Verdens dyreste fisk ble til dyrefôr – nå kan den spises

Tunfisken makrellstørje har ofte endt som dyrefôr etter å ha blitt halt opp i norske båter. Men ikke nå lenger.

Makrellstørje

Tunfisken makrellstørja koster mye penger, men har også vært truet at utryddelse på grunn av overfiske. Nå skal det likevel bli enklere for fiskere i Norge å selge den – slik at den slipper å bli destruert.

Foto: Kate / Unsplash

Tunfisken makrellstørje regnes av flere som verdens dyreste fisk.

Det førte i lang tid til overfiske.

Nå er imidlertid bestanden langt bedre, og Norge fisker stadig mer av den.

Men lenge har det vært et strengt regelverk knyttet til fisket, noe som har gjort det umulig for noen av fiskerne å få eksportert alt.

Men nå har Norge fått gjennomslag for en endring i regelverket.

– Jeg er svært tilfreds med at vi fikk gjennomslag for dette forslaget, sier statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vidar Ulriksen.

Kan selge alt

I 2020 hadde Norge tillatelse til å ta opp 300 tonn makrellstørje. Totalkvoten er fordelt utover på ulike båter.

Men – det er vanskelig å fange nøyaktig så mye fisk som man har lov til, altså som kvota tilsier, og dermed kommer det av og til for mye fisk om bord.

Reglene for denne fisken har vært klare; den kan ikke selges.

Hva har fiskerne gjort med disse fiskene?

I høst måtte fangst tatt utover fartøykvote sendes til oppmaling, sier Ulriksen.

Statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet Vidar Ulriksen (Ap)

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Vidar Ulriksen.

Foto: Yngve Angvik / Nærings- og fiskeridepartementet

Med andre ord: den dyre fisken endte blant annet opp som fiskemel og dyre- eller fiskefôr.

Mange har lenge ville endret på dette, og nå skjer det.

Under årsmøtet i Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk ble det enighet om et norsk forslag:

Norge kan nå eksportere makrellstørje som fiskes utover hver båts kvote.

Andre makrellstørje merkt av Havforskningsinstituttet

En makrellstørje merkes av Havforskningsinstituttet.

Foto: Robert Martinsen / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Endringen medfører at vi kan selge makrellstørje fanget av norske fartøy til menneskeføde i et marked, og slik få best utnyttelse av ressursen, sier Ulriksen til NRK.

Nå kan altså all fisk selges – uavhengig av om det er over hver enkelt båts kvote.

Men - vil ikke dette føre til et stort overfiske totalt sett – og en ny trussel mot makrellstørjen?

Nei, tror statssekretæren.

Ikke lenger rødlistet

Fredrik Myhre, fungerende leder for havteamet hos WWF bekrefter at makrellstørje er en art som har slitt lenge.

– Den har gått fra å være av de mest truede fiskene i havet til at den nå ikke lenger er rødlistet internasjonalt, forklarer han.

Det ekstreme overfiske var utbredt over mange tiår, spesielt nedover i Europa.

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk endret imidlertid forvaltningsregimet for fisken.

Fredrik Myhre WWF

Fredrik Myhre, fungerende leder for havteamet hos WWF.

Foto: Geir Barstein / WWF

– De startet med å lytte til hva forskere faktisk sier. Norge brukte i flere år den kvoten vi fikk tildelt til å hjelpe bestanden med å bygge seg opp igjen. Da vi deretter så gode tegn til bedring, begynte vi med et forsiktig forsøksfiske i 2014, sier Myhre.

At det nå åpnes opp for å kunne selge fisk som overgår kvoten til enkeltbåter, mener Myhre ikke er avgjørende for bestanden.

Det viktigste er det totale opptaket.

– Fisken som tas opp bør selges og brukes slik at den ikke blir en del av det enorme matsvinnet vi mennesker har. Samtidig er det helt avgjørende at det ikke fiskes mer enn det forskerne sier er miljømessig bærekraftig.

Makrellstørje på Ohma restaurant i Bodø

Makrellstørjen selges til utlandet for mye penger. Nå kan enda mer eksporteres fra hver enkelt båt i Norge.

Foto: Thomas Litangen / Pott og Panne AS

– Mener du forvaltningen av makrellstørjen har vært vellykket de siste årene?

– Det har heldigvis vært en ganske så ansvarlig måte å tilnærme seg et fiske på for en art som har hatt et stort overfiske over lang tid, svarer Myhre og legger til:

Dette er et eksempel på at dersom de som forvalter fiskeriene faktisk lytter til vitenskapen fra havforskerne, så får vi bedre fiskerier i et langsiktig perspektiv – både for livet i havet og for lommeboka til fiskerne.

Skal komme samfunnet til gode

Statssekretær Vidar Ulriksen understreker at dette kun omhandler fisk som overgår enkeltbåters kvote.

Han avviser en bekymring økt totalfiske.

Det er viktig å understreke at fartøyene ønsker å holde seg innenfor sin fartøykvote. Men når man fisker med not, er det vanskelig å eksakt beregne hvor stor stimen i nota er, forklarer han.

En not er som en stor pose som samler opp fisk.

Tunfisk, makrellstørje

Makrellstørjen kan bli opp mot tre meter lang. Vanligvis blir de rundt to meter.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

Ulriksen vil understreke at:

Her er det snakk om en regelendring som tillater eksport av all fisk tatt innenfor norsk kvote. Regelendringen åpner ikke for at Norge kan eksportere makrellstørje som blir tatt over vår nasjonale kvote.

Dette er fisk som er svært populær, blant annet i Japan. Er det mye penger for Norge å tjene på dette?

Målet med norsk fiskeriforvaltning, også forvaltningen av makrellstørje, er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av ressursen. Dette skal komme samfunnet og de som satser på fiskeriet til gode.