Vellykket landing for Mars-roveren – nå skal norskutviklet georadar lete etter vann

Nå starter for alvor arbeidet med å finne spor etter liv på Mars. Fartøyet «Perseverance» landet trygt like før kl 22 på den røde planeten. Og Norge har mer enn en finger med i spillet.

Det første bildet fra Mars-roveren etter landing.

Det første bildet som Perserverance tok etter landingen, viste litt av overflaten på Mars på landingsstedet i Jezero-krateret.

Foto: NASA

0
dager
0
timer
0
minutter
0
sekunder

Torsdag kveld kl 21:47 entret Mars-roveren «Perseverance» atmosfæren på Mars.

Nedstigningen og landingen tok i alt sju minutter.

– Landing bekreftet! Perseverance er trygt på Mars-overflaten, klar til å begynne letingen etter forhistorisk liv, sa Nasas Swati Mohan da de første signalene kom fram.

Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.

Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.

Det ett tonn tunge kjøretøyet ble skutt opp i et romfartøy fra Kennedy Space Center i Florida for sju måneder siden.

Forskerne i Nasas kontrollrom i Pasadena kunne slippe jubelen løs etter meldingen om en vellykket landing på Mars kom torsdag.

Forskerne i Nasas kontrollrom i Pasadena kunne slippe jubelen løs etter meldingen om en vellykket landing på Mars kom torsdag.

Foto: Bill Ingalls / AP

Hjemme i Norge har en professor fulgt mer spent med enn de fleste.

– Nå er jeg veldig lettet. Personlig betyr dette mye. Jeg har brukt en stor del av livet mitt til å bygge dette, sier Svein-Erik Hamran.

Nordlendingen har nemlig ledet utviklingen av georadaren «Rimfax», som sitter bak på den ett tonn tunge roveren.

– På en skala fra én til ti blir det en klar tier i dag, sier Hamran.

Hamran skal har fulgt det hele fra et nykonstruert operasjonssenter.

Om bord har roveren en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.

Om bord har roveren en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.

Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Undersøker bakken

Hovedoppdraget til «Perseverance» er å finne mulig liv og samle inn prøver til prosjektet «Mars Sample Return».

Der spiller radaren en viktig rolle.

Mars-landing

UiO-professor Svein-Erik Hamran har ledet arbeidet med georadaren «Rimfax».

Foto: NRK

– Når man skal ta prøver etter mulig liv er det litt som å lete etter nåla i høystaken. Man må kjenne geologien og vite hvilke lag som er mest interessante å ta prøver fra. «Rimfax» skal se ned i bakken og avbilde undergrunnen under roveren, sier Hamran.

«Rimfax» slås på etter fire dager. Målingene med radaren starter trolig to uker etter landingen.

Den skal se ned i berggrunnen og lete etter spor etter vannet som en gang fløt på overflaten.

 Denne roveren, fartøyet som skal sendes ut i verdensrommet med kurs mot Mars i 202

Over tusen personer har vært med på å utvikle roveren. Norske Svein-Erik Hamran har ledet arbeidet med georadaren «Rimfax».

Illustrasjon: NASA

Skal finne spor etter liv

«Perseverance» landet i et krater der det tidligere har vært en innsjø.

I krateret har det dannet seg et elvedelta i flere lag. Det er her radaren «Rimfax» skal undersøke grunnen.

Det var trolig vann på Mars for 4 milliarder år siden, men de siste 3,8-3,9 milliarder årene har vår naboplanet vært en tørr og kald steinørken.

Så hvilke spor etter liv er det mulig å finne? Hamran trekker blant annet fram det som kalles stromatolitter.

Dette er små strukturer eller algematter som ligger lagvis på overflaten. Disse regnes som det tidligste livet som er funnet på jorda og er 3,5 milliarder år gamle.

– På Mars er det tilsvarende liv man ser etter. Stromatolittene blir sakte begravd under sand og blir til slutt forsteinet, sier Hamran.

