Hopp til innhold

Sjømat Norge om rødlisting av villaks: – Forunderlig

Sjømat Norge sier det ikke har vært mer i norske elver på ti år. – Kreativ bruk av data og våre rapporter, svarer forsker.

Villaks i Målselvfossen

Onsdag ble villaksen rødlista. Sjømat Norge undrer seg over årsaken. De mener at bestandsutviklingen har vært positiv.

Foto: Shutterstock

Onsdag ble villaks plassert på den såkalte rødlista. Den regnes nå som nært truet.

Det skjedde etter at det i lang tid har blitt ropt varsku om at bestanden i havet er på vei ned.

Men samtidig er bestanden av villaks i norske elver stigende, mener Sjømat Norge.

De er forvirra over beslutningen til Artsdatabanken.

– Vi synes det er forunderlig at rødlistingen kommer i 2021, når bestanden de siste fem årene har pekt i rett retning, sier Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Det var Intrafish som omtalte denne saken først.

Mener det har vært en kraftig økning

Han viser til tall fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Horjen forteller at innsiget av laks fra havet i 2020 var på rundt 553.000 individer.

– Det er en økning på 45,5 prosent på 11 år.

Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge

Henrik Wiedswang Horjen er kommunikasjonssjef i Sjømat Norge. Han mener det er forunderlig at villaksen nå er rødlista.

Foto: Privat

Det er det høyeste beregnede innsiget siden 2006.

– Vi registrerer at når man ser på tallene til VRL, som også er gjengitt i redegjørelsen, står det svart på hvitt at det har vært en kraftig økning de siste ti årene.

Horjen er klar på at også Sjømat Norge er opptatt og urolig for villaksen, og at det er en alvorlig situasjon, men:

– Vi synes at tallene er bedre enn det de gir uttrykk for. Det trenger vi å få klarhet i.

– Synes dere det var galt av Artsdatabanken å rødliste villaksen?

– Vi kan ikke svare på om rødlisting er galt eller ikke, men vi må tenke på hva vi kan gjøre for å få det bedre og da må vi forstå hvorfor beslutningen blir tatt.

Kreativ bruk av tall

– Jeg synes det er kreativ bruk av data og våre rapporter, sier Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL).

Det er de som står bak tallene Sjømat Norge har tatt utgangspunkt i.

Forseth er klar på at innsiget av laks har vært lav de siste fjorten årene.

Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL)

Torbjørn Forseth mener Sjømat Norge har brukt tallene deres på en kreativ måte.

Foto: Privat

– Trenden de viser i figurene sine er ikke en trend som holder en grundigere gjennomgang.

Forseth forteller at vitenskapsrådet har gått igjennom alle 450 laksebestandene i Norge og vurdert tilstand og påvirkninger på dem.

Den første vurderingen ble gjort for årene 2010 til 2014. Nylig oppdaterte de med nye tall fra perioden 2015 til 2019.

Vi møter mange ildsjeler som vil redde norske lakseelver, og deres arbeid gir håp. Villaksen ble lidende da vi startet med vannkraftutbygging, og i dag bruker vi 143 av laksevassdragene til å produsere strøm. På Sør- og Vestlandet sliter elvene med sur nedbør, og parasitten "Gyrodactylus salaris" har mer eller mindre utryddet laksen i femti vassdrag siden den kom til Norge. Programleder Kenneth Bruvik reiser fra Mandal i sør til Alta i nord, for å se om truslene rett og slett er blitt for mange.

Vi møter mange ildsjeler som vil redde norske lakseelver, og deres arbeid gir håp. Villaksen ble lidende da vi startet med vannkraftutbygging, og i dag bruker vi 143 av laksevassdragene til å produsere strøm. På Sør- og Vestlandet sliter elvene med sur nedbør, og parasitten «Gyrodactylus salaris» har mer eller mindre utryddet laksen i femti vassdrag siden den kom til Norge. Programleder Kenneth Bruvik reiser fra Mandal i sør til Alta i nord, for å se om truslene rett og slett er blitt for mange.

– Det er ingen bedring. Det er fortsatt bare 20 prosent av bestandene som er vurdert til å være i god nok tilstand. Nesten 40 prosent er i svært dårlig eller dårlig tilstand.

– Dette blir litt kreativ databruk fra Sjømat Norge. De har av ukjent grunn valgt ut perioden 2007–2019 og finner en positiv trend. Om man starter ett år tidligere, i 2006, forsvinner trenden. Det er derfor vi i rådet alltid ser på trender over lengre tid slik at enkeltår ikke får så stor betydning, sier han.

Mener de har gode grunner til rødlisting

Snorre Henriksen, seniorrådgiver for rødlister for arter og naturtyper i Artsdatabanken mener at de hadde gode grunner til å rødliste Villaksen.

Snorre Henriksen

Snorre Henriksen mener Sjømat Norge burde lese bakgrunnen for rødlistingen av villaksen nøyere.

Foto: Geir Mogen

– Årlig innsig av voksne laks fra havet mot elvene har hatt en tilbakegang på 21–25 prosent de siste 15 til 18 årene, og det er det vi har lagt til grunn for at laksen har blitt rødlista.

Rødlista revideres om seks år, dermed vil villaksen i alle fall være rødlista fram til 2027.

– Det er ingen automatikk i at det blir noe freding eller vern eller strengere reguleringer. Det er hos forvaltningsmyndighetene å vurdere om det blir strengere tiltak.

Han mener at Sjømat Norge kanskje burde lest bakgrunnen nøyere for hvorfor villaksen har blitt rødlista.

– Det står egentlig godt beskrevet i vår vurdering hvorfor den havna på rødlista. Dokumentasjonen er ganske grundig, sier Henriksen.