Hopp til innhold

Har brukt 2,8 milliarder på fabrikk – sjefen aner ikke om det blir produksjon

Freyr ba Norge om nesten 10 milliarder kroner i støtte for batterifabrikk. Det ble nei. Nå står en fabrikk til 2,8 milliarder igjen, uten en konkret plan for fremtiden.

Freyr i Mo i Rana sett fra utsiden av.

PAUSE: – Med mindre norske myndigheter legger store støttebeløp på bordet, finnes det ikke tilgjengelig finansiering for å fullføre denne typen fabrikk i dag, sier Freyr-sjefen.

Foto: Simen Stensheim Jørgensen

Planen var 1500 arbeidsplasser og en storstilt batteriproduksjon i Mo i Rana allerede fra 2023.

Sist uke ble det kjent at batteriselskapet Freyr setter batterisatsingen sin i Nord-Norge på pause. Selskapet struper investeringene, og ser i stedet mot Georgia i USA.

Nå er gigafabrikken i industribyen Mo i Rana lagt på is. Ifølge administrerende direktør Birger Steen i Freyr vil det tidligst skje noe i Mo i Rana etter 2024.

Det er, ifølge Freyr, den amerikanernes gigantiske investeringspakke Inflation Reduction Act (IRA) som er hovedårsaken til at Freyr ser mot Georgia, og ikke Rana.

Med mindre norske myndigheter legger store støttebeløp på bordet, finnes det ikke tilgjengelig finansiering for å fullføre denne typen fabrikk i dag. Vi kommer ikke videre med det i år, og ikke i 2024 heller, sier Steen til NRK.

Birger Steen

– I og med at amerikanerne har introdusert en tiltakspakke som savner sidestykke i moderne industrihistorie, så er det faktisk slik at det ikke er mulig å finansiere denne typen prosjekter i vår del av verden

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Hva vil da skje med bygget til flere milliarder? Blir det et tomt lagerbygg?

Steen sier han skal være forsiktig med å spå fremtiden, men:

– Det ville vært veldig overraskende for oss om ikke alle de gode partnerne og industrisamfunnet som finnes i Mo i Rana har bedre ideer enn det.

Les også Freyr kutter kraftig i batterisatsingen i Mo i Rana

Freyr

Ba om 10 milliarder

I juni kom den norske regjeringens svar på USAs grønne støtteordning. Da sa politikerne blant annet at de ville bevilge 1 milliard kroner til de beste batteriprosjektene over de neste fem årene.

Allerede i mars sendte Freyr et brev til Nærings- og fiskeridepartementet og ba om 10 milliarder kroner i offentlig støtte.

Steen forteller at milliardene batteriselskapet ba om skulle bestå av lån, finansieringsordninger og støtte.

Men milliardene Steen ønsker seg kan han se langt etter. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier han gjerne kommer til Mo i Rana for å klippe snoren ved en framtidig åpning første gigafabrikken.

– Men når det vil skje avhenger av private investorer, ikke med statlig kapital. Da ville vi vært på ville veier.

Jan Christian Vestre på Debatten

– Det grønne skiftet er krevende, og det er ikke alle prosjekter som kommer til å lykkes, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foto: Lars Os

Vestre legger til:

– Det er ikke statens oppgave å sørge for at alle som har en idé får økonomisk hjelp til å gjennomføre den på skattebetalernes regning. Norsk konkurransekraft handler ikke om å gi mest mulig subsidier. Det må være bedriftsøkonomisk lønnsomhet i bunnen.

Les også Flere kritiserer regjeringens tiltakspakke til batterinæringen: – Puslete

Næringsminister Jan Christian Vestre legger frem regjeringens nye tiltak for grønn industri.

Vestre: – Har bidratt med 190 mill.

Total har Freyr investert 4 milliarder kroner i Mo i Rana siden planene ble lansert i 2019, mens staten, ifølge Vestre, har bidratt med 190 millioner kroner.

– Det tilsvarer 6 prosent og betyr at 94 prosent er privat kapital.

Jonas Gahr Støre om Freyr da kundekvalifiseringsfabrikken eller testfabrikken i Mo i Rana.

Åpningen av Freyrs testfabrikken i mars i år, ble overført via YouTube. Her deltok statsminister Jonas Gahr Støre. – En stor dag for Norge, uttalte Støre.

Foto: Freyr battery

– Hva er poenget med det hvis Freyr pakker sakene sine og reiser ut av landet i stedet for å satse i Norge?

– Vi må jo at erkjenne at alle prosjekter ikke kan bli realisert.

Ifølge Birger Steen har Freyr mottatt 183 millioner i norske kroner.

Disse pengene har ifølge Freyr-sjefen blitt brukt til å hente inn fersk kapital på rundt 10.5 milliarder, samt bygge et team på styre- ledelsesnivå i verdensklasse.

– Dette kan hjelpe til med å bygge opp et ledende teknologiselskap, sier han.

Freyr-sjef Birger Steen taler til næringslivet i Mo i Rana under et møte fredag morgen.

Freyr-sjef Birger Steen snakket til presse og næringsliv i Rana forrige uke.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Må det enorme pakker til?

Til tross for at Freyr har fått inn enorme summer fra private investorer, er det altså ikke nok.

Når Norge sier nei, drar man til USA.

– Er det virkelig slike beløp dere er avhengig av for å få dette i gang i Norge i stor skala?

Vi sendte i mars, etter å ha analysert det som har kommet i forbindelse med IRA, et brev til næringsdepartementet, svarer Steen.

Freyr-sjefen påpeker at de ikke bare argumenterte for at det var penger som måtte på plass.

Les også Frykter for framtida til norsk industri: – Uaktuelt med fabrikk i Norge

Tarjei Johansen, CEO Hydrogen Pro, Herøya.

– Vi ba om en blanding av lån og forskjellige former for finansieringsordninger og støtte. Dette ble omtrent 10 milliarder kroner, det er korrekt.

Hovedutfordringen er, ifølge Steen, at IRA er så kraftfull at Europa og Norge må matche den for at det skal bli lønnsomt å produsere i Norge.

– Vi ba om at det ble utredet muligheter for å rebalansere effekten av IRA i Europa og Norge innenfor det som finnes av rammeverk her. Så langt har vi ikke fått det til, sier Steen.

Han understreker at de håper å komme tilbake og bygge videre på gigaprosjektet i Rana dersom rammebetingelsene senere ligger til rette for det.

Vår ambisjon så langt er at vi skal få det i gang.