Kritisk for matindustrien at ikke ungdommer vil gå matfag

Dorthe Viken (21), som jobber på slakteri, tror mange har inntrykk av at jobben hun gjør er kjedelig.

Dette er en stor misoppfatning, mener hun.

Få andre velger samme yrke som 21-åringen.

Spesielt i år er det stor mangel på kompetanse i matindustrien. Bransjen frykter man må hente folk fra utlandet for å få jobben gjort.

Kritisk situasjon

Viken er lærling i Nortura AS ved Norges største slakteri på Rudshøgda i Ringsaker, og jobber med industriell matproduksjon.

Der produserer hun matvarer vi handler i butikken.

– Jeg liker best mestringsfølelsen man får. Det er lett å gjøre en god jobb, og det føles bra, sier hun.

I Nortura mangler de hele 100 lærlinger i år.

Konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen, sier situasjonen begynner å bli kritisk.

– Vi er jo en samfunnskritisk bedrift som skal produsere mat til folket. Da er det veldig viktig for oss at vi har nok kvalifiserte ressurser.

Panengstuen er redd de må hente kompetansen utenfor landets grenser dersom ikke flere ungdommer velger matfag på videregående.

– Det er dyktige folk vi får fra utlandet, men når det er ledige ungdommer og folk som ønsker jobb så vil vi gjerne ha de inn i våre bransjer. Vi ønsker å ha lokal arbeidskraft som skaper verdier i lokalsamfunnet og som er stabile over tid, sier hun.

Utfordrende å rekruttere

NHOs Kompetansebarometer ble i 2019 gjennomført for sjette år på rad. I alle disse årene har 6 av 10 medlemsbedrifter i matindustrien meldt at de i stor eller noen grad mangler kompetanse.

Ole Erik Almlid er sjef i NHO. Han forteller at det har blitt vanskeligere å rekruttere fagarbeidere de siste åra.

– Situasjonen er ganske alvorlig. Dette kommer til å bety noe for evnen til å kunne gi folk jobb, men også for å holde produksjonen oppe. Vi har jo sett det i forbindelse med koronakrisen at matproduksjonen i Norge er helt essensiell.

Almlid mener det må bli fart på rekrutteringen og at bransjen må jobbe mer med å få yrket attraktivt.

– Vi ser at ungdomsledigheten kan bli ganske stor. Vi må ut og selge og gjøre disse jobbene kjent. Også lærere, rådgivere og foreldre bør snakke mer om dette, sier han.

Også NHO har en vei å gå her, mener Almlid.

– Vi ønsker å ta denne utfordringen på strak arm. Vi jobber mye med det, men vi skal jobbe mer med det, sier han.

– Elevene er ikke tiltrukket nok

Kompetansesjefen i Innlandet, Tore Gregersen, tror mange ikke vet nok om yrket.

– Det er tydelig at elevene ikke er tiltrukket nok med tanke på behovet bransjen har. Det er nok et behov for å vise mer hva bransjen står for, sier han.

Gregersen mener det er store jobbmuligheter i bransjen, og er enig med NHO-sjefen i at dette er viktig å få formidlet til ungdommen.

– Det er gjort ganske mye. Både fra næringslivet og skolenes side. Men det er fortsatt et stort potensial i å nå bedre ut med informasjon både til elever og foresatte, sier han.

Dorthe Viken i Nortura synes det er synd å se at så få ungdommer ønsker å jobbe i matindustrien.

Hun håper flere åpner øynene for bransjen i fremtiden.

– Det er mange forskjellige muligheter her, og det å vite at man produserer mat som alle i hele landet spiser er veldig gøy, sier hun.

• Kritiserer fylket for å ikke ha nye skoleregler på plass