Det fargeløse landet

Folk er lei grå og firkantede bygninger.

I alle fall hvis man skal tro oppmerksomheten Arkitekturopprøret i Norge har fått denne våren.

Selv om gruppa ble opprettet i 2016, skøyt det for alvor fart i februar i år da de ble mer aktive på Instagram. Kontoen @aonorge har over 57.400 følgere, og Facebook-gruppa over 23.000 medlemmer.

«Vakker arkitektur gjør oss glad og fornøyd. Men i dag bygges det stygge bygninger. Vi ønsker å endre dette», står det på siden deres.

• Les også: Arkitekter trues etter å ha foreslått farger på bygg
• Les også: Hilde bor i et knallgult hus: – Kunne ikke tenkt meg grått

Selv om opprøret handler mest om byggestil og form, spør vi:

Hvorfor bygger vi så grått?

Men først: farger.

Nå - bli med på en tur i Bodø og Oslo sentrum:

Grått og trist ☁️

Det er ikke bare nye, store høyblokker som er fargeløse.

Folk har også en tendens til å male husene sine i gråtoner.

Da Kari-Ann Iversen feiret 17. mai i Gamvik i Finnmark, ble hun overrasket over fargene på husveggene.

– Jeg ble forferdet da jeg så at flere og flere av husene hadde blitt grå.

Hun tok totalt bilder av 32 hus som var malt i forskjellige grånyanser i den lille bygda med 219 innbyggere.

En annen som også er frustrert over fargetrenden er Kine Angelo, universitetslektor i byggekunst, form og farge ved NTNU.

– Vi ser faktisk dårligere i fargeløse omgivelser, og vi blir tristere. Slike ting har jo en negativ påvirkning på oss.

Hun får støtte fra fargeekspert Dagny Thurmann-Moe.

– Det er sånn over hele landet. Det er så innmari tragisk at ingen har tatt ansvar for det estetiske, sier hun når hun får se bilder av Bodø sentrum.

Thurmann-Moe mener det viser en manglende forståelse for mennesker og trivsel blant arkitekter, utbyggere og den politiske ledelsen.

For det er stort sett den trioen som sammen påvirker byens utseende.

– Den enkelte utbygger klarer ikke å se helheten i byen. Det øverste ansvaret ligger hos politikerne og planmyndighetene, sier Thrumann-Moe.

Hun oppfordrer også enkeltpersoner til å male husene sine i farger som passer inn i naturen og nabolaget.

Byutviklingsleder: – Er litt fargeløst, ja

Annelise Bolland er leder for byutvikling i Bodø.

– Vi har kanskje litt for store, grå flater, innrømmer hun.

Det har faktisk vært ute en konkurranse blant landskapsarkitekter for utforming av området foran Stormen og Radisson Blu - som er en stor, grå plass med et par trær og noen benker.

Men Bolland innrømmer også at det har ikke vært så mye fokus på selve fargebruken.

– Det har vært mest fokus på hvordan uteareal skulle fylles, høyde og form. Ikke så mye farge.

– Hvem er det egentlig som bestemmer hvordan Bodø skal se ut?

– Det er jo mange, da. Bystyret, altså politikerne, vedtar de overordnede kommune- og reguleringsplanene. Men utbyggerne og arkitekter bestemmer hvordan byggene skal se ut.

Vil egentlig ha farge på det de bygger

Men Roy B. Nilssen, daglig leder og styreleder i Corponor, utvikleren av ett av byens nyeste bygg, hotellet The Storm, skriver:

– Vi foreslo lilla, men det ble ikke godtatt.

Han sier de deretter foreslo sort farge, tilpasset Radisson Blu. Denne ble godkjent av kommunen. Høyhus har krav om politisk godkjenning av fasadene.

Også Morten Jakhelln, admin. direktør i Hundholmen Byutvikling, skulle ønske de hadde mer farger på byggene sine.

– Jeg er enig i at det er litt grått. Men leilighetskomplekset Ramsalt er et samarbeidsprosjekt med flere parter. Og siden flere skal bestemme med et visst tidspress, blir det ofte best å velge trygge, nøytrale beslutninger.

Astrup: – Kommuner kan stille krav

Lederen for byutvikling i Bodø sier de ikke har hjemmel i loven til å stille krav til farger hvis de ikke har tatt det med i reguleringsplanen.

– Det er sjeldent vi gjør det. Vi har ikke noe hjelp i lovverket til å kreve spesielle farger på bygg. Men jeg skulle ønske vi hadde det, sier hun.

Det samme argumentet brukte byråd for byutvikling i Oslo, Rasmus Reinvang (MDG) til Nettavisen.

Men til det svarte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H):

– Kommunene har stor frihet til å stille krav, både når det gjelder valg av farger, materialer og utforming av bygg. Det kommer klart frem av plan- og bygningsloven. Men det virker som kommunene ikke er så flinke til å ta i bruk denne handlefriheten, sier Astrup til avisa.

Ber om bygg med farger

Leder for byutvikling i Bodø, Annelise Bolland, sier hun er glad i farger.

– Derfor har jeg bedt spesielt om at vi ikke får flere grå bygg i byen. Jeg synes vi har nok av dem.

– Vi oppfordrer nå til at alle nye bygg får andre farger en hvitt, svart eller grått. Og jeg skulle ønske at folk kunne være litt mer dristige og ta fram fargene når de maler husene sine.

Foran ett av mange nye prosjekter som planlegges, kan lederen for byutvikling komme med en fargerik melding:

– Vi har dialog med arkitekt og utbygger, og håper på grønt, gult eller rødt, smiler hun.

Også fargeekspert Thurmann-Moe ser at gråtrenden er på vei ut.

– Fargebruken vår på fasader har gått fra hvitt til grått til sort. Den trenden som kommer nå, der er det helt tydelig at fargene kommer tilbake, og at det er mye mer stedsspesifikk bruk av farger. Det er godt nytt.

I rettferdighetens navn legger vi til et bilde som viser byggene som ble bygget etter krigen i Bodø - nemlig de med farge på:

Oppdatering: I den opprinnelige versjonen stod det at et lilla «The Storm» ble nedstemt politisk. Dette viste seg å ikke stemme, og er derfor fjernet fra teksten.