En papirløs oppvekst

– Jeg prøver ikke å tenke på det. Det er det eneste jeg prøver å gjøre.

Det ni år gamle Yosef ikke vil tenke på, er noe barn på hans alder ikke skal trenge å bekymre seg over.

Yosef har nemlig hele sitt liv vært redd for at politiet skal komme og hente mamma.

Tall fra UDI viser at nesten 3.400 barn bor i mottak. 150 av dem har bodd der i tre år eller lenger.

Yosef har bodd på mottak i hele sitt ni år lange liv.

Da NRK besøker ham i vinter bor han på asylmottaket i Melbu i Vesterålen. Før det bodde han i Bodø. Til sammen har han bodd i seks ulike mottak.

Yosef er født i Norge, og har oppholdstillatelse. Men det har ikke mammaen hans, Abeba Dame Tola.

Hun er fra Etiopia og en av de nesten 2000 papirløse flyktningene som bor i Norge, ifølge tall fra Kirkens Bymisjon.

– Redd fra jeg var et barn

Mens andre barn drømmer om å bli fotballstjerne eller dra på en kul ferietur, ønsker Yosef seg noe helt annet. Hans største drøm er å bo i et vanlig hus, og ikke i asylmottak.

– Jeg syns det er urettferdig, sier Yosef.

Abeba, mammaen til Yosef, kom til Norge fra Etiopia for tolv år siden.

– Det er vanskelig for meg. Jeg har vært redd fra jeg var barn til nå, sier Abeba.

På den tiden var Etiopia preget av uroligheter.

Abeba forteller at faren hennes var en sentral person i opposisjonspartiet i Etiopia og hadde vært inn og ut av fengsel hele barndommen hennes.

– Da jeg var barn var foreldrene mine redde for å sende meg på skole. De fryktet at jeg skulle bli voldtatt på vei til skolen, sier Abeba.

Abeba er nesten like avhengig av Yosef, som han er av henne i Norge.

Det er for eksempel Yosef som har lært Abeba norsk.

– Hva skjer med deg hvis noen skulle komme og hente mammaen din? 

– Da blir jeg med henne, svarer Yosef besluttsomt.

Papirløse flyktninger, slik som Abeba, mangler nemlig det meste.

De får ikke helsehjelp, utdanningsmuligheter, mulighet til arbeid eller normale liv. Og de har ikke bevegelsesfrihet.

Hvis Abeba og Yosef er borte fra mottaket lenger enn tre døgn uten tillatelse fra UDI, mister de hjemmet sitt.

Onsdag formiddag, før denne saken ble publisert, fikk Abebas advokat beskjed om at UNE har omgjort utvisningsvedtaket for Abeba.

– Det betyr at hun nå kan søke om opphold på nytt, sier advokaten hennes Daniel Riibe-Stokland.

Kirkens Bymisjon: – Helt forkastelig

– Jeg syns det er helt forkastelig at vi tillater at barn vokser opp i asylmottak.

Det sier Tomas Lopez. Han jobber i Kirkens Bymisjon i Bodø.

– Det har veldig dype konsekvenser. Og det har noe med vår humanitet å gjøre.

NRK har stilt Justis- og beredskapsdepartementet en rekke spørsmål om papirløse flyktninger.

Statssekretær Even Eriksen (Ap) svarer ikke på alle spørsmålene, men sier at personer som har fått avslag har en plikt til å innrette seg etter det. Det er viktig for å sikre tilliten til asylordninga.

Les hele svaret fra departementet lenger ned i artikkelen.

Lopez i Bodø er en av flere som nå jobber med å endre regelverket for papirløse flyktninger.

– Det går ikke an å holde en person i uvisshet i så mange år. Mer enn ti år. Man burde få en avklaring så fort som mulig. Vi har sagt maks fem år. Det er «plenty» med tid, sier Lopez.

Rømte alene til Norge

Abeba forteller at da var hun 27 år gammel, var hun med en familie fra Jemen som hun jobbet for til Europa. Hun bestemte seg for å forlate familien, for å prøve å få opphold i Europa.

– Jeg betalte en mann for å få meg til Norge.

Hun kom alene til Norge uten å kunne et ord norsk eller engelsk, forteller hun.

Så havnet Abeba på asylmottak på Nesna.

Men på internett møtte hun en mann som også var fra Etiopia. De ble etter hvert plassert på samme asylmottak og fikk ett barn sammen; Yosef.

