Måtte lodde ut dater og pante flasker for å redde håndballaget – nå krever de endring

I forrige uke skrev NRK om at barnefamilier ikke har råd til å drive med idrett. Trangere økonomiske tider gjør at mange klubber opplever henvendelser fra familier som sliter med økonomien.

Men det er ikke bare i barneidretten at man kjenner på kostnadene. Selv på toppnivå er det svært krevende å få endene til å møtes.

I Bodø spektrum løper et tjuetalls spillere rundt på den trefargede parketten.

Damelaget til IK Junkeren har akkurat hatt en av de første treningene i sesongoppkjøringen til høsten seriespill.

Men de siste par månedene har derimot spillerne gjort mye annet enn å logge treningstimer med klister på fingrene.

– Vi har hatt kronerulling, vi har startet Spleiser og vi har gått fra dør til dør og spurt om pant. Vi har også stått å plukket søppel i mange, mange timer.

Det sier spillerne Trude Håkonsen og Vilde Evensen.

For håndballsatsingen holdt på å bli lagt ned så sent som i vår. Da startet en ellevill kronerulling for å overleve.

– Alt dette har vi gjort utenom. De fleste av oss er enten studenter eller har 100 prosent jobb med siden av håndballen. Da blir det først jobb, så trening og deretter dugnad.

– Burde det være sånn at man må stå å pante flasker for å drive med toppidrett i Norge?

– Nei, og jeg hadde ikke trodd at det skulle være sånn. Jeg har spilt 1. divisjon i andre klubber i Norge, og jeg har aldri vært borti det før. Men vi gjør det for Junkeren, og vi gjør det fordi vi trenger pengene, sier Evensen.

Rykket opp – holdt på å gå konkurs

I fjor sto jubelen i taket da Junkeren-damene rykket opp til norsk håndballs nest høyeste nivå, 1. divisjon.

Mens damene kjempet på banen for å holde seg i divisjonen, ble det fort klart at den tøffeste kampen skulle skje utenfor banen.

For idrettslaget hadde havnet i store økonomiske problemer. Foran årsmøtet tidligere i vår lå det et forslag på bordet om å avvikle hele toppsatsingen.

Regnskapet viste at klubben gikk 1,65 millioner kroner i underskudd, og en stor del av utgiftene hørte til håndballsatsingen.

Dermed startet en desperat kamp for å skaffe penger for å bevare det eneste håndballaget på damesiden på toppnivå nord for Levanger.

Og da klubben i april startet en såkalt «Vippsutfordring», loddet de blant annet ut treningsdater med en valgfri Junkeren-dame eller noen i trenerteamet for alle som bidro med mer enn 2500 kroner.

Nå roper Junkeren-spillerne et varsku til forbundet om at overlevelsen til satsingen står på spill.

– Vi håper at de kan gjøre det litt lettere for oss å drive med idretten vår. Å ha så mange dugnader er ikke normalt.

Må skaffe 700.000 kroner hver sesong

– På lik linje med alle andre idrettslag i Norge er det tungt å ha en stor breddesatsing og toppsatsing. Det koster mye for medlemmene og det er ekstremt dyrt å reise, leie hall og bane, sier daglig leder Roy Arne Valøy i Junkeren.

Fordi laget spiller i Bodø har laget måtte reise med fly til alle 25 bortekampene i årets sesong.

I tillegg kommer hotellovernattinger i de tilfellene hvor man ikke rekker siste fly hjem.

Dermed galopperer utgiftene for klubben.

Dyrere flybilletter fra Nord-Norge har heller ikke hjulpet på situasjonen.

– På toppsatsingen på damehåndball har vi reisekostnader på rundt 900.000 kroner i året. Så får vi rundt 200.000 kroner i støtte fra forbundet. Det betyr at vi som klubb må skaffe 700.000 kroner, fortsetter Valøy.

– Hvordan løser dere det?

– Det er mye hardt arbeid for laget å hente inn sponsorinntekter, støtte og ikke minst dugnader.

Høyeste treningsavgift i byen

Valøy sier at satsingen på toppidrett i klubben ikke skal gå ut over bredde- og barnesatsingen.

– Nei, det gjør ikke det. Breddeidretten må være adskilt fra toppidretten, så det må drives på to forskjellige måter.

Men ser man på treningsavgiftene i barneidretten, er Junkeren dyrest i Bodø.

For en tiåring må man ut med 3600 kroner i Junkeren.

Sammenligner man med for eksempel Hunstad IL, som ikke har toppidrettssatsing, ligger prisen på 1400 kroner.

– Hvorfor koster det mer i Junkeren? Skyldes det toppsatsingen?

– Det skyldes mange andre faktorer, men toppidretten spiller også litt inn. Det er litt større administrasjon og litt dyrere å drive. Så litt forskjell blir det, sier Valøy.

Vil løfte opp problemet på idrettstinget

– Reisekostnader er noe som har blitt et problem for flere nordnorske klubber, sier Reinert Aarhus.

Han er styreleder i Nordland idrettskrets og på vei til idrettstinget, som arrangeres i Bergen denne helgen.

Her vil ha løfte opp problematikken med reisekostnader for nordnorske klubber for idrettstoppene.

– Nå opplever vi at nordnorske klubber har utgifter som er langt større enn det andre klubber i landet har. Det er urettferdig.

– Men lagene får støtte til reiseutgifter. Er det ikke godt nok?

– Jeg mener det ikke er godt nok, for man får klasseforskjeller mellom landsdelene som gjør det vanskelig for lag å delta. Man kan ikke havne i en situasjon hvor en hel landsdel blir ekskludert fra deltakelse i de seriesystemene vi har.

Håndballpresidenten: Vil lytte til innspill

Håndballpresident Kåre Geir Lio var selv trener i Junkeren på 1990-tallet.

Han kjenner til situasjonen som laget har stått i, men sier det er klubbenes ansvar å finansiere aktiviteten og skalere nivået på aktiviteten deretter.

– Reisefordelingsordningen er et lite bidrag i denne sammenhengen, men det er vesentlig at det blir opplevd som rimelig og rettferdig.

Han erkjenner at ordningen kanskje ikke er god nok.

– Denne ordningen har blitt flikket på med jevne mellomrom. Men den har vel et dårligere uttrykk nå enn den hadde på tidlig 90-tallet. Det er det mulig at vi kan diskutere.

Derfor ønsker han velkommen en diskusjon i Håndballforbundet om hvordan disse ordningene slår ut i praksis.

– Får vi en henvendelse med eksempler på hvordan det ser ut for laget, så kan vi diskutere i styret hvordan vi kan forbedre den. Det skal vi gjøre veldig fort dersom den er skjev, utrivelig og urimelig. Alle lag skal ha tilnærmet like betingelser for å delta.