Behandlingen varer i to dager, fra 15.–16. september i Oslo.
Nå skal Høyesterett ta stilling til om Sametinget får være part i ankesaken mellom søstrene fra Tysfjord og Narvik kommune.
To søstre med samisk opphav krever 16 millioner kroner i erstatning fra daværende Tysfjord kommune (nå Narvik kommune).
De mener kommunen har sviktet dem i en oppvekst preget av vold og overgrep.
– Først og fremst dreier saken seg om samiske barns rett til å beskyttes mot vold og overgrep. I tillegg til deres mulighet for å få bistand i rettssalen fra Sametinget.
Det sier Sametingpresident Aili Keskitalo til NRK i dag utenfor Høyesterett.
Siden november 2018 har søstrene, som nå er i 30-årene, jobbet for å få erstatning av kommunen.
De har tidligere tapt, men anket, og i mars 2020 ble det klart at Høyesterett har sagt seg villig til å behandle saken.
Sametingspresident: – Som David mot Goliat
– Det har vært en spesiell dag, sier president Keskitalo.
I dag har søstrenes advokat Sicilie Kristin Kanebog lagt frem argumentene for at Sametinget skal være partshjelp.
President Keskitalo mener det hele minner om David mot Goliat.
– To overgrepsofre forsøker å stille kommunen de vokste opp i til ansvar. Det er to stykker mot en kommune med hele sitt apparat og ressurser. Dette synes ikke Sametinget er rettferdig. Derfor ønsker vi å bistå som partshjelp i denne saken, sier hun.
Narviks advokat mener Sametinget ikke kan være partshjelp
Narvik kommunes advokat Roald Angell skal legge frem sine argumenter i morgen.
Han mener at Sametinget ikke oppfyller vilkårene for å være partshjelp for søstrene.
– Sametinget som representativt organ er først og fremst et folkevalgt organ. Vilkårene for å være part i en rettsprosess er ikke oppfylte, sier Angell.
Med det mener han at Sametinget som en del av den norske stat ikke kan være meningsbærende part.
– Men hvis ikke søstrene kan få hjelp fra Sametinget, hva er alternativet?
– Da bør de argumentere for Stortinget om at loven om hvem som kan være partshjelp bør endres.
Han forstår søstrenes ønske om hjelp fra Sametinget.
– Men hvis dette hadde vært Sametingets intensjon, burde de også begrenset seg til det. I stedet har de endret saken fra å dreie seg om de to søstrene til å dreie seg om alle lulesamiske barn som har vokst opp i kommunen fra 60-tallet og til i dag som har vært utsatt for omsorgssvikt, sier Angell.
Søstrenes advokat: – Med Sametinget stiller de likt i møte med kommunen
Sicilie Kristin Kanebog er advokat og opptrer som prosessfullmektig i søksmålet mot Narvik kommune.
Hun sier til NRK at det er veldig viktig for søstrene at Sametinget får stille som partshjelp.
– Det er et uendelig skjevt styrkeforhold når man som privatperson skal saksøke en kommune med sitt store system. Søstrene på sin side er prisgitte bistand fra advokater som er villige til å ta saken på dugnad, sier Kanebog.
Hun mener de stiller med like vilkår i møte med Narvik kommune dersom de får Sametinget på sin side.
– Da er det to offentlige instanser som møtes. De vil også få hjelp fra Sametinget til å uttrykke hvordan det har vært å vokse opp som same i en kommune som ikke har ivaretatt deres interesser, sier Kanebog.
I morgen skal Angell forklare hvorfor han mener Sametinget ikke bør hjelpe søstrene.
Deretter er det opp til Høyesterett å vurdere om Sametinget blir en del av rettsprosessen eller ikke.
Hvor lang tid det vil ta, er uvisst. Men den gjennomsnittlige behandlingstiden i Høyesterett er på ca. én måned.
Ankesaken for lagmannsretten er stanset i påvente av Høyesteretts beslutning.
Les alle våre saker om Tysfjord-søstrenes søksmål:
- Kommunen mistenkte overgrep, men søstrene ble likevel flyttet hjem igjen
- Søstre saksøker Tysfjord for 16 millioner
- – Overgrepene startet da jeg var i 4-årsalderen
- Tysfjord-søstre forsøkte å unngå rettssak, men brevet deres ble liggende ubesvart i ti måneder
- Tapte saken mot Tysfjord-kommune: – Vi er fryktelig skuffet, fortvilet og sinte
- Tysfjord-søstre anker – advokatfirmaet villig til å ta regningen
- Høyesterett sier ja til å vurdere Tysfjord-sak