– Han er gift nå. Det har jeg sett på Facebook. Han har begynt et nytt liv, sier Abeba.

Abebas advokat, Daniel Riibe-Stokland bekrefter at Yosefs pappa fikk oppholdstillatelse i Norge. Han bekrefter at faren siden har flyttet til USA og stiftet ny familie der.

Abeba fikk aldri oppholdstillatelse. Staten mener at det er trygt for henne å reise hjem. NRK har sett avslaget på søknaden hennes.

– Hvorfor reiser du ikke bare tilbake til Etiopia?

– Det er ikke trygt for meg eller sønnen min å reise hjem. Hver dag ser og hører jeg om situasjonen i hjemlandet mitt. Jeg er redd for livene våre om vi reiser tilbake, sier Abeba.

Derfor bor Yosef i mottak i Norge med en mamma som ikke har oppholdstillatelse.

Livet deres ser på mange måter normalt ut. Yosef spiller fotball på fritida og går på skolen.

Men livet hans skiller seg fra klassekameratenes.

Når de går hjem til sine hus, går han tilbake til mottaket.

God timing for å rydde opp i papirene

– Det er en altfor stor belastning for barnet å vokse opp på mottak. Det er ikke en verdig barndom.

Det sier Jon Ole Martinsen, som er talsperson i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– Derfor har man de siste tiårene hatt flere regelverksendringer som skal sikre at barn ikke vokser opp på mottak.

Likevel faller noen barn mellom to stoler. Det gjør at selv om barnet har tillatelse, eller til og med har statsborgerskap, blir værende på mottak hele sitt liv.

Slik som for Yosef, handler det om at den forelderen de bor sammen med ikke har fått oppholdstillatelse.

Akkurat nå mener Martinsen at det er et godt tidspunkt for den norske stat å rydde i bunken av folk som bor i Norge uten oppholdstillatelse.

Nå er det nemlig ikke så veldig mange mennesker som er i denne situasjonen.

– Det dreier seg om noen få hundre asylsøkere som har bodd mer enn åtte år i Norge uten tillatelse.

Derfor er det nå mulig å gjøre noe for denne gruppen ifølge Noas.

– Slik at de kan bli nyttige samfunnsborgere i Norge og ikke gå til grunne.

Noas foreslår å innføre en forskrift som tydeliggjør hvor lenge man kan være i en slik situasjon uten at det blir gitt tillatelse.

Den kan f.eks. lyde slik, foreslår Noas:

«Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en utlending som tidligere har søkt beskyttelse (asyl) etter lovens § 28, og som har en samlet oppholdstid i Norge på 10 år. Oppholdstillatelse skal likevel ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 68 første ledd,»

– De fleste andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med har eller har hatt ordninger for å gi lovlig opphold for denne gruppen mennesker, sier Martinsen.

– Blir ikke de papirløse flyktningene belønna om de får oppholdstillatelse, når de egentlig har fått beskjed om å dra?

– Et liv på mottak er ikke en belønning, det er en ekstremt vanskelig livssituasjon som mange har vært i 10 år eller mer. Det handler om å ikke la mennesker gå til grunne, sier Martinsen.

Han sier at også Noas mener at rask retur, og aller helst assistert retur, etter endelig avslag er bra for alle involverte.

– Men den gruppen vi her snakker om, de lengeværende asylsøkerne med endelig avslag som har bodd i Norge i 10 år eller mer, så bør det være mulig å revurdere sakene med vekt på deres tilknytning til Norge.

Føler seg mer som et dyr enn et menneske

Abeba sier at måten hun har levd på de siste 12 årene gjør at hun føler seg mer som et dyr en et menneske.

– Jeg har ingen plan. Jeg er som et dyr. De spiser og sover. De vet ingenting om i morgen, sier hun.

– Folk har planer. Jeg har ingen planer. Det er bare i morgen. Jeg venter alltid på i morgen.

Men Yosef, han fortsetter å drømme. Og hans drømmer bor i Norge.

– Jeg tror at vi skal flytte i fremtiden. Jeg vet og jeg tror det.

– Hvor skal dere flytte da?

– Vi skal flytte til Oslo. Hvis ikke skal vi til Bodø, eller så blir vi her i Melbu.

– Tenker du at mammaen din kommer til å få opphold?

– Ja.

– Men hvis hun ikke får opphold, hva skjer da?

– Da skal vi fortsette å bo her.