Batterikappløpet som Norge kan være i ferd med å tape

Bilene våre. Syklene. Fergene. Lastebilene.

Batteriteknologien heter litium-ion.

Den skal drive oss inn i fremtiden, mot klimaløftene for 2050. Lavutslippssamfunnet.

Hittil har teknologien tilhørt Kina og USA.

Men noe er på gang i Norden. Og det er ikke Norge som er i førersetet.

Svenskene leder an

Västerås, ved innsjøen Mälaren, april 2018: En grønn spire ble sådd i Volvo-landet.

Ikke at det skapte de store overskriftene i Norge.

Men Tesla-avhopper Peter Carlsson & co. satte spaden i jorda for testsenteret Northvolt Labs.

Siden har den svenske drømmen vokst til Northvolt Ett - en fabrikk som nå har fått vegger og tak i Skellefteå i Nord-Sverige.

På størrelse med 40 fotballbaner. Planlagt for 3000 ansatte og full produksjon i 2023.

Det skal bli Europas største batterifabrikk.

De skal lage verdens grønneste elbil-batterier med BMW, Volkswagen og Scania på laget.

– Norsk satsing helt utladet

De norske batteriaktørene som ligger fremst i løypa, Freyr og Morrow Batteries, har til sammenligning mottatt 54 millioner kroner i støtte fra staten. Det aller meste fra Innovasjon Norge.

I dette inngår 39 millioner til Freyr, som ble kjent denne uka.

– Satsingen fra den norske stat er nærmest ikke-eksisterende, sier Ap-medlem i næringskomiteen på Stortinget Åsunn Lyngedal fra Nordland.

Den svenske staten har delt ut 300 millioner kroner til Northvolts prosjekter for testing og gjenvinning av batterier.

I andre halvdel av februar kommer nye 200 millioner, ifølge Northvolt.

Milliardlån har trillet svenskenes vei fra Den europeiske investeringsbanken og Den tyske stat. Northvolt har til sammen hentet 30 milliarder i lån og investeringer.

Lyngedal mener Norges regjering sitter på gjerdet.

– Vil du starte batterifabrikk får du samme hjelp som alle andre gründere. Det mangler en klar målsetting om at Norge skal delta i denne industrien.

Ap-politikeren mener det haster med en statlig satsing.

– Vi er nødt til å finne noe nytt vi kan eksportere. Det må gis en marsjordre. Og vi må bruke statlige midler, sier Lyngedal.

Går på børs og har hentet inn 7 milliarder: – Dette er industrihistorie

– Penger ikke alltid viktigst

Næringsminister Iselin Nybø (V) avviser flatt batteri for norsk litium-ion-satsing.

– Jeg er helt uenig. Det skjer mye spennende på grunn av norske rammevilkår, hvor det legges til rette for slike satsinger. Vi ser flere gode, private initiativ.

– Dere har ikke satset mye statlige midler?

– Nei, men vi ser jo at de fremste prosjektene har kapital i ryggen. Så det er ikke alltid mangel på penger som er den største utfordringen, mener Nybø.

Hun åpner for at det statlige fondet Grønn plattform kan brukes.

– Det er satt av én milliard over tre år, og her kan slike fabrikker bli aktuelle, ifølge statsråden.

Trenger masse folk til fabrikkene

– «Batteritoget» er i ferd med å gå, sier seniorforsker Paul Inge Dahl ved Sintef.

Han mener Norge henger etter. Men det er mulig å hente seg inn. Skjærene i sjøen er blant annet arealbehov og nok strøm.

– Strøm har vi jo tilgang til i Norge. Men vi må ha masse folk med rett kompetanse. Vi har ikke nok. I starten må det nok hentes personell fra utlandet, deretter må vi legge til rette for utdanning, sier Dahl.

Han mener 6000 ansatte er realistisk dersom fabrikkene kommer.

– Etter hvert vil kanskje bemanningen gå ned på grunn av mer effektiv drift. Men samtidig kommer ringvirkninger i hele verdikjeden. Til sammen kan det bli mange flere enn 6000.

Står i kø for å bli batteri-kommune

– Kan bli like stort som oljealderen

Leder i Morrow Batteries, Terje Andersen, pekte nylig på Arendal etter kamp mellom flere Agder-kommuner.

Det er varslet 2000 arbeidsplasser.

– Dette blir en veldig stor produksjon. Vi har knapt så store fabrikker her hjemme. Vi snakker om 700.000 batterier i året. I tillegg er det en komplisert prosess, sier Andersen.

– Men kan du garantere 2000 arbeidsplasser?

– Antallet er ikke hugget i stein. Men det er helt realistisk. Ny teknologi kan selvsagt påvirke dette noe. Men det kan også føre til økt produksjon og flere arbeidsplasser i andre enden.

Andersen mener situasjonen kan sammenliknes med terskelen til oljealderen på 60- og 70-tallet:

– Den gangen var vi også underdogs. Og vi måtte hente kompetanse utenifra. Dette kan bli like stort.

Håper på et batteribelte i Norden

Mens fabrikker i Norge finnes på skisseblokker vokser hovedstaden frem ved Østersjøen i Nord-Sverige.

På Bergsbyn industriområde i Skellefteå reises en vekstmotor for hele regionen.

Kommunen med 70.000 innbyggere planlegger nå for 80.000 innen 2030.

– I et lengre perspektiv vil vi også planlegge for opptil 100.000 sier, næringssjef i Skellefteå kommune Anja Palm.

Hun sier de første planene ble møtt med en viss skepsis.

– Det er en naturlig reaksjon. Northvolt startet som et lite selskap uten noe å vise til. Nå ser vi at det vokser fram og tunge investorer er på plass, sier Palm.

– Har du fortsatt tro på tusenvis av arbeidsplasser?

– Ja, det tror jeg på. Vi jobber ut i ifra 3000 ansatte og 1000-1500 hos leverandører.

Batterifabrikken skaper optimisme i Skellefteå.

– Det er gøy å ligge i forkant av grønn innovasjon, sier Palm, som håper det kan skapes et «batteribelte» i Norden fra Finland, via Sverige til Norge.

Disse kommunene ønsker å være vertskap for batterifabrikken som Hydro, Equinor og Panasonic vil bygge i Norge: