Skrytebilder av monsterkveite skaper storm i sosiale medier

Men firmaet bak forsvarer metoden.

Kveite

Kveita har skader etter å ha blitt fanget.

Foto: NORDIC SEA ANGLING

En bildeserie har skapt sterke reaksjoner på Facebook denne uka.

Bildet ble først delt av Nordic Sea Angling, og har siden spredt seg til andre sider og grupper. Til sterke reaksjoner fra andre, i kommentarfeltene.

Selskapet markedsfører seg selv som Skandinavias største arrangør av sportsfiskereiser, og har tidligere delt mange bilder av folk med store fangster.

Men bildeserien av en svær kveite på hele 240 centimeter er det mange som ikke liker.

Her er noen eksempler på hva folk skriver:

  • «Trist at fisk blir behandlet på dette viset!».
  • «Den kveita der e med stor sannsynligvis dau om kort tid».
  • «Hold dokk te helsikes nede på Østlandet å fisk småmort istedenfor å kom hit opp å mishandle voksen fisk ...»

Kveite

Publikum reagerte på hvordan denne kveita var festet før den ble sluppet løs.

Foto: Nordic Sea Angling

Handler om sikkerhet

Nordic Sea Angling har adresse i Sverige, og NRK tar kontakt med selskapets eier Jimmy Andersson.

Han skriver i en e-post at det selvsagt er drømmen til mang en sportsfisker å fange en så stor fisk som mulig, av den arten som det fiskes etter.

– Men du kan aldri bestemme deg på forhånd eller vite hvilken størrelse fisk du vil kunne fange.

Andersson forklarer at når en stor kveite skal fanges, er det forbundet med visse farer.

En må for eksempel sikre kveita for å kunne ta ut kroken på en trygg måte. Slik at fisken kan slippes fri.

– Hvis du ikke sikrer fisken først, er risikoen stor for at du får en krok i hånden som i verste fall fører til at du følger med fisken ned i dypet.

De ber også alle gjestene om ikke å ta kveiter større enn 130 cm opp i båtene.

– Da det er mye større risiko for at fisken blir skadet. Fisken må sikres, måles og fotograferes utenfor båten hvis den er større enn 130 cm.

Heles raskt

Andersson forklarer videre at de benytter seg av et spesielt rep som er åtte millimeter tykt og elastisk for å gjøre minst mulig skade.

– Kroken med tauet skal settes i fiskens underkjeve der den ikke blør, og dette hullet heles veldig raskt.

Men i dette konkrete tilfellet medgir han at håndteringen har mislyktes, og at «det er sterkt beklagelig at kroken er ført inn gjennom både fiskens overkjeve og underkjeve.

– Når det er sagt, vil fisken sannsynligvis fortsatt overleve.

– Det faktum at fisken også er festet til halen forårsaker ingen skade så lenge du ikke løfter hele fisken opp i.

Kveite

Kveiten som ble fanget i Vesterålen var rundt 240 centimeter lang.

Foto: Nordic Sea Angling

Svære kveiter skal slippes ut igjen

I kommentarfeltene vises det også til at det ikke er lov å ilandføre kveite over en viss størrelse. Noe NRK har omtalt tidligere.

Til dette svarer Andersson:

– Vi anbefaler alle våre gjester å bare holde fisk mellom 80 cm og 130 cm. Fisk under 80 cm og større enn 200 cm er ulovlig å ta.

Selvfølgelig kan fisken bli stresset, og han skjønner at folk reagerer.

– Jeg kan selvfølgelig forstå at det kan se ille ut når noen blir fotografert eller bader med en «troféfisk». Men dette skjer et kort øyeblikk før fisken slippes ut igjen.

– Det meste av fisken du spiser ved middagsbordet er kanskje fanget av utstyr fra profesjonelle fiskere, hvor fisken kan ha sittet på en krok eller i et garn og plaget i 24 timer. Ser du bare ser på etikken, er det veldig lite av både fiske og jakt som er helt smertefritt for dyret.

Forskning: – Kveita overlever, om det gjøres riktig

Keno Ferter er forsker hos Havforskningsinstituttet.

Han forteller at de har gjort en studie på «fang og slipp» av kveite.

– Det som har vært konklusjonen vår, er at kveite stort sett overleverer fang og slipp når ting gjøres riktig.

Med «riktig» ligger blant annet at fisken ikke får noen store krokskader eller blødninger. Og at den slippes ut igjen raskest mulig.

Forsker Keno Ferter

Keno Ferter, forsker hos Havforskningsinstituttet.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

– Kveita skal avkrokes i vannet. Og for å gjøre det på en sikker måte, må fisken sikres på et vis. På store kveiter er det ikke bare å dra ut kroken. Derfor gjør man det på denne måten – med tau i underkjeven og rundt halen, sier han.

Men han legger til at det er mer til problemstillingen, enn bare overlevelse. Man må også se på de ikke-dødelige effektene. Dette er noe forskerne jobber med å se på.

Hva skjer for eksempel om det oppstår et sår som følge av bruken av tau? Hvilken risiko løper fisken for infeksjoner?

– Vi har ikke publisert noe enda, men foreløpige resultater viser at man i alle fall ikke skal ta kveite om bord. Men minimere lufteksponering, forteller Ferter.