Hopp til innhold

Svensk avis: – Mannskapet feilvurderte

Mannskapets feilvurderinger og for dårlig flygeledelse var noen av årsakene til Hercules-ulykken i mars i fjor. Havarikommisjonen mener ingen enkeltpersoner kan klandres.

Leteaksjon etter Hercules-flyet Siv, i Kebnekaise-området, Nord-Sverige.

Alle de fem om bord mistet livet da ett av det norske Forsvarets Hercules-fly styrtet i Kebnekaisemassivet torsdag 15. mars i fjor.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets forum. / Forsvarets Forum

Både det norske Luftforsvaret og det svenske luftfartsverket får kritikk i den svenske havarikommisjonens rapport, som er hemmeligstemplet, skriver Norrbottens-Kuriren.

Video Utredningsleder Agne Widholm i den svenske havarikommisjonen i Kiruna

Utredningsleder Agne Widholm vil ikke kommentere opplysningene i Norrbottens-Kuriren.

Foto: Nyhetsspiller

I tillegg til feilvurderinger og en flygeledelse som kunne vært bedre, presiseres det at de involverte jobbet med den kunnskapen de hadde og med instrumenter som kunne feiltolkes.

– Det er disse svakheten og ikke enkeltindividers feil som anses å være den grunnleggende årsaken til ulykken, heter det i rapporten.

– Vil ikke kommentere

Utredningsleder Agne Widholm i den svenske havarikommisjonen vil ikke kommentere det avisen skriver.

– Dette er en konfidensiell rapport. Vi vil ikke kommentere innholdet på nåværende tidspunkt, sier han.

Alle de fem om bord mistet livet da ett av det norske Forsvarets Hercules-fly styrtet i Kebnekaisemassivet torsdag 15. mars i fjor. Den endelige rapporten er ventet i slutten av september.

På militærøvelse

Det norske flyet deltok i militærøvelsen Cold Response. Flyet tok av fra Evenes, og var på vei til Kiruna. Minutter før krasjen bestemmer mannskapet seg for å foreta en visuell innflyging. Sikten er dårlig.

Ut fra innholdet i de svarte boksene har havarikommisjonen funnet ut at pilot og flygeleder diskuterer høyden de trenger. Havarikommisjonen konstaterer at de ikke har forstått faren mens de blant annet diskuterer høyden på Kebnekaise, skriver den svenske avisen.

En annen pilot har senere uttalt at det på en tilsvarende flyvning ble høyden satt etter det høyeste punkt på Kebnekaise, og deretter satt til 2000 fot.

– Varslingssystemet var skrudd av

Det pekes også på at varslingssystemet som sier fra dersom flyet kommer for nær bakken, var skrudd av og at Luftforsvaret ikke hadde begrensninger i hvordan denne innstillingen skulle brukes.

Resultatet var at besetningen ikke fikk noe varsel om at flyet var i ferd med å treffe bakken. I stedet lyste en lampe for å indikere at varslingssystemet var av.

I rapporten står det at kommentarer om bord i flyet tyder på at signalet ble feiltolket. Det heter også at mannskapet og flygelederne i Stockholm og Kiruna ikke fullt ut har forstått hverandres intensjoner.

Forsvaret vil ikke kommentere

I likhet med Widholm vil heller ikke det norske Forsvaret kommentere opplysningene den svenske avisen bringer, med henvisning til at det ikke er den endelige rapporten som omtales.

– Vi får opplyst fra havarikommisjonen at arbeidet med rapporten ennå ikke er avsluttet. Vi vil derfor vente til den er helt ferdigstilt, men da vil vi selvfølgelig forholde oss til den og lære av den, sier presse- og informasjonssjef, kaptein Brynjar Stordal, til NTB.

– Forsvaret synes det er svært uheldig at den uferdige rapporten har lekket. De siste høringsinnspillene ble ferdig først sist fredag, så det kan fortsatt bli endringer i den endelige versjonen, forklarer fungerende kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, kaptein Stian Roen.

Visste ikke at de var på kollisjonskurs

Da den foreløpige konklusjonen ble lagt fram i fjor kom det fram at besetningen ikke fikk varsel om at noe var galt før de krasjet. Det var tett tåke da ulykken skjedde, og det kom ingen varselsignaler fra flyets instrumenter.

Havarikommisjonen kunne tidlig slå fast at flyet med fem nordmenn om bord hadde truffet rett i fjellveggen.

Hadde flyet lagt seg 70 meter høyere, ville det gått klar av fjellryggen. I den norske havarikommisjonens foreløpige rapport fra mai kom det fram at Hercules-flyet hadde fått beskjed fra flytårnet i Kiruna om å fly lavere enn toppen av Kebnekaise.

I august fant letemannskaper de såkalte svarte boksene, taleregistratoren og ferdskriveren. Analysene av disse er nå fullført.

– Ingenting tyder på at besetningen var klar over at de var i fare. Ikke noe av den informasjonen som er avdekket så langt, tyder på det, sa leder Agne Widholm i havarikommisjonen.

Ifølge TV 2 kommer disse opplysningene til å stå i den endelige rapporten.

(artikkelen fortsetter under)

Den svenske havarikommisjonen la fram en foreløpig rapport om Hercules-ulykken fredag.

Tidligere flyulykke uhyggelig lik Hercules-ulykken

Hercules-ulykken 15. mars i fjor har flere paralleller til en annen ulykke som skjedde utenfor Tromsø i 1966. 20. mars dette året krasjet et Hercules-fly inn i et fjell utenfor Tromsø, og sju amerikanske offiserer omkom.

Hercules-flyet var av samme flytype og ulykken fikk like tragiske konsekvenser, ifølge Norbotten-kuriren.

Klokka 01.30 om natten 20. mars hørte befolkningen på Svanelvmoen seks mil sørvest for Tromsø et voldsomt brøl.

Morgenen etter kom nyheten om at et fem år gammelt Hercules-fly av typen C-130 var savnet. Flyet hadde tatt av fra Frankrike natten før, og skulle lande på Bardufoss flystasjon. Det var tett snødrev og bare minutter før landing, forsvant flyet fra radarskjermene.

Flyet ble funnet 21. mars. Det hadde fløyet inn i toppen av det 800 meter høye Svanefjellet.

Misforståelse

Ordfører Odd-Arne Andreassen i Tranøy kommune på Senja var tenåring i 1966, men fortsatt husker ulykken.

– Dersom flyet hadde fløyet ti meter høyere, kunne ulykken vært unngått. En misforståelse mellom flygelederne i tårnet og mannskapet fikk katastrofale følger, sier han til avisen.