Hopp til innhold

«Hvithaiens fetter» klasket forskerne i fjeset og beit i tauet

For første gang har forskere i Norge klart å satellittmerke håbrannen.

håbrann

Håbrannen var illsint da forskerne dro den inn.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

De største haiene som vi vet svømmer utenfor Norge er brugde, håbrann og pigghå.

Vi vet imidlertid svært lite om forekomsten, hvor de beveger seg og hvorfor.

Forskerne i «Sharks on the Move» forsøker å gjøre noe med det. Nylig fikk de et etterlengtet gjennombrudd.

Håbrann

Håbrannen er ikke vanlig kost, men forskerne hadde hørt rykter om at de kunne få i området mellom Lofoten og Vesterålen.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Det var mye action. For første gang har vi klart å merke en håbrann i Norge med satellitt, sier forsker Keno Ferter.

Det er også første gang det har skjedd så langt nord. Om seks måneder flyter satellitten opp til overflaten – forhåpentligvis med viktig forskningsdata.

Les også: I fjor ble den sett i Oslofjorden og i Lofoten – nå kommer den digre haien tilbake

Brugde
Brugde

Forlot hai-møte og dro til Lofoten

Først; hva er en håbrann?

Vel, det er en hai. En stor hai. Den kan bli over tre meter lang og veie opp mot 200 kilo.

Håbrannen er i familie med den beryktede hvithaien, men ifølge Ferter er den ikke farlig for mennesker.

Gjennom sommeren gjorde forskerne i Havforskningsinstituttet flere forsøk på å fange håbrann utenfor Lofoten, uten hell.

Les også: Håper et lite stikk vil løse haimysterium

Brugde, basking shark ved atlanterhavskysten.
Brugde, basking shark ved atlanterhavskysten.

Men under et møte i høst, der Keno Ferter og flere andre forskere diskuterte fremgangsmåter for å merke håbrann, ringte plutselig telefonen.

– En fiskeguide fra Vesterålen sa vi måtte komme så fort som mulig. De hadde fisket sei og mange av de var halvspist da de kom opp.

– Det var egentlig bare å hive seg på neste fly.

sei

Håbrann er glad i sei. Det ble også brukt som agn da forskerne dro ut på havet.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Den første dagen var det imidlertid røff sjø, men andre dagen i båten ble det rask avkastning.

Ferter & co. fikk imidlertid mer action enn de hadde trodd på forhånd da haien kom opp til ripa.

Les også: Verdens dyreste fisk ble til dyrefôr – nå kan den spises

Makrellstørje
Makrellstørje

Beit i tauet og klasket forskerne i ansiktet

Ferter sier han og de andre forskerne har god erfaring med store fisker. Tidligere har de fanget makrellstørje opp mot 400 kilo.

Likevel ble håbrannen svært utfordrende.

– Makrellstørjen er mye fart, men er ganske rolig når de kommer til båten. Håbrannen svømte helt rolig opp til båten, men da den først kom dit ble det mer styr.

Hai

Håbrannen er kanskje bare halvparten av en hvithai, men det er likevel mye krefter i sving.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

– Den slo oss i ansiktet med halen, rullet rundt og beit i tauet. Den første mistet vi faktisk, forklarer Ferter.

Men på andre forsøk gikk det bedre.

– Vi satt båten i gir da haien kom opp slik at vi kjørte rolig fremover. Da klarte vi å få et tau rundt haien og det gikk fint å få den merket.

Keno Ferter med satelittmerket frå makrellstørja som har svømt fram og tilbake over atlanteren - til same stad i Florø.

Keno Ferter har mye erfaring med merking av fisk. Her er fra henting av en satellitt som fulgte en makrellstørje.

Foto: Keno Ferter / Havforskingsinstituttet

Satellitten som nå er festet på haien er levert av ICATT og dataen som blir samlet inn vil inngå i et større internasjonalt prosjekt.

– Vi vet veldig lite om håbrannen. Det blir veldig spennende når satellitten kommer opp av havet om seks måneder, sier Ferter.

Les også: Mystisk fisk havnet i Vetles båt - ekspert sier den er ekstremt sjelden

Vetle fikk denne fisken.
Vetle fikk denne fisken.

Kan svømme store distanser

Claudia Junge, lederen av «Sharks on the Move», sier dette er et viktig steg på veien mot mer informasjon om håbrannens oppførsel.

– Vi har ingen idé om hvor den befinner seg i norske farvann, hvilke årstid den er her og hvordan den beveger seg rundt, forklarer hun.

Håbrann

Håbrannen forskerne dro opp var rundt 2.5 meter lang.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Andre forskere i Frankrike og Irland har klart å merke noen. Data fra disse satellittene har vist at håbrannen kan vandre langt.

– Derfor er det et interessant spørsmål for oss om norsk håbrann er tilknyttet andre populasjoner rundt om i verden.

Hun legger til:

– Det er for eksempel ingen problem for den å svømme fra Nord-Norge til Frankrike.

Håbrannen blir beskrevet som en delikatesse og kjøttet sammenlignes med kalvekjøtt. Dette har også ført til mye fiske fra 1920 og frem til 1970. Også i Norge.

Den er nå truet og fiske har ikke foregått på mange år.

LES OGSÅ:

Les også: Håvard (15) tok ferie fra ungdomsskolen og seilte til Lofoten: – De fleste på båt er eldre

Håvard
Håvard

Les også: «Brutal nedgang» i antall skrei i Lofoten: – Veldig dramatisk

Tor-Agnar og sønnen Arne Julian Jobotn fisket for halvannen million kroner på under to uker.
Tor-Agnar og sønnen Arne Julian Jobotn fisket for halvannen million kroner på under to uker.