Undersøker klodens mysterier i en grotte i Nordland

– Det er et spesielt rike. Det er ikke alle forunt å se dette.

Torbjørn Storskjær er NRKs guide inn i den 900 meter lange kalksteinsgrotta i Kjøpsvik i Nordland.

Grotta Storsteinshola er ikke åpen for folk flest. Den ligger inne på den lokale sementfabrikkens område. Bedriften bruker kalken fra grotta i sin daglige drift.

– Storsteinshola fått navnet fordi det er mange store steiner innover i grotta. Her er det mørkt og smalt.

Ble trolig dannet under første istid

Grotta kan være en av de eldste grottene i Norge, og det kan være så lenge som mellom 700.000 og 900.000 år siden den først begynte å dannes.

– Forskere er i tvil, men den har trolig begynt å dannes når vi begynte å få de første istidene.

Storskjær tar med seg NRKs utsending ned i et rør for å forlate anleggsområdet og gå ned i dybden og det stummende mørket.

– I grottetaket ser du ledesprekken. Den er første dannelsesforløpet på grotta, vannet begynner å renne og tærer seg nedover. Av og til fylles sprekken opp av grus og sand og så har vannet blitt presset opp i taket.

– Det er så stille at du hører dine egne hjerteslag her. Hva er det med grotter som interesserer folk?

– Det er så mange innfallsvinkler omkring interesser rundt grotter. Du har den sportslige delen som går på klatring, eventyr og det å oppleve ukjente stier. Så har du hobbyforskning og gransking.

(artikkelen fortsetter under)

Dannelsesforløp interesserer mest

Blant glitrende gruveganger forklarer guide Storskjær hva det er som interesserer han mest.

– Dannelsesforløp. Forskere jobber med en hypotese på at den siste istiden aldri kom til Ofot-regionen. Det er basert på funn gjort i grottene.

Og funnene som kan gi svar på mange av jordklodens mysterier er ikke få.

– Det er funnet smågnagere sammen med smårovdyr som er datert til midt i den siste istiden. Vi får ikke dette til å stemme med tanke på at isen som da skal ha glidd over Tysfjord skulle ha vært mellom 800 og 1400 meter tykk.

– Du kan forstå landskapsdannelsen bedre når du forstår grottesystemet og motsatt.

(artikkelen fortsetter under)

• Les også: – Dette er verdens dypeste sumpgrotte
• Les også: Dykkere fant 350 grotter

Fant isbjørnskjelett i grotta

Torbjørn Storskjær er en ivrig grottevandrer og har ikke tall på hvor mange ganger han har vært i Storsteinshola.

– Jeg har hatt med meg forskere, tatt prøver selv og sett hvordan grunnvannet fordeler seg i øvre del av bruddet. Også er det en parallell grottegang som går her, men ingen har noen gang vært inni den. Det er et ubesvart spørsmål.

Det er ikke bare smågnagere og smårovdyr som er funnet i grotta i Tysfjord siden den ble oppdaget på 60-tallet. Spesielt ett funn på begynnelsen av 90-tallet satte grotta på kartet.

– Det ble funnet rester av isbjørn. En er 150.000 år gammel, den andre er 32.000 år gammel, forteller grotteentusiasten.

(artikkelen fortsetter under)

Fjæra gikk 76 meter høyere enn den gjør i dag

– Hvorfor er det flere grotter i Nordland enn i resten av landet?

– Det handler om kalkåren som går langs land. Den starter i Trøndelag, går gjennom hele Nordland og opp i Troms. Vannet angriper kalken og graver grotter.

Langs grottegangene skimtes glitrende og fargerike steinarter som skiller seg fra resten av kalken.

– Det som henger ned fra taket er bergarter som ikke lar seg løse opp av CO2 i vannet, så de stikker ut. De ser ut som fastlimte steiner i taket.

Storsteinshola er formet mye av at fjæra var 76 meter høyere enn i dag.

Skjulte farer

– På utsiden fant vi spesielle skjellsorter som fortalte mye om klimaet på den tida. Vekststørrelsen forteller også mye om temperaturen i havet. De er 32.000 år gamle. Da hadde vi klima som på Svalbard. Vi har hatt et fullstendig arktisk klima, uten vegetasjon.

Tysfjord kommune i Nordland skiller seg fra andre kommuner når det kommer til bergarter og grottedannelse.

– Det er lite vegetasjon og lite løsmasse på fjellet. Da blir det enklere å tyde hvordan isen har skuret og herjet og hvordan vanngangene har gått i fjellformasjonene.

Men det er ikke til å stikke under en stol at også vakre grotter kan inneholde skjulte farer.

– Det skjer ikke ofte ulykker i grotter, men det er veldig dramatisk når det først skjer. Vi har hatt redningsøvelser her inne hvor vi har tatt ut folk. Vi ser at disse aksjonene tar lang tid. Det er utfordrende.

(artikkelen fortsetter under)

– Grotta skal forlates uten å sette spor

Klimaet i nord er kjent for å være hardt og kaldt, men i Tysfjord er saken noe litt annet.

– Kjøpsvik har samme gjennomsnittstemperatur som Oslo. Det er grunnet den dype fjorden som ligger og gir fra seg varme. Grotten er åpen i begge ender, og inni er temperaturen rundt fire-fem grader.

Dette gir en jevn temperatur og fuktighet, uten frost som kan ødelegge. Ifølge Storskjæret kan ting bli bevart i tusener av år i grotter. Og derfor er det viktig å ta forholdsregler når man beveger seg der.

– Du skal forlate grotta uten å sette spor. Vi går helst elvegang og bekkefar, ikke i løsmasser. Det kan være frø og små knokler som ligger igjen og blir ødelagt.

Én ting er sikker, grotteentusiast Torbjørn Storskjær har ikke vært i Storsteinshola for siste gang.

– Jeg blir aldri lei av å studere dette, det dukker stadig opp noe nytt.

• Les også: – Den høyeste istappen rager over en meter