– Det er overraskende få i klassen. Vi hadde jo håpet på flere folk, men det er bedre enn ingen, sier Hedda Berglund.
Sammen med tre av sine nye studievenninner har hun funnet seg til rette på Nesna, klar for å utdanne seg som lærer.
Tirsdag var minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe (Sp) på plass for å markere åpningen av nytt skoleår.
– Vi er veldig fornøyd med at vi under ett år etter regjeringsskifte har et opptak av nytt kull her, sier han.
For noen år siden virket det smått usannsynlig.
ÅRELANG KAMP: Det har vært en hard kamp for å beholde lærerutdanningen på Nesna.
Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK60 millioner til å starte på nytt
I 2019 bestemte Nord universitet seg for å legge ned den over 100 år gamle lærerutdanningen på Nesna. Argumentasjonen for å legge ned tilbudet var blant annet økonomi og lite forskning.
Ved stortingsvalget i fjor ble lærerutdanningen en fanesak for Senterpartiet. Og med ny regjering fikk den tradisjonsrike skolen nytt liv. En prosessen det ble satt av 60 millioner kroner til.
Men oppslutningen rundt det mye omtalte lærerstudiet har ikke vært helt som forventet.
Kun halvparten av plassene er besatt
Søkertallene til lærerutdanningen på Nesna i vår var gode. 108 studenter hadde søkt om de totalt 100 plassene.
Men da studieåret åpnet var tallene for studenter som har takket ja litt annerledes.
For grunnskolelærerutdanningen er kun halvparten av plassene fylt opp:
Barnehagelærerutdanningen har 30 plasser, men de har tatt inn en student mer enn hva de har plass til. Dermed er antall ledige plasser minus 1.
– Tallene kunne selvsagt vært høyere, men det er slik at mange lærerutdanninger kunne hatt flere søkere, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk, som ikke ser mørkt på situasjonen.
– Overordnet ser det ok ut. Vi trenger disse søkerne for å få lærere ut i regionen.
De nye kullet med studenter på barnehagelærerutdanningen er fylt opp. Nesna har også 52 studenter innenfor forskjellige tilbud om videreutdanning for lærerfaget.
I tillegg har de et mål om å bygge ut studietilbudet med tiden.
– Flere tilbud vil gi et større studentmiljø. Det vil gjøre Nesna mer attraktivt, sier Gårseth-Nesbakk.
Tidligere minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H), mener tallene fra Nesna er grunn til bekymring.
FORNØYDE: Både rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen og minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), på plass for å markere studiestart på Nesna. Begge fornøyde med at lærerutdanningen er i gang igjen.
Foto: Frank Nygård / NRKHøyre: – Feil prioritering
– Når regjeringen bruker så mye penger på å gjenopprette Nesna, håper man jo på at det skal komme studenter. Men dette viser at det ikke er mulig å politisk overstyre hva studenter ønsker seg, sier Asheim i tirsdagens Politisk Kvarter på NRK P2.
Han mener pengene som ble brukt på å berge Nesna heller kunne vært fordelt på de studiestedene som allerede eksisterer.
– I denne saken man heller opptatt av hvor studiestedet ligger, enn å bygge opp de fagmiljøene vi trenger og gi studentene det de ønsker.
Ola Borten Moe (Sp) er ikke enig med sin forgjenger. Han mener det er verdt å bruke 60 millioner kroner på å gjenopprette utdanningen på Nesna.
FEIL PRIORITERING: Henrik Asheim (H) mener det ikke er riktig å bruke masse penger på en lærerutdanning på Nesna dersom studentene ikke ønsker å benytte seg av tilbudet.
Foto: Javad Parsa / NTBÉn av fire studieplasser står ledig
– Det kunne sikkert vært flere søkere. Samtidig ser vi at antall søkere har gått ned over hele landet. Vi ser også at flere lærerutdanninger sliter, men vi kan ikke gi opp av den grunn. Det er ikke et alternativ å ikke utdanne de lærerne vi har behov for, sier Moe.
Én av fire studieplasser som sto ledige etter årets hovedopptak var plasser til lærerstudiet, viser tallene til Samordna opptak.
Søkertallene til studiene for å bli barnehagelærer har falt med rundt 25 prosent.
I Nord-Norge skulle både UiT Norges arktiske universitet og Nord Universitet gjerne hatt flere søkere til lærerutdanningen. Dette kommer i tillegg til en markant lærermangel i distriktene.
Derfor mener Ola Borten Moe at det er ekstra viktig å beholde studietilbud som det på Nesna.
– Vi trenger utdanninger som når folk der de bor. I tillegg trenger vi å nå dem som kan ta studier ved siden av jobb og familie. Da må vi ha fleksibilitet. Det har vi på Nesna, i og med at det er samlingsbasert studier.
Og det er akkurat det som gjør at Hedda Berglund nå skal sette seg på skolebenken på Nesna.
– Hadde jeg valgt å studere i Bodø, for eksempel, måtte jeg fulgt en daglig undervisning. Med halvannen times reisevei og en liten gutt hjemme, ville det blitt svært krevende, sier hun.
