Hopp til innhold

Mener det er en gavepakke til mosjonistene: Morten bruker dem alltid når han løper

«Superskoen» har for mange mosjonister blitt et viktig element i jakten på personlig rekord. For Morten Skjelbred er det forskjellen på å løpe eller ikke løpe.

Morten løper på en sti

Morten har løpt både til og fra jobb da NRK møter ham. Det kunne han ikke gjøre før superskoen kom.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

6. mai 2017 står Eliud Kipchoge, Zersenay Tadese og Lelisa Desisa på Formel 1-banen Monza i Italia.

Foran dem venter 42,195 meter. Et maraton.

På føttene har de en helt ny sko.

En supersko.

puPtQEk-xUU

Eliud Kipchoge løp inn på 2 timer og 25 sekunder. Et kvantesteg fremover tidsmessig.

Foto: AP

Lovnaden fra Nike er at løperne skal bli 4 prosent raskere. Nå skal et menneske endelig løpe under to timer på den legendariske distansen.

Nå, seks år senere, er superskoene blitt allemannseie.

Og for noen er de helt nødvendige.

– Jeg bruker alltid supersko når jeg løper, sier Morten Skjelbred til NRK.

Men er det virkelig nødvendig med supersko for helt vanlige mosjonister?

Kortere restitusjonstid

Skjelbred ble født med klumpfot. Da han var tre-fire år ble foten manipulert og gipset slik at den gradvis ble korrigert.

Han viser frem høyrefoten. Snaut 60 år senere er den fortsatt mindre enn venstrefoten.

– Leggen er ganske pjusk i størrelse, forteller han.

Morten viser frem foten

På foten er en supersko. Det hjelper den litt mindre sterke høyrefoten.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Gjennom livet har han vært mye aktiv. Ski og sykkel var i mange år en favoritt.

Men så begynte han å løpe, og fant det veldig morsomt.

– Men jeg blir veldig fort ødelagt i leggen. For ti år siden løp jeg Oslo halvmaraton, og det kostet meg over en uke i rehabilitering.

Derfor har han alltid begrensningene vært større enn han skulle ønske.

Helt til superskoen for alvor ble tilgjengelig for folk flest.

Nike Vaporfly fra 2017/2018

Nike Vaporfly vises frem i Tokyo 2018. Den gang var det nesten umulig å få tak i et par.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Da karbonskoen dukket opp tenkte jeg at dette ville gjøre trykket på ankelleddet mindre. Det stemte, og dermed har jeg mye kortere restitusjonstid, sier han til NRK.

– Jeg klarer å holde det gående, og har satt meg som mål at jeg vil under fire timer på maraton. Jeg er ikke der ennå, men dit skal jeg, sier han selvsikkert.

– Hvordan var følelsen første gang du tok på deg en supersko?

– Å få så mye tilbakemelding fra skoen var merkelig. De har også endret seg mye over tid, og for meg er det en fordel at karbonplaten er så lang som mulig.

Mortens bein, den ene leggen er tynnere enn den andre

Morten er født med klumpfot, som gjør at høyrefoten er svakere enn den andre.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Trener ikke med supersko

På langt nær alle trener alltid med supersko. Kanskje ikke så rart siden skoene ofte koster langt mer enn andre, vanlige løpesko.

Men er de verdt prisen?

Sigbjørn Bøtun, en relativt aktiv maratonløper med mål om under 2 timer og 40 minutter, påpeker nettopp prisen.

– Det gjør jo noe med verdens enkleste idrett.

Løping i Løpsvika i Bodø

Løping på Løp nedenfor Løpsfjellet utenfor Bodø. Har løping blitt for mye annet enn løping?

Foto: Dina Storvik / NRK

Bøtum har drevet aktivt med friidrett i ungdommen, vært trener i både VIK IL og Tyrving og har master i idrettsvitenskap.

Men til tross for at det gjør løping litt mindre enkelt, snakker Bøtum varmt om superskoene.

– Disse skoene er jo en gavepakke til mosjonistene. Maraton blir mye enklere å gjennomføre på en bra måte, sier han og legger til:

– Jeg vil nesten si 42 kilometer blir mer som 35 kilometer. Det skjer mye med responsen fra underlaget med disse skoene.

Les også Nordås' suksess-sko blir forbode: – Det er ganske fortærande

Bislett Games 2024

– Konkurranse er en ting. Hva tenker du om å trene med supersko?

– Jeg trener ikke med supersko. Men det kunne sikkert vært en god idé, samtidig koster det mye penger.

– Narve Gilje Nordås mister sine sko senere i år på grunn av strengere krav på bane. Hva tenker du om reglementet på gate?

– Det er fint med regulering, men jeg føler vi er på et bra sted nå. Det er viktig at skoene ikke blir 80 mm tykke. Ting funker bra nå, tenker jeg, svarer Bøtum.

Bruker du supersko?

Mosjonister bør ha to par sko

Mange gode ord om supersko.

Men er de virkelig nødvendige?

– En løper bør ha minst to par sko. Et par som virkelig tar vare på føttene og i tillegg tåler litt juling. Altså en god gammeldags mengdesko, sier løpetrener Andreas Gossner og legger til:

– Så ville jeg valgt en sko som er litt ekstra fin. En sko til fest. Altså en supersko.

Gossner har erfaring som butikkansvarlig i kjeden Løplabbet, vært med å bygge opp Ecotrail Oslo og driver nå for seg selv gjennom bedrift som tilbyr treningstjenester.

I tillegg har han gjennomført drøssevis med mosjonistløp, alt fra korte gateløp til svært lange ultraløp.

Andreas Gossner står ved mållinjen i Comrades Marathon

Gossner ved målstreken under Comrades Marathon. Ultraløpet finner sted i Sør-Afrika og er 89 kilometer langt.

Foto: Andreas Gossner / Privat

Løpetreneren sier han hovedsakelig får tre typer spørsmål fra folk som er interessert i løping; skader, treningsprogram og utstyr.

Innenfor utstyr er det spesielt sko det handler om.

Da er det naturlig å spørre:

– Det er jo utrolig mange varianter med sko. Også supersko. Hvordan skal man gå frem for å finne de skoene som passer deg best?

– Er du helt fersk, eller ikke har løpt veldig lenge, ville jeg gått til to butikker og prøvd tre-fire modeller av vanlige mengdesko. La det gå noen dager, også bestemmer du deg basert på magefølelsen. Da treffer du ofte veldig godt, svarer Gossner og legger til:

– Så gjør du det samme med supersko etter tre-fire dager. Du treffer ofte mye bedre på denne måten enn med å lese deg opp på nett om sko.

NRK anbefaler