– Det er slitsomt å alltid være tilgjengelig og på jakt etter ledige vakter, sier Marte Odding, sykepleier og deltidsansatt ved Nordlandssykehuset i Bodø.
Hun får fridagene til å gå ved å bake, vaske og se på TV-serier. Men aller helst skulle hun vært på jobb som sykepleier.
– Jeg er veldig glad i jobben min. Men jeg skal innrømme at jeg stresser ganske mye med å få det til å gå rundt.
For å få dekket utgiftene i hverdagen, er hun hele tiden åpen for å ta ledige vakter.
– Hvis jeg blir spurt om å jobbe, må jeg si ja, selv om jeg egentlig har planer. Jeg trenger jo pengene.
Hun lever av å pleie andre, men er redd for hva som vil skje hvis hun selv blir syk.
– Blir jeg sykemeldt blir utbetalingene basert på deltidsinntekten. Det gjør at jeg ikke kan ta opp lån, sir Odding, som i utgangspunktet har et yrke som er svært attraktivt for Norge.
NAVs bedriftsundersøkelse for 2018 viste nylig at det er i sykepleieryrket det er aller størst mangel på arbeidskraft i Norge. Så hvorfor er det da så vanskelig å få jobbe fulltid?
Skulle gi nordmenn mer fritid
Førsteemanuensis Kari Ingstad ved Nord universitet, sier det er historiske, strukturelle organiseringer som gjør at helsesektoren har så mange deltidsansatte.
Foto: Bent LindsetmoFørsteemanuensis Kari Ingstad ved faktultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, sier en avgjørelse som ble gjort for over tretti år siden fortsatt påvirker turnusordningen i helsesektoren.
1987 fikk nemlig alle arbeidstakere i Norge kortere arbeidsdag. Arbeidstiden gikk fra en standard på 40 timer per uke, til å bli redusert til 37,5.
Mens de mannsdominerte yrkene med heldøgnbemanning, som politi og brannvesen, ble lagt om til å bli heltidsstillinger, ble det gjort andre strukturelle valg for de kvinnedominerte yrkene i helse og omsorgssektoren.
– I helsesektoren valgte man en annen organisering som førte til mindre helgejobbing, men flere deltidsstillinger, mens det i mannsdominerte yrker ble flere heltidsstillinger. Denne kulturen har befestet seg gjennom årene.
Kortere arbeidstid har flere ganger vært en kampsak for arbeiderbevegelsen. Her fra et 1.mai-tog i Oslo i 1966. I 1987 ble kravet om kortere arbeidsdag innført, men organiseringen av turnusarbeid førte til forskjeller som fortsatt preger norsk arbeidsliv.
Foto: Scanpix / NTB scanpixVil ha flere over i heltidsstillinger
HR-sjef ved Nordlandssykehuset, Liss Eberg, sier de ved sykehuset jobber for å redusere den ufrivillige deltiden for å kunne beholde sykepleiere som Odding.
Hun sier det vil være en fordel for både pasientbehandlingen, rekrutteringen til yrket og for den langsiktige økonomien, om flere sykepleiere ansettes i full stilling.
– Et av tiltakene er å etablere et bemanningssenter i samarbeid med Sykepleierforbundet som gjør at vi skal kunne tilby flere fastestillinger. Det skal komme ansatte som Marte til gode.
Også på landsbasis jobbes det med å få flere heltidsstillinger i helsesektoren. Nylig inngikk arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Sykepleierforbundet et samarbeid om løsninger for arbeidsplanleggingen ved sykehusene.
- Her kan du se andelen deltid ved norske sykehus:
