Denne streken har fått ordførerne til å nekte arbeid med frivillig sammenslåing

Fredag trakk kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en grense som fører til at nordsiden av Tysfjord slås sammen med Narvik og Ballangen, mens sørsiden slås sammen med Hamarøy.

Deretter la tre ordførere ned sine verv i protest mot avgjørelsen, som går imot fylkesmannens forslag. Professor i statsvitenskap Asbjørn Røiseland er overrasket over regjeringens valg.

– Det er mildt sagt oppsiktsvekkende i denne saken at de ikke lyttet til fylkesmannen. Det er ytterst uvanlig at regjeringen ikke følger rådet fra sin regionale representant, mener statsviteren.

– Provoserende avgjørelse

Torsdag avgjør politikerne i Tysfjord om de skal legge ned arbeidet med sammenslåingen. Også i Narvik, Ballangen og Hamarøy er det møter.

Spørsmål om økonomi – om hvem som skal ha vind- og vannkraftområder innenfor sine kommunegrenser – tror Røiseland er grunnen til reaksjonene.

Han mener avgjørelsen provoserer ordførerne.

– Det er mye politikk og følelser å ta i betraktning, men det handler også om ressursverdier. Det er klart at landarealer har stor potensiell fremtidsverdi, og det handler også om vannkraft og vindkraft. Alle kommuner er interesserte i den typen ressurser.

Han mener det er en kamp om ressurser og areal som står på spill for interessentene i hvor den nye kommunegrensen går, som nå er avgjort.

Kommunedeling skapte debatt på Stortinget

Onsdag ble regjeringens strek gjenstand for debatt på Stortinget. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen viser en «urovekkende arroganse».

– Nå vil Mæland dele Tysfjord etter en modell som verken folk, folkevalgte eller fagfolk i området ønsker. Regjeringen går mot fylkesmannen, mot ordførerne i de tre kommunene og mot fellesnemnda for nye Narvik kommune, sa Støre i Stortingets spørretime onsdag.

• Les også: Sametingspresidenten: – Prøv ikke å gjøre Tysfjord-delingen til en etnisk konflikt

Kommunalminister Monica Mæland avviste at hun bryter med prinsippet om frivillighet som Stortinget har vedtatt.

– Dette handler ikke om uenighet om kommunesammenslåing, men om hvor en helt ny grense skal trekkes, lød hennes forklaring. Jeg har gjort et grundig arbeid, vurdert alle innspill fra folkevalgte, fylkesmannen, sametinget og privatpersoner, sa Mæland.

Tror ny kommunegrense kan bli reversert

Selv om linjen nå er dratt gjennom nordlandskommunen, tror ikke professoren vi har hørt siste ord om hvor kommunegrensen skal gå.

– På 60-tallet hadde vi en del sammenslåtte kommuner som viste seg å ikke fungere. Som et resultat av dette, ble flere av disse kommunene splittet opp igjen.

Et eksempel er Moskenes og Flakstad. Lofot-kommunene ble slått sammen til én, men ble senere splittet opp igjen.

– Dét kan en tenke seg at kan skje i Ofoten-regionen også, tror Røiseland.