Språkviter: – «Hen» hadde vært enklere

– Jeg sitter og smiler når jeg hører selvsikkerheten.

Det sier professor og språkviter Helene Uri om Bodø-væringen Ravn Stiklestad Opli (19) som har bestemt seg for å bruke pronomenet de eller dem om seg selv.

Ravn er ikke-binær, som betyr at de hverken føler seg som mann eller kvinne.

• NRK omtaler Ravn som «de» for å gi leseren en bedre forståelse av hva Ravn mener. Men «hen» er det vanligste pronomenet i Norge for ikke-binære.

«Hen» har lenge blitt brukt som et kjønnsnøytralt pronomen.

I 2022 kan det komme i ordbøkene, dersom det får tilslag i vårens høring og i styret.

– Komplisert ønske

Uri sier det kommer til å bli komplisert for folk å innføre nok et pronomen, spesielt siden det allerede har en betydning.

– Den pronomenbruken Ravn ønsker seg er komplisert i norsk, den er jo det.

Men Uri har stor forståelse for Oplis situasjon.

– Ord og identitet hører sammen. Jeg ville blitt nokså satt ut dersom noen skulle omtalt meg som han. Jeg håper bare at Ravn vil fortsette å utvise toleranse og tålmodighet overfor andre, sier hun.

Ravn er klar over dette, men sier de ikke kommer til å angre.

– Jeg har snakket mye med meg selv i speilet. Endeløse konfrontasjoner. Skal jeg gå tilbake til den jeg har vært, eller skal jeg gå videre med dette? Men jeg er glad jeg gjennomførte, for nå er jeg mer selvsikker.

Uri: – Skulle ønske Ravn hadde foretrukket hen

På engelsk har ikke-binære lenge brukt pronomen «they» og «them».

Direkte oversatt til norsk blir det de eller dem, tilsvarende hun eller henne i hunnkjønnspronomen.

Utfordringen ved den nye bruken av de og dem, er at ordene allerede har en betydning.

– Jeg skulle ønske at Ravn hadde foretrukket hen, som er et praktisk ord som fungerer i Skandinavia. Jeg synes hen er kjempefint. Men jeg må bare respektere at Ravn ikke føler det på den måten, sier Uri.

Uri tror de aller fleste vil tro det alltid er snakk om flere personer hvis man skal begynne å bruke de og dem.

Men hvis mange nok bruker dette, vil det etter hvert kunne bli en del av det norske språket.

– Jo oftere et ord brukes, jo raskere venner vi oss til det. Språk er jo vane, så det er ikke umulig å innføre et nytt pronomen, sier hun.

– Men det er mer krevende med de fordi det allerede er innarbeidet og har en flertallsbetydning. Derfor er hen lettere fordi det ikke deler betydning med et annet ord, sier Uri.

Språkrådet: – Må ikke bruke rettskriving privat

De/dem er brukt som pronomen om tredjeperson flertall.

I tillegg har vi tradisjonelt brukt pronomen for andreperson i høflighetsfraser, i stedet for «du».

– Men her blir det i så fall tre ulike betydninger av samme ord, sier seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims.

Han tror det kan bli forvirrende å bruke pronomen «de» til én person.

– Samtidig er det ikke sånn at folk er forplikta til å bruke rettskrivinga privat. Det er sånn ny bruk kan oppstå, sier Ims.

Uri er fortsatt positiv til språforandringer og gleder seg over at Stiklestad Opli har fått større selvtillit ved å bruke de/dem, men hun tror det blir utfordrende med nytt pronomen:

– Folk steiler allerede over hen, og jeg tror ikke de vil steile mindre over de.

For Ravn har endring blitt godt tatt imot blant deres nærmeste.

– Noen bruker selvfølgelig litt lengre tid. Men det har vært gledestårer fra min side ved å slippe lange diskusjoner om hvordan jeg føler meg, sier de.

Hør hele praten mellom Ravn Stiklestad Opli og Helene Uri i Helgemorgen:

Artikkelen er oppdatert kl. 22:37 med endring av Helene Uris tittel fra språkforsker til språkviter.