Sosiale medier åpner for et tredje kjønn

Denne uka har sosiale medier over hele verden gjort det mulig for brukerne å skrive hvilket kjønn de identifiserer seg med. Hun/han/hen eller de/dem.

Demi Lovato pronouns
Halsey pronouns
Tyler Oakley pronouns

Instagram er en av de sosiale mediene der du nå kan fortelle på profilen din om du vil bli kalt hun, han, hen eller de/dem. Å legge inn denne informasjonen er blitt en trend på sosiale medier.

Lee Kvåle, de/dem

Lee Kvåle vil også ha kjønnsnøytrale pronomen.

Foto: privat


26 år gamle Lee Kvåle er en av dem som setter stor pris på det.

For Lee føler seg ikke som gutt og ikke som jente.

Og når noen skal si han eller hun om Lee – hva skal de si da? Lee ønsker å bli kalt «de» eller «dem» fordi det er kjønnsnøytralt.

– For meg var det viktig at pronomenene skulle reflektere kjønnsnøytralitet. Det er også derfor jeg har valgt navnet jeg har valgt.

Og «de» eller «dem» har en lang historie med å brukes kjønnsnøytralt. Det er viktig for meg.

Sultan, ikke-binær, de/dem

Sultan Hadadden vil heller kalles de eller dem enn han eller hun.

Foto: privat

Heller ikke 18-åringen Sultan Hadadden føler seg hjemme i jente- eller gutteboksen, og liker ikke å bli omtalt med pronomenet «han».

– Det har noe med kjønnsidentiteten min og hvordan jeg vil bli uttalt. «Han» får meg til å føle meg veldig guttete og maskulin. Noe jeg ikke er.

Mer vanlig

Kjønnsforsker Sara Orning har sett at det har blitt vanligere å presisere sitt pronomen, spesielt i den yngre generasjonen.

Sara Orning, UiO

Førstelektor ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, Sara Orning.

Foto: Privat / UiO

– Det viktige her er at riktig bruk av personlig pronomen gir folk muligheten til å uttrykke hvem de er, og bli anerkjent for hvem de er.

Ved å synliggjøre at vi alle bruker ulike pronomen, viser vi solidaritet og at det er en del av en større rettighetskamp.

Orning legger til:

– Poenget er jo at man vil bli behandlet som den man er, og at dette har blitt mer synlig og mer akseptert som en del av kjønnsmangfold.

Handler om respekt

– Når du treffer folk, så vil man jo bli respektert for sine menneskelige rettigheter og eksistens. Så det å bruke riktig navn og pronomen er en forventning fra folk rundt meg og det er veldig viktig.

For å vise respekt, og se folk for den de er, er det noe Hadadden alltid gjør:

– Når jeg møter folk, så spør jeg alltid hva de heter og pronomenet de bruker.

NRK forklarer

Litt om kjønnsidentitet og kjønnsmangfald:

Kjønn vs. kjønnsidentitet

Alle får tildelt eit juridisk kjønn ved fødselen ut frå kroppsstrekk. Kjønnsidentitet er det kjønnet du identifiserer deg som. Ikkje alle opplever at kjønnsidentiteten er det same som det juridiske kjønnet dei har fått.

Kva er ein cisperson?

Cispersonar har den same kjønnsidentiteten som det kjønnet dei fekk tildelt ved fødselen. Altså at dei føler seg som det juridiske kjønnet dei fekk.

Kva er ein transperson?

Trans blir brukt om menneske som har ein anna kjønnsidentitet enn det kjønnet dei fekk tildelt ved fødselen. Mange transkjønna er kvinner eller menn, medan andre ikkje identifiserer seg som noko utanfor kategorien mann eller kvinne, slik som ikkje-binære.

Kva betyr ikkje-binær?

Ikkje-binær er eit fellesbegrep for personar som har ein anna kjønnsidentitet enn kvinne eller mann. Ikkje-binære kan identifisere seg som noko midt i mellom, både kvinne og mann, eller som ingen av delene og berre identifisere seg som menneske.

Visste du at det finnes sju kjønn?

Har en vei å gå

Men hvor lett er det egentlig å bruke kjønnsnøytrale pronomen i Norge i dag? Lee Kvåle er delt i sine opplevelser.

– Det er ikke alltid jeg insisterer på pronomenene mine, dersom jeg føler det skaper mer problemer enn det er verdt. Men det har definitivt blitt mer normalisert å snakke om det, i forhold til hva det var for 10 år siden. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

Sultan Hadadden deler synet til Kvåle, og legger til:

– Det blir på en måte mer og mer normalisert å bruke pronomen, at vi ikke antar noen sitt pronomen, men at man heller spør, eller at man anerkjenner folk for hvem de er. Vi har kommet så langt i dag, at vi innser at alt ikke er svart og hvit.

Kulturstrøm

  • «Dune – del to» bekreftet

    Oppfølger til sci-fi filmen «Dune» er nå bekreftet etter en suksessfull åpningshelg internasjonalt. Filmen har tjent inn 220 millioner dollar globalt. I Norge har filmen solgt nesten 200 000 billetter.

    Ifølge CNN regner Warmer Bros med å slippe del to i 2023. Oppfølgeren regisseres også av Denis Villeneuve med Timothée Chalamet i hovedrollen.

    Dune part 2
    Foto: Warner bros
  • Effektiv grøsser fra utkant-USA

    I skrekkfilmen «Antlers» engasjerer en hjemflyttet lærer (Keri Russell) seg i en elev som sliter. Både han og faren plages nemlig av en overnaturlig forbannelse. «Skikkelig ekkelt og velgjort utført», sier Filmpolitiets Birger Vestmo. Terningkast 4.

    Julia (Keri Russell) skriker ut i skrekkfilmen «Antlers».
    Foto: Kimberley French © 2021 20th Century Studios All Rights Reserved / Fox Searchlight Pictures