Han, hun, hen eller de.
Hvorfor er det så viktig hva vi omtaler hverandre som?
Ifølge organisasjonen Fri er det avgjørende for selvfølelsen til mange.
For Ravn i Bodø var det nettopp det som skulle til for å forstå seg selv.
– Noen dager ønsker jeg meg skjeggvekst
Kjønn er noe du blir definert ved fødselen. Enten pakkes du inn i et rosa, eller et blått håndkle.
Men det sier bare noe om hvordan du ser ut, og ikke egentlig noe om hva du føler deg som, ifølge Ravn.
Ravn er ikke-binær. Det vil si en person som ikke er gutt eller jente.
Derfor passer hverken pronomen han eller hun til Ravn.
– Jeg foretrekker pronomen de eller dem.
Under pandemien fikk Ravn mer tid alene, som mange andre ungdommer.
Mer tid til å tenke, og finne ut av hva som «skurret». De var født kvinne, men kjente seg ikke sånn.
På internett møtte Ravn andre i samme situasjon. De delte opplevelser og erfaringer, og fant gjennom det pronomenet som passet til seg.
Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRKPå engelsk har ikke-binære lenge brukt pronomen «they» og «them». Direkte oversatt til norsk blir det de eller dem, tilsvarende hun eller henne i hunnkjønnspronomen.
– Men hvorfor vil du ikke bruke det kjønnsnøytrale pronomen «hen» som kanskje snart blir en del av det norske språket?
– Jeg har tenkt på «hen», men det føles mer objektivt. Som om jeg er et dyr. Ved å be folk bruke de og dem ønsker jeg at andre skal se meg sånn som jeg er. Ikke som et kjønn.
Fokus på kjønnsidentitet
Anne Holter Bentzrød er helserådgiver på Ung.no. Ung.no får rundt 300 spørsmål daglig fra ungdom i hele landet som besvares av over 200 fagpersoner utfra hvilket tema de omhandler.
Fire til fem spørsmål daglig handler om kjønnsidentitet.
Anne Holter Bentzrød i Ung.no får fire til fem spørsmål daglig som handler om kjønnsidentitet.
Foto: ung.no– Vi får ofte spørsmål som hvilke pronomen man kan bruke, sier hun.
Ungdommene lurer også på hvordan de kan bli respektert og respektere andre som bruker pronomen de/dem.
– Dette er et viktig tema som de unge er veldig opptatt av for tiden, og det har vært en særlig utvikling de siste to årene, sier hun.
Å finne en identitet som man kjenner seg hel og trygg i, er viktig for ungdommen.
– Utforskning av pronomenbruk er en del av dette, sier Bentzrød.
Ville du hatt problemer med å bytte ut han og hun med de, dersom en venn ba deg om det?
Mer åpenhet med flere pronomen
Det var ikke bare lett for Ravn å bytte pronomen. Blant annet i egen familie møtte de motgang. Det var ikke alle som syntes det var lett å venne seg til å bruke de og dem.
Men Ravn vet det er mange som har møtt mer motgang.
Og de møtte også støtte. Både blant venner og på skolen.
19-åringen tror pronomenbyttet også bidrar til mer åpenhet, både hos seg selv og andre.
– Det gleder meg å se en utvikling blant de jeg kjenner. De blir mer åpne. For min egen del har det endret perspektivet mitt og evnen til å ta imot andres synspunkter. Det gjør det lettere å lytte til andres meninger.
Vil ta tid før det kommer i ordboka
«Hen» har lenge blitt brukt som et kjønnsnøytralt pronomen. Men i 2022 kan det komme i ordbøkene, dersom det får tilslag i vårens høring og i styret.
Men det kan gå en tid før de og dem kan bli brukt på samme måte. Hvorfor?
«Hen» er ledig i ordboka, men de/dem har allerede andre betydninger.
De/dem er brukt som pronomen om tredjeperson flertall. I tillegg har vi tradisjonelt brukt pronomen for andreperson i høfflighetsfraser, i stedet for «du».
– Men her blir det i så fall tre ulike betydninger av samme ord, sier seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims.
Han tror det kan bli forvirrende å bruke pronomen «de» til én person.
Daniel Gusfre Ims sier at det har tatt om lag ti år for pronomen «hen» å etablere seg. Han tror det ligger langt frem i tid å få «de» i ordboka med samme betydning.
Foto: Moment Studio– Samtidig er det ikke sånn at folk er forplikta til å bruke rettskrivinga privat. Det er sånn ny bruk kan oppstå, sier Ims.
Ikke-binære
Rådgiver i kjønnsmangfold, Christine Marie Jentoft, forteller at ulike pronomener blir brukt særlig blant ikke-binære personer.
– Jeg møter flere innenfor LHBT miljøene og jeg opplever at mange bruker flere pronomener nå enn før, sier Jentoft.
Christine Marie Jentoft mener pronomen gir folk større rom til å uttrykke hvem de er, fremfor å tvinge seg inn i en trang kjønnskategori.
Foto: Privat– Hvor vanskelig er det å bli vant til å bruke et nytt pronomen?
– Jeg opplever det som rimelig problemfritt. Hvis jeg får det til så får de fleste det til med litt trening.
Hun tror absolutt at de/dem kan få nytt bruk i dagligtalen vår.
– Jeg har vært lengre i dette gamet enn mange andre. Helt fra da vi brukte «hin» før «hen» ble etablert. Nå er det helt naturlig for meg å bruke de/dem som pronomen hvis folk ønsker det, sier hun.
«Hvilket pronomen bruker du?»
Jentofts beste råd til de som er usikker på hvilke pronomen folk foretrekker, er å være nysgjerrig og hyggelig.
– Det er bedre å tråkke i salaten og si unnskyld, enn å sette fyr på hele åkeren.
Ravn i Bodø har opplevd kritikk og nedverdigende kommentarer både fra nettroll og yngre folk de møter i hverdagen.
Men 19-åringen tror det er viktig å gi flere sjanser.
– Spør heller en gang for mye enn en gang for lite, råder de.
– I min generasjon opplever jeg det som et mer vanlig spørsmål: «Hvilket pronomen bruker du?», sier Ravn.
– Jeg vet i hvert fall at jeg prøver å bli bedre på å ikke anta kjønnet til de jeg møter.
Er du interessert i å vite mer om kjønn? NRK-podcasten «Burde vært pensum» forklarer om kjønn og kjønnsidentitet:
Har du tips?
Har du, eller noen du kjenner tips til andre saker jeg burde se nærmere på? Tidligere har jeg skrevet saker om blant annet mysteriet om den forsvunnede sjøkabelen, sjøfugl som forsvinner fra Lofoten, Netflix-suksessen klimaforskere vil du skal se, og at norsk garn ikke er av norsk ull.
