Tysfjord styrer mot et av de største underskuddene i norsk kommunehistorie

I fjor sommer ble Tysfjord landskjent etter anklager om en omfattende overgrepskultur i den lille nordlandskommunen.

Politiet har siden da etterforsket over 150 saker om påståtte overgrep og nylig kom de første sakene opp for rettten.

Men det er ikke bare overgrepsskandalen kommunen har vært nødt til å hanskes med, også økonomien er mildt sagt anstrengt.

Rådmann: –Er det mulig?

Rådmann Arne Kvensjø har en lang fartstid bak seg i politikken, men Tysfjords midlertidige rådmann fikk sjokk av kommunens kritiske økonomi da han tok over i fjor sommer.

– Det er den mest omfattende økonomiske omstillingen som jeg har opplevd eller hørt om i Norge, sier Kvensjø.

Kommunen skylder eksempelvis 90 millioner på grunn av såkalte likviditetslån, som har bygget seg opp over tid.

– Jeg var jo innleid før jeg ble rådmann, så jeg hadde en viss peiling på situasjonen. Etter hvert som jeg fikk flere inntrykk, var det akkurat som om jeg fikk gamle uvaner på nytt igjen. Jeg fikk en slags form for tics, og jeg tok meg selv i å si «er dette mulig», flere ganger mens jeg jobbet for å finne løsninger på situasjonen.

– Er den så alvorlig?

– Jeg finner ikke ord på hvor alvorlig det er. Inntektene til kommunen ligger på om lag 260 millioner kroner, så 90 millioner i kortsiktig gjeld er katastrofalt høyt.

Rekordstort underskudd

Selv om Tysfjord har relativt god kontroll på sin langsiktige gjeld, er det altså den kortsiktige gjelden som gir kommunen store problemer. Dette har til slutt ført til at kommunen styrer mot et rekordstort samlet underskudd på om lag 65 millioner kroner.

– Dette er et beregnet underskudd, som er regnet etter beste skjønn etter utgangen av 2017. Det er klart at vi står overfor en monumental utfordring rent økonomisk sett, og da må det gjøres tiltak.

– Hva slags tiltak da?

– Vi må gå inn og se på sykefravær, som har vært veldig høyt og som er kostbart for kommunen. I tillegg må vi analysere kommunen for å se om vi har ikke-lovpålagte oppgaver som vi bruker penger på, sier Kvensjø.

Eksempelvis har Tysfjord fire forskjellige lokasjoner med barnehager, og dette er et av områdene som kan bli redusert.

– Du har fire barnehager som genererer kostnader, og inntektene vil aldri kunne dekke dette. Dette gjelder også de to legekontorene som er i Tysfjord.

Det er bare Bremanger, som gikk med et samlet underskudd på 170 millioner kroner i 2014, som kan vise til et større underskudd per innbygger.

Dette kommer frem i en sak som Kommunal Rapport har skrevet om rådmannen, tidligere i denne uken.

Verdier og gjeld

En rådmann som kanskje står litt bedre stilt er Erik André Hopland i Hamarøy kommune. Han forteller at kommunen fremdeles er positiv til en sammenslåing, til tross for Tysfjords økonomiske problemer.

– Jeg føler at stemningen er fin, den. De fleste ser at det har vært et unaturlig skille mellom Hamarøy og Tysfjord med tanke på kommunegrensene. Eksempelvis har vi to svømmebasseng på Drag og Innhavet som ligger 12 minutter fra hverandre. Å slå sammen kommunene er nok veldig fornuftig, sånn sett.

Når det kommer til økonomien, er det vanskelig for Hopland å si om de nye utgiftene vil få konsekvenser for Hamarøys befolkning og den fremtidige driften av nye Hamarøy.

– Hvordan dette vil påvirke oss er ikke godt å si. Vi må vente på fylkesmannens anbefaling for hvor kommunegrensen skal gå. Så får vi se hvor mange verdier, men ikke minst hvor mye av gjelden vi får. Dette blir regulert av inndelingsloven, så vi får se hvor dette bærer av sted, sier Hopland.

Må bli enige

Fylkesmannens kontor er snart klar for å offentliggjøre sin anbefaling for geografisk inndeling av kommunegrensene, men det skal gå mer enn to år før alt er ferdigstilt.

– 1. januar 2020 er sammenslåingstidspunktet, men oppgjøret mellom de to kommunene skjer etter dette. Med tanke på at alle verdier, og gjelden som følger med skal fordeles, kan det ta flere år før partene er helt enige.

Det sier Egil Johansen, avdelingsdirektør på kommunal- og beredskapsavdelingen. Han har vært tett på prosessen i å dele opp Tysfjord, og sier at det er en velkommen endring, med tanke på kommunens situasjon.

– Tysfjord er, og har vært, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon lenge nå. Ett av argumentene for å slå sammen kommunene er nettopp at Tysfjord er svært dyr i drift. Dette er mye fordi de må gi samme tilbud på begge sider av fjorden.

– Har du noen formening om hvorfor dette har skjedd?

– Det handler om at man i kommunen ikke har gjort de nødvendige omstillingstiltakene som kan få driften i balanse. Hvorfor dette ikke har skjedd, kan jeg ikke svare på. Det eneste vi ser er at det har skjedd over flere år, forklarer Johansen.

Ytterligere utfordringer

Varaordfører i Narvik kommune, Geir-Ketil Hansen, er godt kjent med Tysfjords økonomiske situasjon. Narvik skal i tillegg til Tysfjord også slå seg sammen med Ballangen, og han sier at Tysfjord ikke er den eneste som har anstrengt økonomi.

– Alle kommunene er i en krevende økonomisk situasjon, selv om Tysfjord kanskje har det verst. Etter at det ble gjort endringer i eiendomsskatten i industribygg, har vi fått ytterligere økonomiske utfordringer, men dette er vi selvsagt innstilt på å håndtere.

Til tross for Tysfjords dårlige økonomi, er varaordføreren positiv til sammenslåingen.

– Vi har hatt en løpende dialog med Tysfjord, og vi føler at vi er godt informert om situasjonen. Det er lagt en plan for at de skal komme seg i mål etter at den nye kommunen er etablert. Det skal gå bra, uten at det skal gå utover tjenestetilbudet til den nye kommunen.

Blir ikke gjeldfri

Arne Kvensjø ble hentet inn fra pensjonisttilværelsen for å hjelpe den kriserammede kommunen Tysfjord i omstillingsprosessen. Han sier at hvis det ikke var for at kommunen har havnet på ROBEK-listen, noe som betyr at kommunen har mistet muligheten til å selv ta store, økonomiske avgjørelser, så ville kommunen ha vært å anse som konkurs.

– Rent sånn teknisk med alminnelig økonomitenking så er vi jo der. Men sånn som jeg har forstått det så er det ikke en problemstilling fra statens side.

Med de økonomiske problemene vil ikke kommunen være i nærheten av gjeldfri til sammenslåingsdatoen i år 2020.

– Vi må først si at vi håper å begynne nedbetalingen av gjelden allerede i år. Dette forutsetter derimot at mye skal gå vår vei i den politiske behandlingen. Vi er uansett ikke i null innen 2020, ikke på langt nær, fastslår Kvensjø.