Her koster hver student 130.000 kroner i året – vil legge ned

Dyre studenter, stor bygningsmasse og nesten ingen forskning. Det er blant argumentene for hvorfor Nord universitetet vil legge ned driften på Nesna. Styret vedtok i dag at saken ikke skal utsettes ytterligere.

Nord universitet, Nesna

Nesna trues av nedleggelse.

Foto: Frank Nygård / NRK

I forrige uke ble det kjent at Nord universitet vil gjøre store endringer.

Rektoren vil at avdelingene på Nesna og Sandnessjøen blir lagt ned. Det har skapt furore. Hundrevis har demonstrert mot forslaget.

Men hvorfor vil egentlig rektoren redusere antallet studiesteder fra ni til syv?

Her er fem grunner som rektoren mener gir grunnlag for å legge ned på studiestedet på Nesna:

1. Dyre og få studenter

På Nesna går det 430 studenter. Ingen av disse møter daglig til forelesninger. Altså er de kun på campus i enkelte perioder. De går det som kalles 'samlingsbaserte studier.

Det er en kombinasjon av heltid- og deltidsstudenter på Nesna. Heltidsstudenter er dem som tar 60 studiepoeng i løpet av ett skoleår.

Mot nedlegging på Nesna

Det var flere bannere med kraftige ord som ble servert utenfor Nesna forrige torsdag. De oppmøtte demonstrerte mot Nord universitets mulige planer om å legge ned lærerstudiet i Nesna.

Foto: Frank Nygård / NRK

Hver student som tar 60 poeng, koster Nord Universitet litt over 40.000 kroner i gjennomsnitt i husleiekostnader.

For Nesna er prisen langt høyere: Hele 130.000 kroner i gjennomsnittlig husleiekostand. Det er helt i særklasse for alle studiestedene ved Nord, viser ei utredning fra Universitet.

Ikke ved noen av de andre åtte studiestedene koster en student mer enn 60.000 kroner i snitt per år, ifølge rapporten.

130.000 kroner per student er også mer enn det koster ved noen av de andre etablerte universitetene. Nærmeste kommer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hvor hver student som tar 60 studiepoeng i snitt koster 120.000 kroner i gjennomsnittlig husleiekostand.

2. Stor bygningsmasse

Forslaget som ble presentert av rektoren, ble underbygget av en rapport.

Denne ser blant annet på størrelsen på studiestedene.

Her kan man lese at Nesna har tredje størst lokaler av studiestedene under Nord Universitet. Med over 15.000 kvadratmeter er bare Bodø og Mo i Rana større.

Rektor Hanne Solheim Hansen sier at de har mange bygninger på Nesna. Disse skal driftes og vedlikeholdes. Mange bygninger på få studenter gjør at det blir dyrt.

Rektor Hanne Solheim Hansen, Nord universitet

Konstituert rektor ved Nord universitet sier det er hennes jobb å skape et sterkt universitet. Da må Nesna legges ned.

Foto: Nord universitet

I fjor måtte universitetet ut med over 24 millioner kroner for husleie og drift her.

3. Lite forskning

Universitetene måles blant annet på antallet publikasjonspoeng. Dette sier noe om hvor mange akademiske verk som publiseres i løpet av et år.

I forrige studieår hadde Nesna kun 15 poeng.

– Det er for lite. Hele Nord Universitet leverer litt mindre forskning enn de andre universitetene. Vi har gjort store framsteg på denne fronten, men ligger fortsatt bak, forklarer, rektor Solheim Hansen

4. For få professorer

At Nesna sliter på forskningsfronten kommer også fram av antallet professorer og forelesere som har såkalt førstekompetanse. Det betyr at de kan publisere forskning.

Øystein Lund, NOKUT

Tilsynsdirektør i NOKUT, Øystein Lund.

Foto: Moment Studio / Moment Studio

På Nesna har 45 prosent av de faglig ansatte denne kompetansen. Mot 76 prosent i Bodø.

– Et universitet vil ligge på 60–65 prosent, sier Øystein Lund. Han er tilsynsdirektør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

5. Spredt fagmiljø

Et annet argument fra rektoren, er at ni studiesteder gir en for stor spredning av studentene.

– Fagmiljøet blir også for spredt. Det blir for små grupperinger.

Nesna har i dag 85 ansatte. I overkant av 48 årsverk er knyttet til undervisning og forskning. Resten jobber innen administrasjon.

– Vi trenger å vri en del av våre midler fra infrastruktur til faglig aktivitet, sier rektoren.

I dag behandler styret på Nord universitet rektors innstilling for første gang, før saken skal ut på høring og vedtas endelig før sommeren.

Solheim Hansen sier det er gjort en veldig god jobb av de ansatte på Nesna, og at det er positivt med engasjement rundt saken.

– Samtidig er jeg nødt til å gjøre det jeg er satt til for å skape et sterkt universitet. Det handler mer om at vi ser litt ulikt på saken.

Hanne Davidsen, Nesna

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen, mener rapporten bare påpeker utfordringene på Nesna, uten å trekke fram det positive.

Foto: Frank Nygård / NRK

Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen, mener at rapporten ikke tegner et fullverdig bilde. Hun sier det ikke er rett at rektor bruker argumentet med få heltidsstudenter mot Nesna.

– Det har vært et bevist valg. Samlingsbaserte studenter rekrutterer godt og passer til en region med spredt bosetting.

Laster kart, vennligst vent...

Artikkelen har blitt endret for å fremheve at kostandene per student er i gjennomsnittlig husleiekostand, ikke totalkostand per student.
Artikkelen stadfestet tidligere at kun 21 studenter på Nesna tar studier på fulltid. Dette er ikke riktig, og har blitt endret for å fremstille fakta mer nyansert.