Når dette fartøyet lander på Mars, er Svein-Eriks radar om bord

Finnes det liv på Mars? Den norske georadaren Rimfax skal om en drøy måned delta i jakten på hemmeligheten til den røde planeten.

Mars rover Perseverance

DEN RØDE PLANETEN: NASAs nye Mars-rover heter Perseverance (Utholdenhet) og har georadaren Rimfax fra Norge. Radaren befinner seg bak på radaren.

Foto: NASA

17. juli skal roveren med navnet «Perseverance», skytes opp til Mars fra Kennedy Space Center i Florida.

Bak på det ett tonn tunge robotfartøyet sitter georadaren «Rimfax» – utviklet av den norske forskeren Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Egentlig skulle han til Florida for å være til stede under oppskytingen, men turen er korona-avlyst. Spenningen er likevel stor, en drøy måned før oppskyting.

– Oppskytingen blir svært spennende. Men det er enda større spenning knyttet til landingen i februar 2021, sier Hamran, som opprinnelig kommer fra Fauske.

Hamran, som har en doktorgrad i georadar, sier dette er det mest spennende han har vært med på hittil i karrieren.

At det ble akkurat hans radar som ble plukket ut tror Hamran handler om at han har vært med på å utvikle en europeisk roveren, som skal skytes opp til Mars om to år.

– Vi har jobbet i seks år med radaren. Det er et stort øyeblikk når den endelig er klart til oppskyting.

Vindu på tre uker

 Denne roveren, fartøyet som skal sendes ut i verdensrommet med kurs mot Mars i 202

SNART PÅ TUR: Den norske georadaren Rimfax består av en antenne og en gullbelagt boks. (fremst på bildet i gult) Den inneholder teknologi som gjør det mulig å avsløre den røde planets hemmelighet.

Foto: NASA

Vinduet for oppskytning er på tre uker, og det er mye som står på spill. Hvis været er dårlig må oppskytingen avlyses. Da kan det i verste fall gå to år til neste gang det blir optimale forhold for oppskyting.

Det handler om at Mars og jorda er ekstra nære hverandre i dette tidsvinduet, forklarer Hamran.

Jorda bruker ett år på å gå rundt sola. Mars bruker to. Nå er jorda og Mars på samme side av sola. Om ett år er Mars på andre side av sola, mens jorda er hvor den er nå.

– Først om to år igjen kommer Mars og jorda til å være på samme sted igjen. Alt dette betyr at det går mye raskere å fly til Mars – bare sju måneder, sier Hamran.

Den femte i rekken

Nasas robotkjøretøy Curiosity på Mars

LANDET I 2012: Den nye roveren er er bygd etter samme lest som «Curiosity» (bildet), roveren som landet på den røde planeten i 2012.

Foto: Nasa / Reuters

Mars 2020-utgaven er den femte i rekken av slike rovere, og den mest avanserte, forteller Hamran.

– For første gang i historien skal et fartøy som sendes til Mars hente hjem prøver av jordsmonnet slik at vi kan analysere funnene.

Radaren består av en antenne og en gullbelagt boks. Den skal analysere geologien som roveren skal kjøre igjennom, og se på geostrukturer under bakkenivå.

Tidligere ekspedisjoner har funnet spor av flytende vann på Mars.

– Det mest interessante denne gang er å ta prøver i områder hvor det har vært vann. Det er disse områdene georadaren skal lete etter, forteller Hamran.

Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt leder byggingen og forskningen med georadaren RIMFAX som skal til Mars.

Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt leder byggingen og forskningen med georadaren RIMFAX som skal til Mars.

Foto: FFI

Blant annet unders man å undersøke om vannivået var nok til at det kan ha vært liv på Mars. Mineralsammensetning kan også si noe om det finnes biologiske eller bakterielle spor i jordsmonnet.

Det er den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA som står bak Mars-ekspedisjonen. Men Norge bli en viktig brikke når funnene skal analyseres.

Hamran skal også lede arbeidet med å behandle og analysere de vitenskapelige dataene «Perseverance» henter inn.

Ved Universitetet i Oslo skal det bygges et senter hvor radaren skal opereres fra.

Teamet i Oslo vil ha løpende kontakt med NASAs Jet Propulsion Lab (JPL) i California, som sender opp kommandoer til robotfartøyet.

Armen på roveren har instrumenter som kan analysere karbonstrukturer og se hvilke molekyler, strukturer og mineraler som er i bakken på Mars.

– Disse dataene kommer med en gang. Så vil roveren samle inn de mest lovende funnene og sende de til jorda for mer analyse.

Prøvene tilbake i 2028

Vann på Mars

SALTVANN: Tidligere har forskerne analysert noen smale bekkeløp-lignende fordypninger i planetens overflate. De er vel fem meter brede og opp mot hundre meter lange.

Foto: NASA / Reuters

De prøvene vil ikke forskerne se snurten av før i 2028. «Perseverance» skal nemlig ikke tilbake til jorda.

– Den neste roveren som skytes opp i 2026 har en rover med en rakett som kan skytes opp i bane over Mars. Den skal kjøre rundt og hente disse jord-, stein og sandprøvene Preseverance» har lagt fra seg, forteller fagsjef Marianne Vinje Tantillo ved Norsk romsenter.

ikke snakk om intelligent liv eller intelligent liv det er snakk om, men mer bakterier, moselignende eller belegg.

Når prøvene er samlet opp kjører roveren til en plattform. Derfra skytes en kule med prøvene opp i været. En sonde skal hente den tilbake til jorda.

Det vil bli 2028–30 før jordprøvene er tilbake i trygge forhold på landjorda.

Det er nemlig viktig at kula ikke har med seg potensielt skumle bakterier fra verdensrommet. Det kan høres ut som starten på en skrekkfilm, men Tantillo forsikrer om at det ikke handler om intelligent liv.

– Men man kan se for seg at det kan være farlig å ta prøver tilbake til jorda. Derfor vil disse prøvene fra de hentes på Mars-overflaten puttes inn i stadig nye kapsler etterhvert som de sendes gjennom verdensrommet.

Når den lander, vil også den håndteres veldig forsiktig før den skal inn i helt hermetisk lukkede laboratorier, forsikrer hun.

Den røde planeten Mars

MARS: 56 millioner kilometer unna svever en planet med høye fjell og dype daler. Lufttrykket er så lavt av alt vann koker bort. Men en gang i tiden fantes det store hav der, og kanskje dekket de så mye som en tredel av planetens overflate.

Foto: NASA / AFP
Vannfunn på Mars

MANGE BEKKER SMÅ: Dette bildet viser det som trolig er bekkeløp på Mars' overflate.

Foto: NASA / Reuters