Fikk USA-drømmen ødelagt av TV-serie – flyttet til fiskevær i Lofoten med 14 innbyggere

– Er dette å følge drømmen?

– Ja, definitivt. Det du ser her er drømmen.

Rachel Post ser bort på Charles.

– Det er tre år siden vi gikk nedover veien i Montana. Ved det lille småbruket vårt, sier han og legger til:

– Så spurte vi; kan vi flytte til Norge?

Tre år senere har de kjøpt hus på et av Lofotens mest populære steder.

2 millioner over takst med «privat» strand. Nå vil de ha barn og bli gamle i Flakstad.

Men hvorfor forlot de venner, familie og et av de mest populære naturstedene i USA til fordel for lille Lofoten?

Biologen og kunstneren

Charles og Rachel møttes i 2019. Mange mente de giftet seg for raskt.

Det brydde de seg ikke om.

– Vi tenkte på oss selv. Hva andre mente om det var ikke så viktig, sier Charles.

Sammen fikk de råd til et lite småbruk i Montana.

Med umiddelbar nærhet til nasjonalparken Yellowstone var det et perfekt utgangspunkt for to rastløse amerikanere.

– Jeg har vært intenst opptatt av natur så lenge jeg kan huske. Helt fra jeg var liten og gikk rundt med ei bøtte og fanget ting, forklarer Charles.

– Bestemoren min oppmuntret meg alltid.

I forlengelsen av biologistudier ble han opptatt av foto- og videoformidling.

– Jeg tenkte at mitt engasjement for historiefortelling kan hjelpe selskaper til å bedre forstå naturen og hvordan deres drift berører naturen.

I likhet med Charles startet Rachels yrkesreise tidlig.

– Jeg har alltid elsket å fange det som er rundt meg. Det jeg tegnet da jeg var liten ligner veldig på det jeg gjør i dag, sier hun og legger til:

– Kraftige farger og mektige fjell.

Å følge drømmen er imidlertid ikke alltid bare enkelt.

Serien som ødela idyllen

Nærmest samtidig med at Rachel og Charles etablerer seg i Montana gjør en annen gjeng amerikanere suksess med dramaserien «Yellowstone».

Med Kevin Costner i spissen fører serien til en voldsom flyttestrøm til området.

– Hundre tusen flyttet dit på et år på grunn av det programmet, sier Rachel som er vokst opp i Montana.

Stillhet blir byttet ut med trafikkstøy. Lav puls blir høyere.

Småbylivet minner plutselig mer om noe helt annet.

– Det ble vanskeligere og vanskeligere å få den gode kontakten med naturen. Vi følte det var umulig å være et sted uten å høre billyder, sier Rachel og legger til:

– Vi vokste begge opp i rolige omgivelser. Det er det vil videreføre.

Men veien fra Montana til Lofoten er fortsatt veldig lang?

En jobb for et flyselskap skulle imidlertid så et lite frø.

Ei bygd med 14 mennesker

Både Rachel og Charles har røtter i Norge. Hun en tippoldemor. Han en oldefar.

Likevel hadde ingen av dem vært i Norge før et flyselskap de jobbet for ga dem muligheten til å reise til Tromsø i 2019.

– Vi utvidet reisen til Lofoten. Til Nusfjord. Det så ut som himmelen, men der og da klarte vi ikke helt ta det innover oss.

Samme år reiser de på bryllupsreise. Nok en gang til Nusfjord.

Noen måneder senere stopper verden opp. Covid.

Tankene surrer mens verden stenger ned. I Lofoten hadde de på mange måter funnet den roen som var borte fra Montana.

I Nusfjord var det ingen bilstøy. Ingen høy puls.

I Nusfjord var det lave skuldre, mektige fjell og ellevilt dyreliv.

– Vi begynte å drømme.

Hvem vil være vår venn?

Hund, katt, familie og nesten en halv million følgere får seg en overraskelse.

– Ingen visste at vi tenkte på dette, sier Rachel før Charles skyter inn:

– Det handlet litt om å lukke ute støy. Høre på seg selv og våre drømmer.

To år med papirarbeid, en forespørsel til utleieren i Nusfjord og en flybillett.

I første omgang ser de for seg et år.

Samtidig er det noe som skurrer.

– Ingen orket å bli ordentlig kjent med oss, sier Charles.

Rachel fortsetter:

– Det er så mange turister i Lofoten. De tenkte vi var på gjennomreise. Derfor er det nok vanskelig for folk å åpne seg opp og knytte vennskap.

– Hva tenker dere om det?

– Det gir jo mening? Det blir litt overfladisk kontakt. Det virker som det er en tendens for nordmenn å være i sine grupper med venner og familie, svarer Charles.

Lokalavis viktigere enn tusenvis av følgere?

Spekkhoggerne svømmer bokstavelig talt i havet utenfor rorbua.

Men selv det vakreste sted kan bli ensomt uten gode venner.

En artikkel i Lofotposten ble imidlertid et vendepunkt. Plutselig visste alle hvem de var.

– Samme dag var det folk på gaten som stoppet oss. De syntes det var kult at vi flyttet hit. De inviterte oss plutselig på kaffe, sier Charles før han smiler bredt.

Kanskje ligger det noe i det ansvarlig redaktør i Lofotposten, Jan Eivind Fredly, sier:

– Det er liksom ikke helt sant før det har stått i Lofotposten.

