Hopp til innhold

I fjor ble den sett i Oslofjorden og i Lofoten – nå kommer den digre haien tilbake

Den blir opptil elleve meter lang og i fjor sommer ble den sett 149 ganger i Norge. Heldigvis står ikke menneske på menyen...

Kjeften er diger.

Kroppen lang som en liten buss.

Likevel vet forskerne svært lite om hvordan verdens nest største hai beveger seg i norsk farvann.

Brugde
Men hver sommer blir den observert langs norskekysten
brugde
– En skulle kanskje tro at vi vet mye. Men vi vet nesten ingenting om brugda.
Marita Lunde Johansen

Det sier Claudia Junge, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

Normalt får de inn de første meldingene om observasjoner mot slutten av mai. I fjor fikk de tips hele 149 ganger.

Nå håper Junge på nok en god norsk «haisommer» – slik at de kan lære mer om den mystiske giganten.

Les også: Jonas (22) dro opp dette monsteret: – Så ut som en stor julegris

Jonas
Jonas

Sett både i Oslofjorden og utenfor Lofoten

Siden 2019 har HI jobbet aktivt ut mot publikum for å få inn observasjoner av brugda.

På den måten kan de kartlegge, og potensielt rykke ut for å innhente mer informasjon selv.

– Folk var fantastisk flinke med å sende oss meldinger i fjor. Nå skal vi fortsette med kartleggingen av brugde i norsk farvann – og vi håper å finne ut mer om hvordan de beveger seg, forteller Claudia Junge.

149 observasjoner av brugda ble gjort i fjor. Flere av de som har møtt brugda har sendt inn video til forskerne.

Observasjoner av brugder er en del av Dugnad for Havet, en portal der alle kan melde inn hvilke observasjoner de gjør langs kysten i Norge.

Av de mange observasjonene som ble gjort i fjor var mange gjort i Lofoten midt på sommeren.

Claudia Junge

Claudia Junge liker å lete etter brugda selv, men sier Havforskningsinstituttet ikke har kapasitet til å følge med langs hele kysten. Da kommer folks tips godt med.

Foto: Privat

Men også lenger sør ble kjempen sett.

– Hovedsakelig kommer observasjonene inn gjennom sommeren til slutten av juli. I Midt-Norge kommer ofte observasjonene litt tidligere, men i juni og juli er kommer det mange observasjoner fra Lofoten og området rundt, forklarer Junge.

– Brugda ble også observert i Oslofjorden.

Les også: Skrytebilder av monsterkveite skaper storm i sosiale medier

Kveite
Kveite

Skal se på hvor maten strømmer

Brugda ser kanskje skumme ut, men det er den ikke.

For mennesker.

Fytoplankton
Matfatet består nemlig hovedsakelig av plankton. 

Jon Albretsen, oseanograf ved havforskningsinstituttet, forteller at modeller som sier noe om hvordan strømforholdene flytter seg i vannet kan være med på å gi mer informasjon om den mystiske fisken.

– Det er flere ting som beveger seg med disse strømmene, blant annet brugdas mat, plankton, sier han og legger til:

Jon Albretsen, oseanograf og havforsker ved Havforskningsinstituttet, HI.

Jon Albretsen er oseanograf. Hans kunnskap om hvordan vannmassene i havet flytter på seg kan gi etterlengtet informasjon om brugda.

Foto: Liv Eva Kirkesæther / Havforskningsinstituttet

– Vi har startet et prosjekt der vi skal se om det er sammenheng mellom hvor man observerer brugde, og hvor matansamlingene i havet oppstår.

Han forklarer at de da må identifisere hvor plankton, eller algene, samler seg.

– De samler seg i fronter i havet, akkurat som vi har fronter i atmosfæren. Dette er riktignok i mye mindre skala og man kan ofte se frontene i fjordene som striper i havet.

Forestill deg at du tar deg en svømmetur. Hvordan ville du reagert om du møtte ei brugde?

I slike fronter akkumuleres blant annet plankton, som kanskje trekker brugdene dit. Nå skal det forskes på hvilke steder frontene oftest oppstår.

– Målet er å identifisere om det er noen steder langs kysten, gjerne utenfor fjordene, hvor det oftere er frontsystemer. Kan vi identifisere disse områdene er det mest sannsynlig forbundet med akkumuleringssoner for eksempelvis plankton, forklarer Albretsen.

Brugde

Kanskje kan oseanografer være med på å forstå mer om brugda.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

– Det er et forsøk på å se om det er en direkte sammenheng med hvor brugden befinner seg.

I disse frontene er det imidlertid ikke bare plankton som akkumulerer.

– Det er flere ting, deriblant mikroplast. Det er rett og slett havets ansamlingsområde.

– Om dette har noen sammenheng med hvor brugdene beveger seg gjenstår å se.

Les også: Fiskerne vil jakte på delfiner: – Ikke heldig å frede en art fordi den er søt

Kvitnos ved Hornøya
Kvitnos ved Hornøya

Vanskelig å si hvor mange brugder som kommer

Selv om det kom mange observasjoner i fjor er det vanskelig å si noe om hvor mange individer som befinner seg i norsk farvann om sommeren.

Claudia Junge forklarer at det kan være mange eksempelvis ser den samme brugda.

– I fjor vi fikk mange observasjoner på et par uker. Det kan være to individer som blir sett mange ganger, sier hun og legger til:

brugde

Claudia Junge forklarer at ikke alle brugdene oppfører seg likt. Noen liker seg i overflaten, andre liker seg lenger ned i dypet.

Foto: Marte Valvåg / Dugnad for havet

– Men det er jo også noe vi ønsker å finne ut av; er det noen få individer som beveger seg langt?

– Hvorfor er du så interessert i å finne ut mer om brugda?

– Det er en veldig stor fisk, som er fascinerende. Også vet vi så lite om den. Eksempelvis vet vi ikke hvor lenge den går gravid. Eller hvor stor ei nyfødt brugde er.

– Det er rett og slett veldig interessant.