Hercules-rapporten: – Havaristedet var det verst tenkelige i hele Sverige

I dag står Kebnekaise igjen som en monumental gravstøtte over de fem norske offiserene som mistet livet i den skjebnesvangre ulykken. I ett år og sju måneder har etterlatte og kolleger ventet på den endelige konklusjonen fra Havarikommisjonen.

Prislapp: 11 millioner

Arbeidet med rapporten har kostet svenske skattebetalere 11 millioner kroner, og det er unikt i svensk sammenheng, ifølge den svenske utredningslederen Agne Widholm.

– Havaristedet var den verst tenkelige i hele Sverige. Få steder ligger mer utilgjengelig enn nettopp Kebnekaise. Redningsoppdraget var risikofylt. Det er farlig å oppholde seg på isbreene i dette området. Mannskaper fra den svenske jegerbataljonen hang i tau for å lete etter vrakdeler, og det var mellom 600–800 meter rett ned, sier Widholm

Klokka 10 dag på Radisson-hotellet SkyCity ved Arlanda lufthavn legger han og kommisjonen fram hele hendelsesforløpet og konklusjonen. I tillegg kommer Havarikommisjonen til å anbefale flere endringer i regelverk og rutiner.

– Det er en omfattende rapport. Og den er tydelig på hva som er ulykkesårsaken, sier han til NRK.no.

Sivile søksmål?

Vil det være grunn for de etterlatte å fremme sivile søksmål etter at ansvaret for ulykken blir fordelt?

– Det kommer jeg til å kommentere under framleggingen, sier Widholm til NRK.no.

Flyet ingen trodde kunne styrte

15. mars i fjor forsvant det militære Hercules-flyet «Siv» på radaren over Nord-Sverige. To dager senere var tragedien et faktum. Flyet som ingen trodde kunne styrte endte sin skjebne i Sveriges høyeste fjell.

På en isbre øst for Kebnekaise blir de første vrakdelene funnet fredag ettermiddag.

– De første delene jeg så var skumgummibiter og borrelåsbånd. Deretter så vi flere vrakdeler. Alt luktet sterkt av parafin. Da forsto vi at det var alvor. Ingen kunne overleve noe slikt, sier den lokale reineieren Erik Sarri, som bisto det norske Forsvaret i leteaksjonen.

(artikkelen fortsetter under)

Lørdag er været betraktelig bedre, og omfanget av ulykken blir klart for letemannskapene.

I ei kløft under Sveriges høyeste fjell finner de restene av «Siv» knust i mange deler. Langs de stupbratte fjellsidene ligger små vrakdeler spredt over massivet.

Tungt for kollegene

Først lørdag ettermiddag blir de fem norske offiserene bekreftet omkommet, og redningsaksjonen avsluttes. Det har nå gått over to døgn siden flyet forsvant.

– Det er en tung sorg og du kjenner på mange følelser. Jeg går forbi kontorene til mine kolleger som nå er borte. Det gjør vondt, fortalte skvadronsjef Bård Vereide ved 335 skvadronen til NRK noen dager etter ulykken.

• Les også: – Ikke enkeltindividers feil
• Les også: Her leter de etter vrakdeler 2000 meter over havet

Det møysommelige arbeidet med å finne årsaken til ulykken ledes den første tiden fra Kiruna. Vrakdelene fra fjellet fraktes til en hangar på flyplassen hvor de blir analysert. Fram til midten av april er 20 prosent av flyvraket funnet.

Finner ikke svarte bokser

Men fortsatt mangler den viktige informasjonen fra ferdsskriver og taleregistrator, som skal avdekke hvilke vurderinger mannskapet gjorde.

Hvorfor tapte «Siv» så mye høyde? Ifølge planen skulle «Siv» hatt en marsjhøyde på 4000 meter. Like før flyet ble borte på radaren hadde det en høyde på kun 2200 meter.

Hadde flyet lagt seg 70 meter høyere, ville det gått klar av fjellryggen. I havarikommisjonens foreløpige rapport fra mai i fjor kom det fram at Hercules-flyet noen minutter før ulykken hadde fått beskjed fra flytårnet i Kiruna om å fly lavere enn toppen av Kebnekaise.

Hvordan denne beskjeden ble gitt, og akseptert av piloten, vil sluttrapporten gi svar på.

Visste ikke at de var på kollisjonskurs

Besetningen fikk aldri noe forvarsel om at de var i ferd med å kollidere, og sendte aldri noen nødsignal om at noe var feil med flyet, som beskrives som et av verdens sikreste flymodeller.

Farlig turbulens

En teori som spilles inn til Havarikommisjonen er værforholdene. På ulykkesdagen ble det sendt ut advarsler fra både norsk og svensk side om farlig turbulens og såkalte lebølger i ulykkesområdet.

Fra USA er det kjent at slike kraftige vertikalhastigheter kan presse ned store fly. Når ulykken skjer er det i tillegg full storm.

– Feilvurderinger og dårlig flygeledelse

Først 12. august blir de svarte boksene endelig funnet. Ut fra innholdet finner Havarikommisjonen ut at pilot og flygeleder diskuterer høyden de trenger.

– Havarikommisjonen konstaterer at de ikke har forstått faren mens de blant annet diskuterer høyden på Kebnekaise, skriver den svenske avisen Nordbotten-Kuriren.

I august i år offentliggjør avisen deler av en hemmeligstemplede høringsrapport. Her slås det videre fast at mannskapets feilvurderinger og utilfredsstillende flygeledelse er noen av årsakene til hvorfor det gikk galt 15. mars 2012.

– Ikke enkeltindividers feil

Havarikommisjonen mener at ingen enkeltpersoner kan klandres for ulykken – det er system og rutiner som ikke har vært tilfredsstillende.

Både det norske Luftforsvaret og det svenske luftfartsverket får kritikk i den svenske rapport ifølge Norrbottens-Kuriren.

Varslingssystemet om bord i flyet som sier fra dersom flyet kommer for nær bakken var slått av. Resultatet var at besetningen ikke fikk noe varsel om at flyet var i ferd med å treffe bakken. I stedet lyste en lampe for å indikere at varslingssystemet var av.

• Les også: Kebnekaise-rapporten har kostet 11 millioner
• Les også: – Luftforsvaret får kritikk for dårlige rutiner
• Les også: Svensk avis: – Mannskapet feilvurderte

I rapporten står det at kommentarer om bord i flyet tyder på at signalet ble feiltolket. Avisen skriver også at mannskapet og flygelederne i Stockholm og Kiruna ikke fullt ut har forstått hverandres intensjoner.

Hvordan alt dette kunne skje, hvilket ansvar flygeledelsen hadde, hvilke avgjørelser besetningen gjorde og hvordan en liknende ulykke skal skje igjen er spørsmålet havarikommisjonen skal svare på i dag.