Hopp til innhold

Frykter snøvintre øker klimaskepsisen: – Enklere å tenke at klimaendringene er tull

Skientusiastene jubler over den snørike vinteren og tror ikke den forsvinner. Kulda gjør det lettere å tvile på et mildere klima, mener eksperter.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er helt fantastisk med slike forhold. Det er motiverende, og vi trener bedre.

Thomas Blom og treningskameraten Johan Gjestland i idrettsklubben Imås Ski, er i full gang med runde på runde i skiløypa på Myra i Arendal.

I dette området har naturen vært raus med mye snø og sammenhengende skiforhold denne vinteren.

– Det gjør at vi kan bruke tida på å trene under optimale forhold. Alternativet er å bruke timer på å kjøre etter snøen innover i landet, sier Johan.

Imås ski Myra

Johan Gjestland og de andre i Imås Ski gleder seg over den snørike vinteren.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Han og kompisen er noe tvilende til ekspertenes beregninger om at snøen skal forsvinne her fra lavlandet på sikt.

– Vi har ikke merka så mye til det ennå i hvert fall. Både i år, og for to år siden, har vi hatt kjempefine vintre lokalt.

– Mindre og mindre snø

For det har vært noen skikkelige snøvintre i Sørøst-Norge de siste åra. I januar i år herjet det verste snøværet siden 1950-tallet.

Det var også mulig for skiløpere å nyte snøen helt ut i fjæresteinene i 2007 og året etter. Det fortsatte i 2008, 2012, 2014, 2021, og altså i år.

Til tross for dette er statistikken er soleklar. Siden 1960-tallet har det skjedd dramatiske ting med snøen.

Det er helt tydelig. Det har blitt betydelig kortere snøsesonger, og vi har egentlig har bare sett starten på det.

Det sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker ved MET og leder av Norsk Klimaservicesenter.

Hun forklarer utviklingen med en temperaturøkning på 1,2 grader de siste 120 årene.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss saman med klimaforskar Anita Verpe Dyrrdal. Dei står saman i haustver i Oslo, og begge har på seg fine ytterjakkar og skjerf for å halde varmen.

Forsker Anita Verpe Dyrrdal har dystre utsikter å komme med for skiinteresserte.

Beregninger fra klimaservicesenteret viser at kystbyen Arendal årlig har fått nesten 70 færre dager med snø siden 1960.

I hovedstaden har man mistet 75 slike snødager.

Ligger det 5 centimeter snø regnes dette som en snødag.

Arendal har nå rundt 30 slike dager i året. Frem mot 2100 vil dette antallet mer enn halveres, tror ekspertene.

– Det vil generelt blir mindre og mindre snø der folk bor i lavlandet. Folk må reise stadig lengre og høyere opp i fjellet for å finne den, sier Dyrrdal.

Tror du det blir færre snødager i framtida?

Tviler på prognosene

Vegårshei ligger en halvtime inn fra kysten og har både skitrekk og løypenett for langrenn.

Selv om det er et snørikt sted, har det blitt 38 færre snødager her siden 60-tallet. Nå er 93 slike dager igjen, i snitt.

Antallet skidager, med minst 20 cm snø på bakken, er nede i 47.

Frem mot 2100 vil ca. en tredel av disse dagene forsvinne, mener ekspertene.

Men folk vi treffer på gata i Vegårshei er tvilende til store endringer på området.

Lullen Lie Seljåsen

– Nei, det tror jeg ingenting på. Jeg er snart 100 år og har opplevd at dette har gått frem og tilbake. Snøen forsvinner ikke.

Lullen Lie Seljåsen.

Magne Ingolf Madsen

- Snøen blir værende her på Vegårshei. Dette er et skikkelig "snøhol".

Magne Ingolf Madsen driver bensinstasjon og brøyter snø.

Økt klimaskepsis

Svein Tveitdal har bakgrunn fra FNs klimapanel. Han har nærmere 400.000 følgere på sin klimablogg på X.

Han tror snøvintre som den vi har hatt i år, har økt skepsisen til klimaforskningen.

– Folk er veldig påvirket av de ser ut vinduet der og da. Og når vi får slike ekstreme vintre, er det enkelt å bare tenke at klimaendringene er tull.

Svein Tveitdal i Antarktis

Klimaekspert Svein Tveitdal mener mange ikke ønsker ta innover seg hva som skjer med klimaet vårt.

Foto: privat

Undersøkelser har vist at hver fjerde nordmann regnes som klimaskeptiker. Det er den høyeste andelen av de europeiske landene som er undersøkt.

– Vi er et oljeland og mange vil rett og slett ikke ta inn over seg de menneskeskapte klimaendringene. Samtidig ønsker vi ikke å miste den typiske norske vinteren, og da passer sånne værhendelser inn i bildet vårt, sier Svein Tveitdal.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,61 kr
Dyrest kl. 07 3,12 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %