Bilene våre. Syklene. Fergene. Lastebilene.
Batteriteknologien heter litium-ion.
Den skal drive oss inn i fremtiden, mot klimaløftene for 2050. Lavutslippssamfunnet.
Hittil har teknologien tilhørt Kina og USA.
Men noe er på gang i Norden. Og det er ikke Norge som er i førersetet.
Svenskene leder an
Västerås, ved innsjøen Mälaren, april 2018: En grønn spire ble sådd i Volvo-landet.
Ikke at det skapte de store overskriftene i Norge.
Men Tesla-avhopper Peter Carlsson & co. satte spaden i jorda for testsenteret Northvolt Labs.
Siden har den svenske drømmen vokst til Northvolt Ett - en fabrikk som nå har fått vegger og tak i Skellefteå i Nord-Sverige.
Svenskene leder med flere langsider - og takplater. Northvolt Ett i Skellefteå i Nord-Sverige skal stå helt ferdig i 2023. Prislapp: 30 milliarder kroner.
Foto: Randi Gitz / SVTPå størrelse med 40 fotballbaner. Planlagt for 3000 ansatte og full produksjon i 2023.
Det skal bli Europas største batterifabrikk.
De skal lage verdens grønneste elbil-batterier med BMW, Volkswagen og Scania på laget.
– Norsk satsing helt utladet
De norske batteriaktørene som ligger fremst i løypa, Freyr og Morrow Batteries, har til sammenligning mottatt 54 millioner kroner i støtte fra staten. Det aller meste fra Innovasjon Norge.
I dette inngår 39 millioner til Freyr, som ble kjent denne uka.
– Satsingen fra den norske stat er nærmest ikke-eksisterende, sier Ap-medlem i næringskomiteen på Stortinget Åsunn Lyngedal fra Nordland.
– Kina har skjønt det for lengst. EU tar nå grep. Norske myndigheter gjør ingenting, sier Åsunn Lyngedal (Ap). Hun etterlyser statlig satsing på ny batteriindustri.
Foto: Oliver Rønning / NRKDen svenske staten har delt ut 300 millioner kroner til Northvolts prosjekter for testing og gjenvinning av batterier.
I andre halvdel av februar kommer nye 200 millioner, ifølge Northvolt.
Milliardlån har trillet svenskenes vei fra Den europeiske investeringsbanken og Den tyske stat. Northvolt har til sammen hentet 30 milliarder i lån og investeringer.
Lyngedal mener Norges regjering sitter på gjerdet.
– Vil du starte batterifabrikk får du samme hjelp som alle andre gründere. Det mangler en klar målsetting om at Norge skal delta i denne industrien.
Ap-politikeren mener det haster med en statlig satsing.
– Vi er nødt til å finne noe nytt vi kan eksportere. Det må gis en marsjordre. Og vi må bruke statlige midler, sier Lyngedal.
– Penger ikke alltid viktigst
Næringsminister Iselin Nybø (V) avviser flatt batteri for norsk litium-ion-satsing.
– Jeg er helt uenig. Det skjer mye spennende på grunn av norske rammevilkår, hvor det legges til rette for slike satsinger. Vi ser flere gode, private initiativ.
– Dere har ikke satset mye statlige midler?
– Det er ikke alltid kapital er den største utfordringen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
– Nei, men vi ser jo at de fremste prosjektene har kapital i ryggen. Så det er ikke alltid mangel på penger som er den største utfordringen, mener Nybø.
Hun åpner for at det statlige fondet Grønn plattform kan brukes.
– Det er satt av én milliard over tre år, og her kan slike fabrikker bli aktuelle, ifølge statsråden.
Trenger masse folk til fabrikkene
– «Batteritoget» er i ferd med å gå, sier seniorforsker Paul Inge Dahl ved Sintef.
Han mener Norge henger etter. Men det er mulig å hente seg inn. Skjærene i sjøen er blant annet arealbehov og nok strøm.
– Strøm har vi jo tilgang til i Norge. Men vi må ha masse folk med rett kompetanse. Vi har ikke nok. I starten må det nok hentes personell fra utlandet, deretter må vi legge til rette for utdanning, sier Dahl.
Han mener 6000 ansatte er realistisk dersom fabrikkene kommer.
– Etter hvert vil kanskje bemanningen gå ned på grunn av mer effektiv drift. Men samtidig kommer ringvirkninger i hele verdikjeden. Til sammen kan det bli mange flere enn 6000.
– Kan bli like stort som oljealderen
Leder i Morrow Batteries, Terje Andersen, pekte nylig på Arendal etter kamp mellom flere Agder-kommuner.
Det er varslet 2000 arbeidsplasser.
– Dette blir en veldig stor produksjon. Vi har knapt så store fabrikker her hjemme. Vi snakker om 700.000 batterier i året. I tillegg er det en komplisert prosess, sier Andersen.
– Men kan du garantere 2000 arbeidsplasser?
– Antallet er ikke hugget i stein. Men det er helt realistisk. Ny teknologi kan selvsagt påvirke dette noe. Men det kan også føre til økt produksjon og flere arbeidsplasser i andre enden.
Andersen mener situasjonen kan sammenliknes med terskelen til oljealderen på 60- og 70-tallet:
– Den gangen var vi også underdogs. Og vi måtte hente kompetanse utenifra. Dette kan bli like stort.
Northvolt ble etablert i 2016. Batterifabrikker kommer i Nord-Sverige og i Tyskland.
Foto: NorthvoltHåper på et batteribelte i Norden
Mens fabrikker i Norge finnes på skisseblokker vokser hovedstaden frem ved Østersjøen i Nord-Sverige.
På Bergsbyn industriområde i Skellefteå reises en vekstmotor for hele regionen.
Kommunen med 70.000 innbyggere planlegger nå for 80.000 innen 2030.
– I et lengre perspektiv vil vi også planlegge for opptil 100.000 sier, næringssjef i Skellefteå kommune Anja Palm.
Hun sier de første planene ble møtt med en viss skepsis.
Næringssjef Anja Palm i Skellefteå kommune planlegger for 10.000 nye innbyggere de neste ti årene.
Foto: Jonas Westling / Jonas Westling– Det er en naturlig reaksjon. Northvolt startet som et lite selskap uten noe å vise til. Nå ser vi at det vokser fram og tunge investorer er på plass, sier Palm.
– Har du fortsatt tro på tusenvis av arbeidsplasser?
– Ja, det tror jeg på. Vi jobber ut i ifra 3000 ansatte og 1000-1500 hos leverandører.
Batterifabrikken skaper optimisme i Skellefteå.
– Det er gøy å ligge i forkant av grønn innovasjon, sier Palm, som håper det kan skapes et «batteribelte» i Norden fra Finland, via Sverige til Norge.
Disse kommunene ønsker å være vertskap for batterifabrikken som Hydro, Equinor og Panasonic vil bygge i Norge:
