Styret i Norges Kystfiskarlag ber myndighetene igangsette en prosess for uttak av springer og nise, skriver Fiskeribladet.
I dag er begge artene fredet, men Kystfiskarlaget mener det kanskje ikke er nødvendig lenger.
«Bakgrunnen er at fiskere over tid har observert store mengder av det som synes å være skattbare bestander», heter det i vedtaket.
– Vi ønsker et balansert uttak av disse predatorene. Det er begrenset tilgang på mat både for dyr og mennesker, og hvis man skal frede en art bare fordi den er søt, så er ikke det helt heldig, sier leder Tom Vegar Kiil i Kystfiskarlaget til NRK.
Springere er en betegnelse for flere forskjellige arter delfiner. De vanligste artene i Norge er kvitnos og kvitskjeving.
Niser er relativt små hvaler i tannhvalfamilien.
Hundretusenvis i norske farvann
Ifølge Havforskningsinstituttet viser nye beregninger at det er 250.000 niser og 200.000 springere Nordøst-Atlanteren.
Til sammenligning er det 100.000 vågehvaler i det samme området.
Kiil, som bor i Nord-Troms, forteller at i hans barndom kunne man kanskje se en og annen nise om man var heldig.
Nå er det annerledes, mener han.
– I dag ser vi hundrevis omtrent hver eneste dag. Jeg så ut av vinduet mitt nettopp, og da så jeg 20–30 niser, forteller han.
Ifølge Kiil kan det synes som om det de siste årene har blitt et økt problem med bifangst.
– Problemet er at vi får disse i garnet når vi fisker. Det er ikke en ønskesituasjon.
– Steike god mat
Han mener det vil være bedre å ta ut disse artene i en tilstand hvor de er bedre egnet som mat og på en langt mer human måte.
– Vi er veldig mange fiskere har spist både springer og nisekjøtt, som vi har fått som bifangst i garnet. Det er steike god mat.
Slik beskriver han forskjellen på kjøtt fra nise og springer og kjøttet fra vågehval:
– Det er som å sammenligne kalvekjøtt med en gammel seig ku. Det er forskjell på smaken, og kjøttet fra nise og springer er mye finere i fibrene.
– Politisk umulig
Havforsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet bekrefter bildet av at både niser og springere er tallrike i norske farvann. Men fiskernes inntrykk av at bestandene har økt, deler han ikke.
– I Nordsjøen har vi hatt tellinger tilbake til 1994, og bestanden har vært bemerkelsesverdig stabil i denne perioden. Så grunnlaget for å si at bestanden øker, forstår ikke jeg, sier han til NRK.
– Men kan det ha blitt flere av dem langs kysten av Nord-Norge?
– Vi har sett at det har vært en forskyvning nordover for mange arter, noe vi antar skyldes klimaendringer og varmere hav. Det kan godt være at det lenger nord oppfattes som om artene er mer tallrike, men at totalantallet skulle ha begynt å øke ser jeg ingen forklaring på.
Men at bifangst er et problem, er Bjørge enig i. Særlig når det gjelder nisene.
– Disse er kronisk utsatt for bifangst. Det tas årlig bortimot 3000 niser i norske fiskerier.
Men at jakt på niser skulle kunne bedre på dette, tror ikke Bjørge noe på.
– Jeg tror det vil være en politisk umulighet å høste så mye at bestanden går betydelig ned. Det er også litt historieløst å gjøre det, særlig i Norge som historisk har bidratt så sterkt til overbeskatning på de store hvalene.