NRK Meny
Normal

Marte har ikke råd til å si nei hvis sjefen ringer

Sykepleier er det yrket det er størst mangel på i Norge. Hvorfor må Marte (25) da jobbe så hardt for å kunne leve av det? En lovendring som ga oss andre mer frihet, kan være én av forklaringene.

Marte Victoria Odding jobber som sykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hun er ofte bekymret for privatøkonomien og hva som skjer hvis hun blir syk.

– Det er slitsomt å alltid være tilgjengelig og på jakt etter ledige vakter, sier Marte Odding, sykepleier og deltidsansatt ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Hun får fridagene til å gå ved å bake, vaske og se på TV-serier. Men aller helst skulle hun vært på jobb som sykepleier.

– Jeg er veldig glad i jobben min. Men jeg skal innrømme at jeg stresser ganske mye med å få det til å gå rundt.

For å få dekket utgiftene i hverdagen, er hun hele tiden åpen for å ta ledige vakter.

– Hvis jeg blir spurt om å jobbe, må jeg si ja, selv om jeg egentlig har planer. Jeg trenger jo pengene.

Hun lever av å pleie andre, men er redd for hva som vil skje hvis hun selv blir syk.

– Blir jeg sykemeldt blir utbetalingene basert på deltidsinntekten. Det gjør at jeg ikke kan ta opp lån, sir Odding, som i utgangspunktet har et yrke som er svært attraktivt for Norge.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2018 viste nylig at det er i sykepleieryrket det er aller størst mangel på arbeidskraft i Norge. Så hvorfor er det da så vanskelig å få jobbe fulltid?

Skulle gi nordmenn mer fritid

Kari Ingstad

Førsteemanuensis Kari Ingstad ved Nord universitet, sier det er historiske, strukturelle organiseringer som gjør at helsesektoren har så mange deltidsansatte.

Foto: Bent Lindsetmo

Førsteemanuensis Kari Ingstad ved faktultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, sier en avgjørelse som ble gjort for over tretti år siden fortsatt påvirker turnusordningen i helsesektoren.

1987 fikk nemlig alle arbeidstakere i Norge kortere arbeidsdag. Arbeidstiden gikk fra en standard på 40 timer per uke, til å bli redusert til 37,5.

Mens de mannsdominerte yrkene med heldøgnbemanning, som politi og brannvesen, ble lagt om til å bli heltidsstillinger, ble det gjort andre strukturelle valg for de kvinnedominerte yrkene i helse og omsorgssektoren.

– I helsesektoren valgte man en annen organisering som førte til mindre helgejobbing, men flere deltidsstillinger, mens det i mannsdominerte yrker ble flere heltidsstillinger. Denne kulturen har befestet seg gjennom årene.

Kortere arbeidstid, 1.mai-tog

Kortere arbeidstid har flere ganger vært en kampsak for arbeiderbevegelsen. Her fra et 1.mai-tog i Oslo i 1966. I 1987 ble kravet om kortere arbeidsdag innført, men organiseringen av turnusarbeid førte til forskjeller som fortsatt preger norsk arbeidsliv.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Vil ha flere over i heltidsstillinger

HR-sjef ved Nordlandssykehuset, Liss Eberg, sier de ved sykehuset jobber for å redusere den ufrivillige deltiden for å kunne beholde sykepleiere som Odding.

Hun sier det vil være en fordel for både pasientbehandlingen, rekrutteringen til yrket og for den langsiktige økonomien, om flere sykepleiere ansettes i full stilling.

– Et av tiltakene er å etablere et bemanningssenter i samarbeid med Sykepleierforbundet som gjør at vi skal kunne tilby flere fastestillinger. Det skal komme ansatte som Marte til gode.

Også på landsbasis jobbes det med å få flere heltidsstillinger i helsesektoren. Nylig inngikk arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Sykepleierforbundet et samarbeid om løsninger for arbeidsplanleggingen ved sykehusene.

  • Her kan du se andelen deltid ved norske sykehus:
Laster Highcharts-innhold