Den første ordentlige klemmen

Nå er det offisielt. I hvert fall for folk i Lofoten.

Det har jo stått i Lofotposten.

Og nå blir de invitert på kaffebesøk, middager og fester.

– Jeg gikk en tur på Ramberg her om dagen. Da var det syv personer jeg potensielt kunne stoppet og snakket med, sier Charles.

Selv for et ektepar, er det noe helt spesielt med den første ordentlige klemmen fra noen i lokalsamfunnet.

Det husker man.

– Der er hun! sier Rachel oppglødd.

– Hun var vår første venn i Lofoten. Og den første som ga oss en ordentlig varm klem.

– Hva tenker du Renate, er det slik at det er vanskelig for turister å få venner i Lofoten?

– Det kan nok stemme, svarer lofotværingen.

Hun tenker seg litt om.

– Nå føler jeg på en stolthet egentlig. Det er veldig flott at hele verden ser at det er levende her ute. Dette er bereiste folk, og så finner de ut at de skal bo her i lille Nusfjord?

– Det synes jeg er veldig stilig.

Flytter fra bygda ...

Latteren sitter løst mellom de tre.

– Men jeg vil jo helst at de skal bli boende her. Vi bor jo bare 14 stykker her i Nusfjord, sier Renate og ser litt strengt på de to.

– Det er veldig trasig at de flytter fra oss.

Et år i rorbu ble nok for amerikanerne. Nå skal de flytte.

Heldigvis for Renate og de andre i Nusfjord flytter de ikke langt.

Plutselig var nemlig drømmehuset på markedet – bare noen kilometer fra rorbua.

Med høye renter og stadig lavere boligpriser burde det vel være et perfekt tidspunkt for huskjøp?

– Det oppleves som et tøft marked for tiden. Det kommer stort sett en til fire personer på visning, sier Fredrik Bakkejord, avdelingsleder ved EiendomsMegler 1 Leknes til NRK.

– Men jeg skjønte raskt at dette huset kom til å ta av.

Hus som dette trekker nemlig til seg interessenter fra andre steder i Norge, samt utlandet.

– Det kapitalsterke markedet fra Sør-Norge og utlandet er interessert i «Yttersia», sier Bakkejord.

– Rett og slett der du kjenner naturkreftene aller mest.

Eksempelvis åpnet en av verdens rikeste kongelige familier pengeboka da Rahim Aga Khan kjøpte et hus 3 millioner over takst i 2019.

– Jeg har jobbet som megler i Lofoten i 10 år og denne beliggenheten er noe av det fineste jeg har vært borti. Vi opplevde at huset levde sitt eget liv. Allerede første kvelden var det folk som forsøkte å kuppe, forteller megleren.

Heldigvis for Rachel og Charles skulle «forbannelsen» fra Yellowstone gjøre boligdrømmen mulig.

Hånda på hjertet og 2 millioner over takst

Tilfeldighetene skulle ha det til at Rachel var i Canada da huset ble lagt ut for salg.

Charles ringte rundt til venner og bekjente med et spørsmål:

Hvor mye er dette huset egentlig verdt?

– Det var klart for oss at dette huset var utenfor de vanlige trendene. Det kunne bli et nytt huskjøp av en Saudi-prins.

Charles og Rachel mente imidlertid at de hadde et ess i ermet.

– Det er noe spesielt med å gi fakkelen videre til noen som ønsker å videreføre huset, sier Charles.

• De ønsket å ta vare på det 🏡
• Holde liv i den grønnsakflekken i hagen 🥕
• Rydde den private stranda for søppel 🏖️
• ... og kanskje få flere «lofot-amerikanere» til verden? 👪

På grunn av situasjonen i Montana, med massiv tilflytting, fikk de solgt småbruket for langt mer enn de kjøpte det for.

– Vi fant ut at vi kunne by 7 millioner kroner. Den heldige tilfeldigheten med serien «Yellowstone» gjorde dette mulig for oss, forklarer Rachel.

Nærmest med hua i hånda tok Charles mot til seg. Han tuslet ned til eierne og banket på døra.

– Vi hadde ikke bare et godt bud, men også hjertet på utsiden av skjorta. Vi elsket stedet og ville ta vare på det, sier han.

Rachel skyter inn:

– Og så hadde de lest artikkelen i Lofotposten.

Omfavne muligheten

En artikkel i Lofotposten, et godt bud og et budskap om å ta vare på huset var nok.

7 millioner kroner fattigere.

Et hus rikere.

– Hva er planen nå?

– Vi vil ha unger her. Som skal gå på skole her. Vi vil fortsette å integrere oss og lære oss språket. Vi vil være en del av samfunnet, svarer Charles.

– Dere møttes i 2019. Fire år senere bor dere på motsatt side av verden. Kunne dere gjort det samme alene?

Rachel reflekterer litt, før hun svarer:

– Jeg ville ikke gjort det alene. Jeg var ikke tøff nok, og trodde ikke nok på meg selv. Du har lært meg å tenke utenfor boksen og drømme større, sier hun og ser bort på Charles.

Han fortsetter:

– Vi har hatt våre drømmer og fulgt dem. Vi valgte å ikke lytte til de som var negative. De som sa det kom til å bli for hardt. Samtidig har vi gjort jobben for å få dette til å skje.

– Nå skal vi sørge for å ikke bare bli de amerikanerne som kjøpte huset på enden av veien: