97 prosent av nye boliger til salgs er leiligheter: – Ganske ekstremt

Et øyeblikksbilde av boliger til salgs i Bodø på finn.no viser følgende:

• 384 boliger til salgs:
  • 305 leiligheter
  • 40 eneboliger
  • 23 tomannsboliger
  • 15 rekkehus
  • Ett småbruk

Men i likhet med mange andre byer i Norge trenger byen flere nye boliger.

Huker man av for nye enheter ser bildet slik ut:

• 154 boliger til salgs:
  • 150 leiligheter
  • 3 eneboliger
  • Ett rekkehus

97 prosent av nye boliger til salgs er altså leiligheter. Mange av dem sentrumsnære, svært dyre enheter.

Nå advarer ekspertene om at byen vil følge i fotsporene til Oslo og Bergen.

• Hvorfor er Norge så fargeløst? Sort, hvitt og grått preger nemlig mange av byggene i Norge.

Ekstra stor fallhøyde for byene i nord?

Bodø, og til dels Tromsø, står på mange måter i en særstilling i boligmarkedet for øyeblikket.

Førstnevnte hadde ifølge Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken, en formidabel vekst i årene 2003 til høsten 2022.

Faktisk var prisveksten i den lille nordlandsbyen like stor som i hovedstaden.

Bodø og Tromsø skiller seg også særlig ut fordi de er spesielt sensitive for rentevariasjoner sier hun.

– Når rentene blir kuttet er det her boligprisene stiger mest. Boligprisene har steget veldig mye de siste årene, spesielt under pandemien, sier hun.

Men på motsatt side, når rentene stiger, har byene i nord blitt ekstra negativt påvirket.

– Spesielt i Bodø og Tromsø skaper dette en ekstra stor fallhøyde. Vi har ikke sett det samme i Oslo, som henger sammen med at tilbudet er mer begrenset der. Da hindrer du det store boligprisfallet.

Vanligvis vil også høyere inntekt være med å motvirke et potensielt boligprisfall.

Dette har imidlertid ikke skjedd i nord – og Bodø var i fjor den store taperen på boligmarkedet.

– Høy lønnsvekst har bidratt til å dempe boligprisfallet i Oslo, men det samme har ikke skjedd i Tromsø og Bodø.

– Ikke noe markedet vil ha

Leiligheter i sentrumsnære områder har vært populært å bygge de siste årene. Midtgaard peker på at dette har vært med å dra prisene opp.

Karl Arne Jespersen er kjededirektør i Mesterhus. Han har også vært bosatt i Bodø i over ti år.

Han mener markedet i byen blir ødelagt av for mye leilighetsbygging.

– I Bodø, og kanskje også i Tromsø, har det vært en overetablering av leiligheter. Jeg er ikke imot bygging av leiligheter, men det blir veldig kostbart. Spesielt for nyetablerte og barnefamilier, sier han til NRK.

Avisa Nordland omtalte Jespersen meninger om boligutviklingen i Bodø først.

– Men du jobber for Mesterhus. For dere vil det vel være fordelaktig om det satses mer på eneboliger?

– Det er et godt spørsmål, selvfølgelig. Vi er opptatt av å bygge i tre, men vi bygger også leiligheter, tomanns- og firemannsboliger. Jeg tror det er viktig å tilby det markedet har behov for. Det må være en god balanse i markedet, svarer Jespersen.

– Slik det er nå er det lagt opp til nesten bare leiligheter, og det er ikke noe markedet vil ha.

Hvilke boliger trenger vi?

Kjedelederen mener politikerne i Bodø bør ta innover seg hvordan byen utvikler seg fremover.

Han sier det er naturlig at barnefamilier ikke har råd til å kjøpe leiligheter til 8–10 millioner kroner.

– Vi trenger andre boliger til dem. Det bør politikerne i Bodø merke seg, sier Jespersen og understreker:

– Situasjonen er ganske ekstremt. Nærmere 95 prosent av nytt som selges er leiligheter. Det er nesten ingenting annet på markedet.

Midtgaard i Handelsbanken er ikke enig med Jespersen i at leiligheter er hovedproblemet.

– Dyre nybygg i sentrumsnære områder har bidratt til å dra prisen opp. I neste rekke er det ikke så mange som har råd til å kjøpe de når rentenivået er såpass høyt. Det gjør at fallet blir høyere, sier hun og understreker:

– Men jeg er ikke enig i at det er et stort misforhold mellom boligtype og boligbehov.

Hun henviser til at befolkningsmassen i Bodø, sett opp mot hvilke boenheter som finnes i byen, ikke fraviker fra det som er vanlig:

Lite bygging er hovedproblemet

Midtgaard er derimot klar på at det på generelt grunnlag bygges for lite boliger, mange steder i landet.

– Det store problemet er at det blir bygd altfor lite boliger generelt. Oslo er den byen der boligmangelen er størst, og vi ser det allerede i år med et estimert underskudd på 3000 enheter. Bergen følger etter. Der har vi estimert et underskudd på 500 boliger i år.

Og neste på lista der det antageligvis blir merkbar boligmangel?

Bodø.

– Det er bygd lite de siste årene i mange byer, men Bodø er spesielt med kun 23 tillatelser for igangsettelse i 2023 målt til og med 3. kvartal. Dette vil man se fra og med 2026.

Og Midtgaard tror denne boligmangelen vil merkes godt flere steder i Norge i årene fremover. Det er nemlig blitt enda dyrere for både tomt, bygging og salgene har falt som en stein.

Dette medfører at færre prosjekter blir startet.

– Mest sannsynlig er det forventende boligunderskuddet høyere enn vi har estimert.

Må bremse inflasjonen

Det bygges lite – og det vil ifølge ekspertene bli et problem flere steder fremover.

Hva kan gjøres for å snu trenden?

Statsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet, Erling Sande, understreker at regjeringen er klar over at det er lite byggeaktivitet.

– Derfor er det viktigste regjeringen gjør er å bidra til å bremse inflasjonen og stanse renteøkningen, sier han til NRK.

Videre sier Sande at det gjøres flere tiltak:

• Har økt Husbankens låneramme med 10 milliarder kroner på to år.
• Jobber med å digitalisere saksbehandlingen i kommunene for raskere prosesser.

Før jul ble også næringen invitert til et felles innspillsmøte.

– Byggenæringen opplever nå en lavere aktivitet, samtidig er det fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi. Regjeringen skal bidra til at vi klarer å bremse inflasjonen og dermed redusere behovet for flere renteøkninger.

Ny stortingsmelding på vei

På spørsmål om hva han tenker om mange sentrumsnære leiligheter svarer Sande at dette handler om kommunepolitikk.

– Jeg er først og fremst opptatt av at jeg skal jobbe for at kommunene har virkemidler og rammer for å kunne ta en enda mer aktiv rolle i boligpolitikken. Staten skal støtte og veilede kommunene i dette arbeidet.

Til våren planlegger også regjeringen å legge frem en ny stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk.

– Meldingen vil blant annet ta for seg eie- og leiemarkedet, og hvordan vi kan ta vare på de boligene vi har og bygge de boligene vi trenger.