Vellykket landing for Mars-roveren – nå skal norskutviklet georadar lete etter vann

Torsdag kveld kl 21:47 entret Mars-roveren «Perseverance» atmosfæren på Mars.

Nedstigningen og landingen tok i alt sju minutter.

– Landing bekreftet! Perseverance er trygt på Mars-overflaten, klar til å begynne letingen etter forhistorisk liv, sa Nasas Swati Mohan da de første signalene kom fram.

Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.

Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.

Det ett tonn tunge kjøretøyet ble skutt opp i et romfartøy fra Kennedy Space Center i Florida for sju måneder siden.

Hjemme i Norge har en professor fulgt mer spent med enn de fleste.

– Nå er jeg veldig lettet. Personlig betyr dette mye. Jeg har brukt en stor del av livet mitt til å bygge dette, sier Svein-Erik Hamran.

Nordlendingen har nemlig ledet utviklingen av georadaren «Rimfax», som sitter bak på den ett tonn tunge roveren.

– På en skala fra én til ti blir det en klar tier i dag, sier Hamran.

Hamran skal har fulgt det hele fra et nykonstruert operasjonssenter.

Undersøker bakken

Hovedoppdraget til «Perseverance» er å finne mulig liv og samle inn prøver til prosjektet «Mars Sample Return».

Der spiller radaren en viktig rolle.

– Når man skal ta prøver etter mulig liv er det litt som å lete etter nåla i høystaken. Man må kjenne geologien og vite hvilke lag som er mest interessante å ta prøver fra. «Rimfax» skal se ned i bakken og avbilde undergrunnen under roveren, sier Hamran.

«Rimfax» slås på etter fire dager. Målingene med radaren starter trolig to uker etter landingen.

Den skal se ned i berggrunnen og lete etter spor etter vannet som en gang fløt på overflaten.

Skal finne spor etter liv

«Perseverance» landet i et krater der det tidligere har vært en innsjø.

I krateret har det dannet seg et elvedelta i flere lag. Det er her radaren «Rimfax» skal undersøke grunnen.

Det var trolig vann på Mars for 4 milliarder år siden, men de siste 3,8-3,9 milliarder årene har vår naboplanet vært en tørr og kald steinørken.

Så hvilke spor etter liv er det mulig å finne? Hamran trekker blant annet fram det som kalles stromatolitter.

Dette er små strukturer eller algematter som ligger lagvis på overflaten. Disse regnes som det tidligste livet som er funnet på jorda og er 3,5 milliarder år gamle.

– På Mars er det tilsvarende liv man ser etter. Stromatolittene blir sakte begravd under sand og blir til slutt forsteinet, sier Hamran.

• Les også: Nasa har funnet spor av flytende vann på Mars

Skal prøve å fly helikopter

Hamran er ikke den eneste nordmannen som er involvert i prosjektet. For Nasa skal ikke bare lete etter liv. De skal også teste ut teknologi for mennesker på Mars.

«Perseverance» har for eksempel med seg et helikopteret «Ingenuity».

– Målet er rett og slett å fly et helikopter på Mars. Ved å demonstrere så åpne muligheter for at det er mulig å bruke denne typen teknologi på Mars, sier Håvard Fjær Grip.

Han har jobbet med prosjektet siden han startet i Nasa Jet Propulsion Lab for åtte år siden. Grip er en av dem som skal fjernstyre helikopteret fra jorden.

– Vi må forvente det uforventede. Hvis alt går som planlagt, så er jo saken grei. Vi vet hva vi skal gjøre, men det som er utfordrende er å kunne reagere på det vi ikke kan forutse.

• Les også: Nordmann skal styre det første flygande fartøyet på Mars

Samtidig som roveren gjøres klar til å kjøre, skal Grip lete etter sted helikopteret kan fly ut fra. Dette kan ta opp mot en måned.

– Når roveren er klar til å kunne kjøre, så kommer vi til å lete litt mer etter den passende plassen. Så slipper vi av helikopteret og først da har tiden kommet for å fly.

De har forsøkte å etterligne forholdene på Mars under tester på jorda, men helt litt blir det ikke.

I dag er han spent.

– Ja, det er jeg. Det blir action nå.

Skal analysere funn

Det er den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa som står bak Mars-ekspedisjonen. Men Norge blir en viktig brikke når funnene skal analyseres.

Svein-Erik Hamran skal lede arbeidet med å behandle og analysere de vitenskapelige dataene «Perseverance» henter inn.

Teamet i Oslo vil ha løpende kontakt med Nasa JPL i California, som sender opp kommandoer til robotfartøyet.

Armen på roveren har instrumenter som kan analysere karbonstrukturer og se hvilke molekyler, strukturer og mineraler som er i bakken på Mars.

– Disse dataene kommer med en gang. Så vil roveren samle inn de mest lovende funnene og sende de til jorda for mer analyse, har Hamran tidligere sagt til NRK.

Blir værende på Mars

Akkurat dette arbeidet ligger flere år fram i tid. «Perseverance» skal ikke tilbake til jorda, men kjøre rundt på Mars de neste 8-10 årene og samle inn prøver.

For å klare det må det plutonium til.

– Den har plutonium som koker varme til elementer som konverterer det til strøm. Den strømmen lader batteri om bord på roveren. Det er kjernefysisk energi, sier Hamran.

I 2026 skytes et annet fartøy opp og det er dette som skal samle inn prøverørene og returnere de til jorda.