«Beskyttende kraft» som holder isen på plass i Antarktis kan ryke

Tidligere denne måneden kom nyheten om varmebølge i store deler av Øst-Antarktis.

Flere steder ble det målt opptil 40 grader varmere enn normalt.

Dette skjer på et tidspunkt av året da temperaturene normalt burde vært på vei nedover.

Det har ført til at sjokkerte forskere har tatt til orde for at kunnskapen om klimaet i Antarktis – altså området rundt Sydpolen, må skrives på nytt.

Men betyr dette at vi må forberede oss på at innlandsisen på Antarktis vil begynne å smelte?

Det er i Øst-Antarktis de virkelig store mengdene finnes, ifølge Illustrert vitenskap. Her er det nok is til å føre til en stigning på flere meter.

Forsker Svein Østerhus forklarer:

– Nei, isen vil ikke smelte på grunn av høyere lufttemperaturer.

Om middeltemperaturen stiger fra minus 20 til minus 19 så kommer jo nedbøren som snø uansett.

– Men det som kan få Antarktis til å smelte, det er endringer i havet.

Nye studier skal følge med på dette.

Ønsker bedre data

Østerhus er oseanograf og seniorforsker ved forskningsinstituttet NORCE.

Han har i flere tiår vært opptatt av det som skjer i området rundt Sydpolen.

Akkurat nå er han involvert i to EU-prosjekt og skal i gang med ytterligere ett.

For få år siden var EU lite interessert i Antarktis. Men det har endret seg og nå bruker EU store midler på Antarktisforskning.

Kanskje er ikke det så rart når en tar i betraktning at Europa er mer utsatt for havnivåstigning på grunn av issmelting i Antarktis enn smelting av isen på Grønland, påpeker Østerhus.

Målet er å få bedre data og forståelse rundt det som skjer, forteller han.

Det er viktig, for skulle det skje store endringer er det viktig med tidlig varsel.

– Blir Antarktis ustabilt, så kan mye av innlandsisen skli ut i havet. Da kan havnivåstigningen bli flere meter, forklarer Østerhus.

Isbremmens roller

Han er opptatt av isbremmene på Antarktis heller enn temperaturene, i spørsmålet om isen for alvor kan komme til å smelte en gang i fremtida.

Hva er en isbrem, spør du? Du kan se på det som en hatt:

Du har mye is på innlandet, og denne isen strekker seg ut på havet. Som bremmen på en hatt.

Det som er viktig å forstå er at isbremmen har to viktige roller:

Det ene er å kjøle ned vann som kommer inn fra havet.

Dette vannet synker og bidrar inn i den store globale havsirkulasjonen.

Det andre er at bremmen virker som en «kraft» som holder innlandsisen på plass. På samme måte som hattebremmen hindrer at hatten blir flat.

Det er bra, for «sklir» innlandsisen i havet vil havnivået kunne stige.

Rundt Antarktis har du i tillegg havis.

Den gir viktig beskyttelse av alle isbremmene.

Det man har sett, er at det har skjedd ting i atmosfæren som har bidratt til endringer i havisen – som igjen fører til at isbremmene blir mindre beskyttet, forklarer Østerhus.

– Vi ser endringer i vindsystemene som fører til endringer i produksjon og transport av sjøis, sier han.

Endringene får konsekvenser for dannelsen av det man kaller salt-tungt vann.

Dette tunge vannet kjøles ned, synker og strømmer inn under isbremmen.

Der beskytter det mot varmere vann ute på eggakanten eller kontinentalskråningen.

– Får du mindre av dette tunge vannet, så kan det varme vannet klare å komme inn under bremmen og øke avsmeltingen.

Mer varmt vann under isbremmen vil gjøre den tynnere. Og kunne redusere krafta som holder innlandsisen på plass.

Det er slik mer av innlandsisen kan ende opp med å skli ut i havet (som igjen fører til at havnivået kan stige).

Ny studie slår fast: Golfstrømmen har blitt mye kraftigere

Resultatet av det kan være at vi bikker et såkalt «vippepunkt».

– Det er det vi frykter.

Må bruke 5000 kroner dagen for å holde dyrene i live

Kan «vippe» over

Hva innebærer det å «vippe» over?

Jo – endringer i sjøisdannelse kan føre til at produksjonen av tungt vann (det som beskytter mot det varme vannet på kontinentalskråningen) blir mindre.

Den beskyttende krafta kan bli redusert så mye at varmt vann får strømme inn for fullt.

– Da kan det vippe over slik at det bare strømmer inn mer og mer varmt vann. Du får mindre og mindre av det beskyttende vannet.

– Da kan det vippe helt over. Slik at det ikke er noen vei tilbake.

Lite kunnskap

– Er endringer i trykksystemene tegn på at vi kan være i ferd med å nå et vippepunkt?

– Ja. Vi har sett episoder hvor det varme vannet har kommet litt lenger inn enn vi har sett før, sier Østerhus.

I Amundsenhavet, for eksempel, ser man nå at mye mer varmt vann strømmer inn under isbremmene og at de smelter hurtig, fortsetter han.

– Disse er mye mindre enn de to gigantiske Ross og Filchner-Ronne – men likevel blir en av disse isbremmene kalt dommedagsbreen.

– Den ser ut til å være i ferd med å kollapse og det er ikke et godt tegn for framtiden.

– Vi følger nøye med og mottar kontinuerlig nye observasjoner slik at vi kan gi et tidlig varsel om mer varmt vann strømmer inn under Filchner-Ronne-isbremmen som i volum den største isbremmen i verden.

Østerhus er ikke bekymret for at et vippepunkt er nært forestående, se boksen under:

Viktige koblinger

NRK har også spurt Marianne Tronstad Lund ved CICERO Senter for klimaforskning. Om hva hun tenker om det som skjer i Antarktis for tiden.

Hun skriver i en e-post at det eksisterer viktige koblinger mellom polområdene og lavere breddegrader. Slik at endringer i Arktis og Antarktis kan påvirke været lengre sør/nord.

– Arktis har lenge vært «kanarifuglen i kullgruven» når det gjelder klima – et tidlig og tydelig varseltegn på klima i endring. I Antarktis gikk endringene lenge saktere og var mindre tydelige, men det er i endring, skriver Lund blant annet i e-posten.

Bergenseren Svein skal finne ut om verden drukner