Erik (21) drømmer om å bli fisker – men NTNU-studenten er usikker på om han får det til

Sønnen til fiskeriministeren vil gjerne bytte ut studiene med livet på havet. Men Erik Skaug Ingebrigtsen sliter med å få seg jobb som fisker. Blant annet fordi han ikke er fra en fiskefamilie og mangler kontakter.

Erik Skaug Ingebrigtsen mater måken.

Erik Skaug Ingebrigtsen mater måkene med rester etter at en torsk er fisket opp.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

«Møt meg klokka 06:00 på Kløkstad. Ha på deg oljehyre og varme klær.»

Erik Skaug Ingebrigtsen (21) har sommerferie fra studiene ved NTNU i Trondheim. Lange forelesninger og tung teori er byttet ut med nordnorsk sommerbris. Nå er han hjemme i Bodø for å gjøre det han egentlig ønsker.

Fiske.

– Vil du ha en kopp kaffe før vi drar ut? sier Erik lavt.

Han hvisker nesten for ikke å vekke mora si. Hun sover fortsatt, men Erik er oppe for lengst. Klar for en ny dag på sjøen i familiens båt. Han drømmer nemlig om å jobbe som fisker.

Erik Skaug Ingebrigtsen
Han vurderer faktisk å droppe ut av studiene hvis han får seg jobb på båt.

Men det er ikke bare enkelt.

Ikke fra en fiskefamilie

Erik er sønn av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Det er naturlig å tenke at det er faren som får Erik på sjøen.

Men det kunne ikke vært lenger fra sannheten.

– Jeg kommer ikke fra en typisk fiskefamilie. Begge foreldrene mine er tidligere politikere, sier Erik mens han drar opp ei line han satt dagen før.

Skaug-navnet stammer imidlertid fra området. Nærmere bestemt fra Kjerringøy. Der hadde familien et gammelt fiskebruk.

– Morfar var god til å fiske, men han døde før jeg fikk lært noe. Farfar var også god til å fiske. Men han var for syk til å lære meg noe, svarer Erik.

– Så dette er ikke noe du har lært fra barndommen av?

– Gammelonkelen min var også god til å fiske, men ei heller han fikk jeg spurt før han kreperte. Det er litt dumt. Uheldigvis fikk jeg aldri lært noe av dem.

Nå har Erik tatt et valg om å fiske hele sommeren. Ungdomsfiskeordningen skal gi ham en smakebit på det han drømmer om å få som yrke i fremtiden.

Gjennom ordningen sikrer Erik seg at all fisk han fanger blir solgt. Alt inntil kroner 50.000 i løpet av perioden er fiskemottakene pliktig å ta imot.

Ordningen startet opp 14. juni og varer frem til 6. august. Fortsatt er det mulig å melde seg på.

Men det er ingen garanti for å lykkes som ung fisker.

Erik Skaug Ingebrigtsen

Erik har fiskegener, men fikk aldri lært noe av forfedrene. Nå håper han selv å bli fisker en dag.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Mer informasjon om yrket

Den unge studenten forteller at han elsker at arbeidsplassen er dynamisk. At han må tåle tøft vær.

Men mye fisk, det har han ikke fått så langt.

Når dagen på havet går mot slutten, har Erik fått tre torsk.

På lina fikk han ingenting. Dette har vært et tapsprosjekt så langt.

– I natt var jeg ute sammen med to andre. Vi dro fisk i fire og en halv time. Så røyk alle anglene på begge stengene og jeg måtte kjøpe nytt utstyr.

Dermed gikk alt de tjente inn i natt bort i nytt utstyr.

– Jeg har den verste fiskelykken i verden tror jeg. Kanskje burde du ikke skrive det. Da får jeg kanskje ikke jobb, sier Erik og ler.

Men en trå start stopper ikke han.

– Det siste halvåret har jeg tenkt på det hele tiden; til neste år vil jeg være fisker. Men det er vanskelig. Jeg har snakket med en del fiskere, og alle sier det samme:

«Det handler om bekjentskap.»

