Disse strekningene i Norge står for flest dyretragedier

– Ser man på utviklingen de seneste 25–30 årene har det vært en økning i antall dyrepåkjørsler totalt sett. Det samme gjelder langs norske veier.

Christer Moe Rolandsen jobber ved Norsk institutt for naturforskning, og har tidligere vært med og forfattet en rapport som har sett nærmere på dyrepåkjørsler langs norsk jernbane.

Han har fått med seg at Nordlandsbanen på ny har blitt rammet av dyretragedier den siste tiden. I november ble 106 rein meid ned i det som ble beskrevet som et kilometer langt blodbad. Litt senere i desember skjedde det på nytt, denne gang med 80 dyr.

Sett over tiår har problemet altså økt. Men Rolandsen vil ikke forklare den negative utviklingen med flere tog på jernbanen i Norge.

– Antall tog har ikke økt tilsvarende, så her er det også andre viktige årsaker.

Nordlandsbanen «verstingen»

NRK har fått tilsendt statistikk fra Bane NOR som viser oversikt over antall påkjørte rein tilbake til 1985. Også sau og elg inngår i oversikten.

Slår man sammen disse tre dyregruppene er det til sammen påkjørt over 33.400 dyr. Av disse 14.500 på Nordlandsbanen, altså nærmere halvparten.

Det er imidlertid enkelte svakheter med tallene før år 2000, slik at antallet trolig er høyere, får NRK opplyst. Merk også at dette er antall påkjørte dyr, ikke drepte.

Likevel:

– Det er Nordlandsbanen som tar flest dyreliv. Den er lengst, men selv når man justerer for banens lengde er det fortsatt den som er på topp, sier Rolandsen.

Større bestander

Rolandsen peker på større dyrebestander som en hovedforklaring på utviklingen sett over tiår, og langs Nordlandsbanen gjelder dette særlig for elg. For rein er det litt mer komplisert.

– For rein har vi litt dårligere kunnskap om de eksakte årsakene, men vi ser at det alltid skjer i de samme periodene på året – når man holder på å flytte reinen mellom sesongbeiteområdene.

Dette gjelder områdene sør for Mosjøen. På Saltfjellet går jernbanen tvers gjennom vinterbeiteområdet, og her er antallet påkjørsler jevnere fordelt gjennom vinteren.

På Saltfjellet kan det være en nærmere sammenheng mellom antallet rein og antallet påkjørsler, men også her og andre steder tror forskerne at andre faktorer er vel så viktig for variasjonen mellom år:

• Når beiteområdene ises ned i høyereliggende fjellområder vil reinen trekke ned og lete etter alternativt beite ved jernbanen.
• Snødybde er også en viktig klimatisk faktor som kan bidra til store årsvariasjoner i samme område.
• Mange steder langs Nordlandsbanen er det også attraktive beiter for reinen som gjør at større og mindre flokker ofte samles nær jernbanen enkelte deler av året.
• Rolandsen sier de har fått tilbakemelding om at salt kan tiltrekke seg både rein, elg og andre dyr til vei, men her mangler man kunnskap om hvor stor betydning dette har i ulike områder.

Rolandsen kaller det et dyrevelferdsproblem, og at den eneste virkelig effektive løsningen per i dag er flere gjerder. Saktekjøring er et annet tiltak, men her er erfaringen dessverre at dyr blir påkjørt i for stor grad likevel.

Rolandsen kaller det et dyrevelferdsproblem, og at eneste løsning er flere gjerder. Saktekjøring er et annet tiltak, men her er erfaringen at dyr blir påkjørt likevel.

Politisk rådgiver Rikard Gaarder Knutsen i Samferdselsdepartementet liker tallene dårlig, og sier de har gitt Bane NOR en pott på 350 millioner til tiltak.

– I 2018 blir det satt av midler og igangsatt et arbeid for å sikre permanente gode løsninger, sier Knutsen til NRK, og legger til at politikerne skal ta en tur med Nordlandsbanen nå i januar for å blant annet få befart de mest utsatte strekningene.

For spesielt interesserte følger flere tall og grafer under. Utregningene er foretatt manuelt basert på et større regneark fra Bane NOR. Feil kan derfor forekomme. Merk også at tall for år 1989 ikke er med.