Andreas (17) går mot strømmen: – Vil skape meg et navn som frisør

Bransjen varsler en kommende frisørkrise. Men det skremmer ikke Andreas Trondsen: – Det er uante muligheter som frisør.

Andreas Trondsen (17) fra Bodø gleder seg til å starte som frisørlærling i Trondheim til høsten.

HÅRETE MÅL: – Det er uante muligheter i denne bransjen, men for få vet om dem. Jeg vil skape meg et navn som frisør, sier Andreas Trondsen (17) fra Bodø. Til høsten er han frisørlærling i Trondheim.

Foto: Johanne Eidsvold / NRK

Frisører sliter med å ansatte lærlinger.

– Det begynner å bli kritisk mangel på ferdig utdannede frisører i hele landet.

Det sier administrerende direktør i Norske frisør og velværebedrifter (NFVB), Anne Mari Halsan.

Det er behov for 800 nye frisørlærlinger i året.

Men nå utdannes det omtrent 600 nye årlig. Tallet har vært synkende lenge.

– Dette er dramatisk for oss. Vi varsler en nasjonal frisørkrise, sier Halsan.

Det er et velkjent problem at yrkesfagene har manglet nye elever i lang tid. Selv om trenden ser ut til å snu, uteblir frisørene.

Frisørsalongen Mode Studio i Bodø.

Færre og færre vil klippe og farge hår. Her fra frisørsalongen Mode Studio.

Foto: Johanne Eidsvold / NRK

Mener frisører har et ufortjent dårlig rykte

Få frisørlærlinger fører til at bedrifter må legges ned fordi de ikke får folk til å jobbe for dem. I tillegg blir de store kjedene større, og de små forsvinner, ifølge Halsan.

– Men den største konsekvensen er jo at folk ikke får klippet håret sitt.

Administrerende direktør i Norske frisør og velværebedrifter, Anne Mari Halsan

Administrerende direktør i Norske frisør og velværebedrifter, Anne Mari Halsan.

Foto: NFVB

Hun tror årsaken er at det har vært for stort fokus på studiespesialisering de siste tiårene i Norge, noe som har ført til frafall fra yrkesfagene.

– Vi må snakke opp igjen yrkesfagene, sier hun.

Det samme mener Ida-Marie Martinussen, opplæringsansvarlig ved Mode Studio i Bodø.

– Frisøryrket har fått et dårlig rykte; at vi har ryggproblemer, ikke blir gamle i yrket, og så videre. Men det er bare tull. Jeg tror mange elever hadde blomstret som yrkesfagelever, sier hun.

Også de merker nedgangen. De får færre og færre søknader om lærlingplass, og enkelte år er det ingen. Det vil til slutt kunne gå ut over selve driften.

Vil skape seg et navn

Men 17 år gamle Andreas Trondsen går mot strømmen.

Ikke bare er han mann i en kvinnedominert bransjen, men bare det faktum at han vil bli frisør, gjør ham «sjelden».

– Hvorfor ville du bli frisør?

– Fordi jeg kan skape meg et navn og ha et yrke jeg er virkelig stolt av. Det er uendelige muligheter i denne bransjen!

Han trekker frem at man ikke nødvendigvis er låst til én salong, men jobber mer som en selvstendig næringsdrivende, og at man kan bestemme mye selv.

– Hvorfor tror du så få vil bli frisører?

– Jeg tror det er fordi folk er usikre på hva de vil gjøre. Så får de fortalt at rådgivere at det tryggeste er å gå studiespesialisering.

Skjermdump fra Andreas Trondsen sin Instagram-konto hvor han viser frem sitt arbeid som frisør.
Andreas deler arbeidet sitt på Instagram og vil skape seg et navn som frisør.

– Synes du det virker sikrere med «studspes»?

– Nei, det gjør ingen forskjell. Jeg kan jo ta påbygg etterpå. Jeg var skolelei etter ungdomsskolen, og lei av teoretiske fag. På frisørkinja er det mye mer praktisk, og det var viktig for meg.

Trondsen tror det viktigste tiltaket for å øke antall frisører er det samme som direktør Halsan peker på:

Økt positiv omtale og mer informasjon om yrket og mulighetene det gir.

– Tror du folk har fordommer mot frisøryrket?

– Mange tror for eksempel at lønna er lav. Men det er et provisjonsyrke, så jo mer du jobber, desto mer tjener du. Dermed er det ei trygg lønn så lenge du jobber for den, forklarer han.

En frisør tjener i gjennomsnitt 372.480 kroner i året, ifølge utdanning.no.

Men dette kan variere mye fra frisør til frisør og fra salong til salong.

Ny reform kommer til høsten

Det er endringer på gang.

Til høsten kommer en ny reform som skal gjøre det enklere for utdanningsinstitusjonene å holde på elevene.

Som Halsan påpeker, er ikke bare problemet å få elevene til å søke, men også å holde på dem.

– For å få flere fagarbeidere åpner vi for at de som har fullført med studiekompetanse som finner ut at de ikke ønsker å studere likevel, kan begynne i fag- og yrkesopplæringen for å ta et fagbrev. Retten skal også gjelde de som har et annet fagbrev fra før, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Halsan er positiv til reformen.

– Vi tror dette vil gjøre det mer attraktivt for ungdom å velge yrkesfag.