– Hadde jeg vært fra Værøy hadde jeg nok allerede vært fisker. Men jeg har skaffet meg litt bekjentskap nå, så vi får se. Det hadde vært enda vanskeligere om jeg var søring. Heldigvis snakker jeg samme språk som de andre fiskerne, sier han og ler.

Erik Skaug Ingebrigtsen

Erik bruker hele sommeren på å fiske. Det blir mye venting på at fisken skal bite.

Erik Skaug Ingebrigtsen

Plutselig smeller det.

Erik Skaug Ingebrigtsen

Og får han fisk er han garantert å få selge den til fiskemottaket på grunn av ungdomsfiskeordningen.

Mye som skal til for å rekruttere flere

Erik Skaug Ingebrigtsen opplever at det ikke er så mange som ønsker å gå den samme yrkesveien som han selv.

Han er den eneste i både kompis- og studentgjengen som bruker sommeren på fiske. Det er ikke så mange som går på NTNU som har samme interesse.

– Det er mye idrettsfolk, men ikke så mange fiskere. Men de fleste er søringer, sier Erik og ler høyt.

På Lovund i Helgeland forteller de lokale fiskerne at de er bekymret for hvem som skal ta over etter dem.

Erik Skaug Ingebrigtsen mener ungdomsfiskeordningen er en god måte for å få flere unge til å se mot havet.

– Det gjør terskelen lavere for å prøve. Hvem vet, kanskje liker du det?

For han var den naturlig å melde seg på ordningen.

– Dette handler rett og slett om at ungdommen skal få det litt bedre tilrettelagt slik at de som vil kan få testet yrket, sier Erik.

Men det er flere ting han mener er viktig å få på plass for å rekruttere folk til fiskerinæringen.

– Jeg tror den beste måten å få flere inn i yrket er å gi god informasjon på skolen, svarer Erik og legger til:

– Skole er ikke for alle, og hadde jeg vært klar over fiskeri og næring da jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg nok valgt det.

I tillegg nevner han ting som subsidiering av både utstyr og kvoter. Men han er usikker på om det vil øke rekrutteringen.

Erik Skaug Ingebrigtsen har ikke så god rå

Fiskarlaget mener rekrutteringen er god

Leder av Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, er ikke helt enig med Erik Skaug Ingebrigtsen når det gjelder rekruttering.

– Det er mange som ønsker å bli fiskere, og det er vi veldig glade for. Kanskje er det et bilde på hvorfor det kan være vanskeligere å komme inn i næringen.

Når lederen for fiskarlaget hører at det snakkes om rekruttering, er det ofte kun «fartøyeier» som nevnes.

Å være fartøyeier betyr at man eier sitt eget fartøy, altså båt. Ofte fiskebåt.

Er man fartøyeier, har man som regel også en fiskekvote knyttet opp til båten.

– Den viktigste delen av jobben på havet, er det som blir gjort av mannskapet. Å få ei god rekruttering dit er det viktigste av alt.

Kjell Ingebrigtsen

Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag mener rekrutteringen til fiskerinæringen er god.

Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRK

Ikke bare fiskerinæringen

Ifølge Kjell Ingebrigtsen, er det behov for rekruttering uansett yrke.

Spesielt unge, som han kaller «fremtidens ressurser».

Men hvor viktig er det å ha et godt nettverk?

– Det er et like stort pluss som på alle andre arbeidsplasser. Om man har kjentskap til noen som jobber der og kan anbefale deg, vil det bidra positivt og øke sjansen for jobb.

Til syvende og sist mener lederen i fiskarlaget det er én ting som nytter, dersom du ønsker et yrkesliv på havet: Å stå på.

– Jeg forstår at det kan være vanskelig for ungdom å få seg jobb av og til, men det er på ingen måte noe nytt i noen næringer.

Erik Skaug Ingebrigtsen
Og Erik Skaug Ingebrigtsen har ikke tenkt å gi opp fiskerdrømmen helt ennå.