I denne vernede lakseelva vil Høyre-topp bygge ut vannkraft

Høye strømpriser, grønn omstilling og flomfare gjør at flere tar til orde for å se vekk ifra vernestatusen til vassdrag når det kommer til utbygging av vannkraft.

Nylig ble det også flertall i Stortinget for dette.

– For at vi skal klare å ha et kraftoverskudd fremover er vi nødt til å se på enkelte av de vernede vassdragene, forklarer Høyres Bård Ludvig Thorheim.

– Vi må se om vi kan bygge ut kraft der på en naturvennlig og skånsom måte med ny teknologi.

Thorheim er energipolitisk talsperson for Høyre på stortinget.

Han mener Vefsna-vassdraget, til tross for sin status som en av Norges viktigste lakseelver, er et kjempebra eksempel på dette.

Men ordføreren i Vefsn kommune, Berit Hundåla (Sp) er svært skeptisk.

Vil prioritere laksen

– Det høres litt umusikalsk ut. Nå legges det mye ressurser i potten for å vitalisere laksestammen igjen. Villaksen er i tillegg kommet på rødlista, sier Hundåla.

Det er nemlig blitt brukt mye tid og penger på å friskmelde Vefsna.

I mange år sleit de med lakseparasitten Gyrodactylus salaris der. Flere hundre millioner kroner er brukt på rotenonbehandlinga.

Elva ble åpna igjen for fiske i 2018.

Hundålå frykter at en storstilt utbygging i vassdraget kan skade arbeidet som legges ned for å bevare den Nord-Atlantiske laksestammen.

– Først må vi jo se hva Høyre foreslår, men umiddelbart tenker jeg at Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag i tillegg til at det er freda. Vi bruker mye energi på å få laksen tilbake. Det er førsteprioritet nå.

Utredet tidligere

I juni 2009 sa et flertall på Stortinget ja til å verne Vefsna-vassdraget, som en av de siste i Norge.

Det kom etter Statkraft og Helgelandskraft hadde brukt årevis på å utrede en økning av kapasiteten ved Andåsfossen kraftverk. Planene ble skrinlagt med fredninga.

Thorheim påpeker at dagens teknologi er langt bedre enn for 20–40 år siden, og at det vil være mulig å bygge ut vassdraget uten store miljøinngrep.

– Men hva tenker du om å gjøre inngrep i sårbar natur, og spesielt med tanke på at dette er et viktig laksevassdrag?

– Jeg er en ivrig laksefisker selv. Det er veldig mange gode lakseelver der det også tas vannkraft. Og samtidig kan man få bygd fine laksetrapper og få regulert flom og ekstra vann som kommer fra fjellet.

Han mener også utbyggingen blir viktig for å møte kraftbehovet til det grønne skiftet og etablering av ny industri på Helgeland.

Ikke mulig uten miljøkonsekvenser

Leif Lia er professor og sivilingeniør ved NTNU og har spesialisering innenfor bygging av vannkraftbygg.

– Hvor realistisk er det å bygge ut kraftverk uten at det påvirker naturen negativt?

– Det er ikke mulig å svare på det generelt. Hvert vassdrag er forskjellig. Og verneverdien til hvert vassdrag er forskjellig.

Men han er klar på én ting.

– Det er helt utenkelig å kunne bygge ut Vefsna-vassdraget uten at det får konsekvenser for miljøet.

Men det vil være mulig å få til noe med begrensede miljøkonsekvenser, forteller han.

Lia mener likevel det ikke er nødvendig å bygge i verna vassdrag.

– Det ligger en god del ubenytta vassdragkonsesjoner som ikke er bygd ut ennå, det er naturlig å sørge for at dem blir bygd ut først.