Flere kritiserer regjeringens tiltakspakke til batterinæringen: – Puslete

Regjeringens nye tiltak er ment som et svar på USAs grønne støtteordning Inflation Reduction Act (IRA).

Støtteordningen på nærmere 369 milliarder dollar har gitt veldig sterke insentiver for investeringer i grønn industri i USA.

– Nå oppdaterer vi våre tiltak i møte med det som skjer rundt oss. Og jeg skal nå presentere fem nye tiltak fra regjeringen for å bidra til ytterligere rask omstilling av norsk økonomi, fortsetter Vestre.

– Vi kommer til å bevilge 1 milliard kroner til de beste batteriprosjektene over de neste fem årene. Her er det en håndfull aktører som vil være gode nok til å nå gjennom, sier Vestre under en pressekonferanse fredag.

Vestre sier at man mener det er bedre at man deler ut penger til de mest lovende prosjektene, fremfor å gi et generelt produksjonstilskudd.

– Målet vårt i det grønne industriløftet har vært å mobilisere så mye privat kapital som over hodet mulig, gjennom risikoavlastning og gjennom lån. Vi ser nå stor interesse for å putte private penger inn i den norske batteriverdikjeden, fortsetter Vestre.

Næringsministeren sa at regjeringen har brukt 1 milliard i rene tilskudd har utløst 17 milliarder kroner i private investeringer.

Yara-sjefen: Vil miste konkurransefordeler

Gjødsel- og kjemikalieselskapet Yara har valgt å investere milliarder i to nye ammoniakkfabrikker i Mexico-golfen i USA.

Det har mye å gjøre med IRA-pakken fra amerikanerne.

– Norge har konkurransefordeler i mange bransjer, men dette vil vi miste dersom vi ikke henger med på det grønne skiftet som USA og andre nå driver frem med forutsigbarhet.

Han mener regjeringen bør ta inspirasjon fra blant annet IRA og andre lands støtteordninger for å ikke risikere at Norge sakker akterut.

– Det er viktig at regjeringen tar inspirasjon fra IRA og andre lands støtteordninger for å sørge for at Norge ikke sakker akterut og mister konkurransekraft i det grønne skiftet, sier konsernsjef Svein Tore Holsether til NRK.

Han mener den norske modellen ikke er optimal.

– En norsk modell med lånesøknader til enkeltprosjekter gir verken forutsigbarheten, tempoet eller oppskaleringen som trengs for å sikre norsk konkurransekraft, raskere grønn omstilling og klimakutt.

Freyr om tiltakene: – Godt forsøk, men

I Norge har det flere steder vært knyttet stor spenning til hvordan regjeringen vil svare på subsidiene i USA.

Blant annet i Mo i Rana.

Her bygger selskapet Freyr en batterifabrikk til 17 milliarder kroner, Giga Arctic.

En testfabrikk er allerede ferdig og tatt i bruk, og tirsdag kom det aller første fungerende batteriet ut av produksjonslinjene.

Staten har gitt lovnader om 4 milliarder kroner i lån og lånegaranti for å få prosjektet i gang, men disse er ikke utløst ennå.

Den videre byggingen av den store fabrikken er høyst usikker.

Freyr bygger nemlig også en fabrikk i USA, Giga America.

Og etter at IRA tråde i kraft begynte Freyr å dreie oppmerksomheten over til statene.

NRK har omtalt hvordan selskapet holder tilbake bestilling av stål og betong i påvente av en avklaring om videre fremdrift.

– Etter regjeringens pressekonferanse tidligere i dag, ser Freyr frem til å raskt å få klarhet i hva tiltakene som er presentert betyr i praksis for konkurransekraften for ytterligere investeringer av Freyr i Norge, sier administrerende direktør i selskapet, Tom Einar Jensen til NRK.

Hva som kommer fram etter hvert, vil få en direkte innvirkning på i hvilken grad ytterligere privat kapital kan reises til Giga Arctic-prosjektet i Mo i Rana.

– 10 av de 17 milliardene regjeringen pekte på at batteriindustrien har skaffet fra privat sektor, er hentet av Freyr fra internasjonale investorer gjennom vår tilstedeværelse på NYSE. Det er disse investorene og eventuelt nye som nå må overtales til å investere ytterligere i Norge og dette avhenger blant annet av klarheten i tiltakene som er presentert.

Freyrs påbegynte fabrikk ligger i Mo Industripark.

Administrerende direktør Arve Ulriksen tror regjeringens tiltakspakke er for lite til at det blir videre bygging til høsten.

– Nei, dette tror jeg ikke er nok til at våger å satse fullt ut. Det vil nok fremdeles føre til at man er litt forsiktig, tror jeg, sier han til NRK.

Han er fornøyd med de fem tiltakene som er lagt frem, men savner at det konkretiseres hvor mye penger som følger med tiltakene.

– Jeg hadde et håp om at man kunne si mer om hvilke rammer man kunne tenke seg å styrke disse områdene med.

I Arendal er man også i startgropen med bygging av en batterifabrikk. Her er det selskapet Morrow som har etablert seg, men prosjektet mangler fortsatt over 27 milliarder i finansiering.

Corvus: – Veldig aktuelt å flytte til USA

Utenfor Bergen har selskapet Corvus planlagt en batterifabrikk til halvannen milliard kroner.

Men tidligere i juni kom direktør Geir Bjørkeli med klare signaler på at planene ble lagt på is.

Årsaken er konkurransen fra USA.

Til E24 sier Bjørkeli fredag at han er skuffet over regjeringens tiltak.

– Nå er det veldig aktuelt å flytte driften til USA, sier han til avisen.

Venstre om tiltakene: – Puslete

– Næringsministeren serverer svulstig retorikk, men dessverre er politikken som følger med puslete.

Det sier Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson i Venstre.

– Regjeringens skattepolitikk har skremt vekk investorer, ført til at en rekke fornybarprosjekter er satt på vent og ødelagt Norges rykte som et land det er trygt og stabilt å investere i. De serverer grønn retorikk men blodrød politikk.

Bjørlo er derimot ikke bare kritisk til tiltakene fra regjeringen.

– Det er positivt at regjeringen åpner for å gi støtte til større batteriprosjekter og at pengene er knyttet til innovasjon. At Norge vil bli med i EUs hydrogenbank er også bra, for tettere samarbeid med Europa om løsninger på klimakrisen er helt avgjørende for at vi skal komme i mål.

Høyre: – Hadde forventet tydeligere signaler

Heller ikke næringspolitisk talsperson i Høyre, Linda Hofstad Helleland, er veldig imponert over regjeringens tiltak.

– Næringslivet hadde forventet tydeligere signaler, dette var lite konkret og som vanlig masse ord, sier Helleland.

De ønsker ikke et kappløp om mest mulig subsidier, men ønsker forutsigbare rammevilkår for næringslivet.

– Regjeringen har i stedet gitt oss usikkerhet og skapt politisk risiko i Norge.

De vil nå avvente hvordan tiltakene bakes inn i statsbudsjettet.

– Det er viktig at Norge ikke blir stående alene, vi må knytte oss enda tettere til det som skjer i EU på området.

Zero: Vil ha mer penger til utslippskutt

Miljøstiftelsen Zero er positiv til regjeringens satsing på batteriproduksjon.

– Det er riktig av regjeringen å prioritere innovasjon for batterier, framfor å legge produksjonsstøtten på samme nivå som USA har gjort i sin Inflation Reduction Act, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

De etterlyser derimot mer penger til utslippskutt.

– Dette bør være den viktigste prioriteringen i den norske oppfølgingen av IRA og EUs Net Zero Industry Act.