Regjeringen stopper Fritidskortet. Men i Bodø fortsetter de å dele ut millioner til barn og unge

– Mange tror jeg skal prøve å verve dem, så jeg må velge mine ord litt med omhu, sier Jannike Edvardsen.

– Hvis du spør folk om de vil ha 1.600 kroner i året til fridisaktiviteter til barna deres, så er det en del som stopper opp.

Glasshuset kjøpesenter i Bodø er fullt av folk, flagg og bannere. Det er frivillighetens dag i byen, og alle organisasjonene som ønsker, kan presentere seg selv for folk som går forbi.

Ved den ene inngangen står Jannike med en gullbilletten i hånda. Fritidskortet. En slik billett gir deg 800 kroner i halvåret for å dekke utgifter til fritidsaktiviteter for barnet ditt ved å laste ned kortet på nettportalen bodo.friskus.no.

Foreløpig er det et tilbud til barn mellom 10 til fylte 14 år, men planen er å utvide til 8 årskull fra nyåret, og at det etterhvert skal gjelde for alle barn fra 6 til 18 år.​

Jannike Edvardsen er prosjektleder for Fritidskortet i Bodø. Ifølge henne er responsen veldig god.

– Foreldrene jeg møter blir helt over seg når de får 1.600 kroner per barn fra Bodø kommune. De griper muligheten med begge hender, sier hun.

– Hvorfor er det viktig med et slik tilbud?

– På denne måten bidrar vi til at alle kan bli med på det de ønsker. Det handler om å få i gang økt aktivitet etter pandemien, om å sørge for at alle får være med, stimulere til deltagelse, og utjevne sosiale ulikheter.

Prosjektet vil totalt sett koste Bodø kommune nærmere 38 millioner kroner millioner kroner frem til og med 2025.

Men er dette vel brukte penger, hvis målet er å få barn og unge med i organiserte fritidsaktiviteter?

Forsker: – Penger har lite å si

Mads Skauge disputerte nylig ved Nord Universitet. I sitt arbeid har han blant annet sett på hva som er årsaken til at barn og unge slutter med organisert idrett.

– Vi ser at de som kommer fra ressurssterke familier er mer med i organisert idrett. Men alt i alt er økonomi den minst viktige grunnen til at ungdom slutter. For dem er det andre ting som spiller mer inn. For eksempel idrettskulturen i familien, og hvor vidt foreldrene engasjerer seg, sier han.

I 2019 startet den daværende regjeringen et prøveprosjekt der de innførte Fritidskortet i flere norske kommuner.

Erfaringene derfra er delte. Koronapandemien har gjort innføringen av tilbudet utfordrende. I tillegg er det forskjell på hvordan kortet bør innføres i de forskjellige kommunene.

Som det står i den ferskeste delrapporten om prosjektet:

Rapporten konkluderer også med at de foreløpig ikke har sett at prosjektet har hatt noe å si for deltakelsen til barn og unge.

Prosjektet har også fått kritikk for at pengene ikke har gått til de familiene som trenger det mest.

Regjeringen har nå bestemt seg for å avslutte prøveprosjektet til sommeren.

I en e-post til NRK skriver barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at det er flere utfordringer ved Fritidskort-løsninga.

– Vi ønsker ikke å gå videre med en nasjonal utrulling som ville koste milliarder uten å vite hvordan den egentlig fungerte. Vi mener det er andre tiltak og virkemidler som i større grad vil kunne nå de barna som vokser opp i familier med lave inntekter, skriver Toppe.

– Overordnet ønsker denne regjeringen å jobbe for at færre barn vokser opp i familier med lave inntekter. Vi vil også prioritere de universelle tilbudene som gjelder alle barn.

Blant annet har dagens regjering styrket og utvidet ordningen som gir penger til ferie- og fritidsaktiviteter, dekking av kontigent, møteplasser og utstyrssentraler.

Likevel roser ministeren Bodø kommune for sitt prosjekt.

Bodø kommune: – Sikker på at det vil fungere

– Jeg støtter på alle kommuner som aktivt jobber for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter. Det er positivt at Bodø arbeider med opplegg som de mener treffer sine barn og unge best.

Bente Haukås (KrF) leder velferdsutvalget i Bodø kommune. Hun mener regjeringen var for kjapp med å stoppe prøveprosjektet med Fritidskortet.

– Det ble aldri gjennomført skikkelig før det ble forkastet. For å se effekten av et slikt omfattende prosjekt kreves tålmodighet, sier Haukås.

Bodø kommune skal sikre at de med størst behov benytter seg av Fritidskortet gjennom informasjon og at det er lett tilgjengelig. Blant annet deler de ut gullbilletten til alle skolebarn i målgruppa.

– På den måten lager vi et fellesskap der det å ha dårlig økonomi ikke er noe stigma. Kun ved å tilby til alle, kan man treffe alle som virkelig har behov for det, sier Haukås.

Også Jannike Edvardsen, som leder prosjektet i Bodø, tror på Fritidskortet.

– Aktivitetsportalen har ikke vært åpen i en måned en gang, men vi ser at den er godt brukt allerede. Jeg tror virkelig at dette er et kjærkomment tilbud. Nå gjelder det bare å få lag og foreninger til å registrere seg i nettportalen, og at vi sammen sprer ordet til så mange som mulig, sier hun.