Stor debatt om ord som oppleves kjønnsmarkerte

OPPDATERING 17.02: Tittelen i saken er endret etter publisering. Daniel Ims understreker at Språkrådet ikke vil «vrake» ordet «nordmann» slik det sto i den opprinnelige tittelen.

OPPDATERING 18.02: Tittel og ingress er oppdatert etter at Ims i Språkrådet opprinnelig ble sitert på at man ville vurdere ordet «nordmann».

Det var i 2019 Stortinget enstemmig vedtok å innføre kjønnsnøytrale titler.

1. januar ble fylkesmann for eksempel omgjort til «statsforvalter». Tidligere er helsesøster endret til «helsesykepleier», og på Svalbard blir «sysselmann» til «sysselmester».

Neste ut er lensmannstittelen. Her har alle partier, med unntak av Frp og Sp, gått inn for å erstatte tittelen med «politiavdelingsleder».

I justiskomiteen ble det fremmet forslag om å skjerme lensmannen fra denne endringen, men dette fikk ikke flertall, skriver Nationen.

– Denne tittelen har en lang tradisjon og alle kjenner begrepet. Når man bruker «mann» i lensmann så er det kjønnsnøytralt, fordi det referer til mann som i menneske, sier Frps Per-Willy Amundsen til avisa.

Senterpartiets Jenny Klinge mener lensmannstittelen ikke har vært noe hinder for å rekruttere kvinner til politiet, og at det heller ikke vil være noe hinder i framtida.

– Jeg vil slå et slag for lensmannskontoret fordi det har vært en viktig base for trygghet. Jeg har lyst til at det skal hete det fremover også, sier hun til NRK.

Ville gjerne beholdt navnet

Lensmann Ronny Borge i Fauske sier at dersom det var opp til han, så hadde han helst fortsatt å være nettopp lensmann.

– Det er ikke like god «schwung» over det nye navnet, sier han.

– Den lensmannstittelen forteller jo noe om hvordan dette har vært i 800–900 år. Og så synes jeg egentlig ikke det nye navnet gjenspeiler den rollen eller de oppgavene jeg har i dag.

Borge spør også hva som nå skjer med lensmannskontorene og lensmannsdistriktene. Hva skal de hete?

– Politiavdelingskontor? Jeg mener dette ikke henger sammen. Jeg har ingen personlige følelser knyttet til om jeg heter det ene eller det andre. Men jeg synes ikke dette var det beste forslaget.

– Hvis jeg hadde fått bestemt, så hadde jeg fortsatt hatt tittelen lensmann. Men når noen andre bestemmer noe annet, så skal jeg klare å leve med det.

Lang historie

Seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet gir rett i at «lensmann» har røtter mange hundre år tilbake i tid.

– Ordet har vært brukt siden 1200-tallet, forteller Ims.

Før omfattet lensmannsfunksjonen mer. Der man i dag primært snakker om en politifunksjon, gjorde lensmannen før ulike typer «ikke-politioppgaver».

Som sivile og administrative oppgaver. Det som er sikkert, er at det har vært ulike oppgaver tilknyttet rollen som lensmann, sier Ims.

Han forteller at «mann» var referanse til «menneske» før.

– I mange situasjoner, ja. I dag kan vi bare bruke «mann» alene om menneske av hannkjønn.

– Så det er ikke kjønnsnøytralt lenger?

– Vi kan ikke si at den er kjønnsnøytral i dag. Tvert om, at den er kjønnsmarkert ved at det ender på «mann». Og så kan en si at historisk sett så har «mann» betydd menneske.

Debatt

Ims forteller også om andre eksempler på ord som kan bli gjenstand for diskusjon i en større kontekst.

Ims nevner i den forbindelse ordet «nordmann», som et eksempel på et ord der «mann» brukes om begge kjønn.

– «Nordmann» blir i denne tolkningen å forstå som en kjønnsmarkert benevnelse?

– Det er et godt spørsmål. Nordmann blir brukt om begge kjønn. Samtidig blir det klart mest brukt om norske menn. Ikke så mye om norske kvinner.

– Opplever du at det er en debatt? At det burde man se nærmere på?

Alternativer

– Det er et spørsmål vi for så vidt får med jevne mellomrom.

– Hva er alternativet da?

– Det alternativet en har i dag er å bruke adjektiv. Norsk mann, norsk kvinne. «Norske» er et ord på norsk. Det er det helt klart. Om det uten videre kan brukes på den måten, det er for tidlig å si. Rett og slett.

I den første versjonen av denne saken, ble Ims sitert på å svare bekreftende på dette spørsmålet: «Da forstår jeg det riktig at også ordet «nordmann» kan bli aktuelt å se nærmere på etter hvert?».

I en e-post til NRK onsdag kveld presiserer Ims følgende:

– Nei, dette er ikke riktig forstått. Poenget er at det er helt uaktuelt å se nordmann som en del av det politiske arbeidet for kjønnsnøytrale stillingstitler.

OPPDATERING 17. FEBRUAR: Ims presiserer i en samtale med NRK senere onsdag ettermiddag, at det er alternativer til ordet nordmann det her er snakk om. Og at det ikke er aktuelt å «vrake» ordet, slik tittelen på saken opprinnelig var. NRK har derfor oppdatert tittelen på saken.

Språkrådets leder Åse Wetås vil presisere at det ikke er aktuelt å foreslå at ordet nordmann skal gå ut av bruk i det norske språket.

– At flere etter hvert velger andre alternativer, som «norsk kvinne» eller «kvinne fra Norge», er selvsagt noe språkbrukerne selv bestemmer over.

TILFØYELSE 18. FEBRUAR: Ims presiserer i en e-post til NRK skillet mellom statlige stillingstitler, der den eller andre tittelen gjerne er politisk bestemt, og det allmenne ordforrådet, «som verken Språkrådet eller Stortinget bestemmer over».