Torsdag kveld klokken 21.45 lander Perseverance-Roveren på Mars. For første gang i historien skal man grave under overflaten på Mars og hente hjem prøver som skal analyseres. Men det er mye som må klaffe for at alt skal gå etter planen.

For første gang i historien skal man grave under overflaten på Mars og hente hjem prøver som skal analyseres. Men det er mye som må klaffe for at alt skal gå etter planen.

Skal prøve å fly helikopter

Hamran er ikke den eneste nordmannen som er involvert i prosjektet. For Nasa skal ikke bare lete etter liv. De skal også teste ut teknologi for mennesker på Mars.

«Perseverance» har for eksempel med seg et helikopteret «Ingenuity».

– Målet er rett og slett å fly et helikopter på Mars. Ved å demonstrere så åpne muligheter for at det er mulig å bruke denne typen teknologi på Mars, sier Håvard Fjær Grip.

Han har jobbet med prosjektet siden han startet i Nasa Jet Propulsion Lab for åtte år siden. Grip er en av dem som skal fjernstyre helikopteret fra jorden.

– Vi må forvente det uforventede. Hvis alt går som planlagt, så er jo saken grei. Vi vet hva vi skal gjøre, men det som er utfordrende er å kunne reagere på det vi ikke kan forutse.

SPENT: Håvard Fjær Grip frå Noreg har vore leiande i utviklinga av minihelikopteret til NASA som om sju månadar skal prøve å fly på Mars. Her viser han fram modellen av helikopteret som har han heime i stova. Han seier det kriblar i magen.

Norske Håvard Fjær Grip har vært ledende i utviklingen av minihelikopteret «Ingenuity». Her viser han frem modellen av helikopteret som har han hjemme.

Foto: Privat

Samtidig som roveren gjøres klar til å kjøre, skal Grip lete etter sted helikopteret kan fly ut fra. Dette kan ta opp mot en måned.

– Når roveren er klar til å kunne kjøre, så kommer vi til å lete litt mer etter den passende plassen. Så slipper vi av helikopteret og først da har tiden kommet for å fly.

De har forsøkte å etterligne forholdene på Mars under tester på jorda, men helt litt blir det ikke.

Slik kan de se ut når roveren lander torsdag. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech.

Slik kan det se ut når roveren lander torsdag. Illustrasjon: Nasa/JPL-Caltech.

I dag er han spent.

– Ja, det er jeg. Det blir action nå.

Om bord har roveren en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.

Om bord har roveren en norskutviklet georadar som skal se på forholdene under bakken.

Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Skal analysere funn

Det er den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa som står bak Mars-ekspedisjonen. Men Norge blir en viktig brikke når funnene skal analyseres.

Svein-Erik Hamran skal lede arbeidet med å behandle og analysere de vitenskapelige dataene «Perseverance» henter inn.

Teamet i Oslo vil ha løpende kontakt med Nasa JPL i California, som sender opp kommandoer til robotfartøyet.

Armen på roveren har instrumenter som kan analysere karbonstrukturer og se hvilke molekyler, strukturer og mineraler som er i bakken på Mars.

– Disse dataene kommer med en gang. Så vil roveren samle inn de mest lovende funnene og sende de til jorda for mer analyse, har Hamran tidligere sagt til NRK.

Ta på bildet, dra eller trykk for å studere 3D-modellen av «Perseverance».

Blir værende på Mars

Akkurat dette arbeidet ligger flere år fram i tid. «Perseverance» skal ikke tilbake til jorda, men kjøre rundt på Mars de neste 8-10 årene og samle inn prøver.

For å klare det må det plutonium til.

– Den har plutonium som koker varme til elementer som konverterer det til strøm. Den strømmen lader batteri om bord på roveren. Det er kjernefysisk energi, sier Hamran.

I 2026 skytes et annet fartøy opp og det er dette som skal samle inn prøverørene og returnere de til jorda.

En Atlas V 541-rakett ble torsdag sendt til Mars.

I juli 2020 ble roveren skutt opp i en Atlas V 541-rakett fra Kennedy Space Center i Florida.

Fikk du med deg disse?