.

Høyden Santa Cruz på Mars

HORISONTEN: Dette bildet er tatt fra «Perseverance» og viser den lille høyden Santa Cruz, 2,5 kilometer unna roveren.

Foto: Nasa

– Drømmen er å finne is eller vann i bakken. Målet for hele oppdraget er å finne interessante prøver som kan inneholde spor av tidlig liv, sier professor Svein-Erik Hamran, ved Universitetet i Oslo.

Det ubemannede kjøretøyet «Perseverance» ble sendt mot Mars for syv måneder siden. I februar landet romfartøyet med roveren om bord trygt på den røde planet.

Hamran kommer fra Fauske og Forsvarets forskningsinstitutt. Han har utviklet georadaren «Rimfax» som sitter bak på robotfartøyet.

Om bord har roveren en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.

Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

– Tiden etter landingen har vært brukt til å teste alt av utstyr på roveren, forteller Hamran.

Deriblant et lite helikopter og georadaren som nordlendingen selv har vært med å utvikle.

– Den ser ut til å fungere bra. Vi har beveget oss innenfor et området på 100 meter. Men vi kan se 10–15 meter ned i bakken. Vi kan se lagdelingen og tettheten i bakken. Det er veldig interessant, sier Hamran.

 Denne roveren, fartøyet som skal sendes ut i verdensrommet med kurs mot Mars i 202

MYE UTSTYR: Roveren «Perseverance» er utstyrt med masse forskjellig utstyr. Deriblant en georadaren Rimfax, utviklet av den norske forskeren Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Illustrasjon: NASA

Nå er testperioden over. Tirsdag starter «Perseverance» det virkelige arbeidet med å prøve å finne liv på Mars.

– Det er snakk om tidligere liv, forsteinet liv. Har det vært liv der, så er det rundt 4 milliarder år siden. Er det liv på Mars nå, er det nede i bakken og der finner ikke vi det, sier professor Hamran.

Svein Erik Hamran

«SNUDDE» DØGNET: Professor ved UiO, Svein-Erik Hamran, har jobbet lenge på marstid. Det har betydd jobbing på rare tidspunkt, i og med at døgnet på Mars er 40 minutter lengre enn på jorden. Nå har de gått over til å jobbe etter California-tid. Som for det meste betyr arbeid på ettermiddag og kveld.

Foto: UiO

Ikke den raskeste roveren i universet

Målet for «Perseverance» er å komme seg opp i det som kan være restene av en elv, noen kilometer sør for der roveren landet i februar.

– Vi studerer strukturer i bakken, for å se hvilke type terreng vi har landet på. Det er ikke i det området vi er i nå vi håper å finne liv. Sannsynligheten for det er nok størst i de sedimentere lagene i elvedeltaet vi sikter oss inn på, sier Hamran.

Men det tar tid å komme seg dit.

– Det kommer nok til å ta et halvt år før vi når elvedeltaet, sier han.

Roveren bruker nemlig god tid på ferden sin. Nå skal den bruke to dager for å komme seg til et nytt området hvor de skal utføre nye tester.

– I det området vi er i nå, skal vi være i to-tre måneder. I løpet av de første to årene på mars, regner vi med å kjøre kanskje 20 kilometer til sammen. Totalt i løpet av hele oppdraget, som skal ta åtte-ti år, regner vi med at vi skal kjøre til sammen mellom fire og fem mil, sier professoren.

Vann på Mars

SALTVANN: Tidligere har forskerne analysert noen smale bekkeløp-lignende fordypninger i planetens overflate. De er vel fem meter brede og opp mot hundre meter lange.

Understellet på «Perseverance» og helikopteret.

UNDERSIDEN AV VIDUNDERET: Slik ser «Perseverance» ut på undersiden. I midten ser du det lille helikopteret roveren er utstyrt med.

Vannfunn på Mars

MANGE BEKKER SMÅ: Dette bildet viser det som trolig er bekkeløp på Mars' overflate.

Helikopteret til «Perseverance»

HELIKOPTERET: Slik ser det lille helikopteret som er en del av utstyret på «Perseverance» ut.

Mars sett fra 10 meters høyde

MARS FRA HØYDEN: Slik ser området der roveren til Nasa står. Bildet er tatt med det lille helikopteret på «Perseverance».

Vanskelig å få levert prøvene

Underveis på den trege ferden skal roveren samle inn prøver og gjøre målinger hele veien. Nasa (National Aeronautics and Space Administration) og Esa (European Space Agency) er nå godt i gang med å planlegge hvordan de skal få hentet tilbake prøvene før «Perseverance».

For det er ikke bare enkelt å hente prøvene fra Mars heller.

Planleggingen er godt i gang. Den involverer en ny rover som skal sendes til mars for å samle inn prøvene fra «Perseverance». Disse skal så skytes ut i bane rundt Mars. En satellitt fra jorda skal så plukke opp prøvene og ta dem med til jorda igjen.

– Dette prosjektet kommer nok ikke til å starte før en gang mellom 2026 og 2028. Prøvene kommer ikke til å være tilbake på jorda før etter 2030, sier Svein-Erik Hamran.