Forsker om Andøya: – Ganske ironisk

Torsdag kveld kom nyheten om at Andøya flystasjon blir permanent base for mottak av allierte styrker.

En nyhet som ble mottatt positivt i kommunen. Samtidig som flere uttrykker en viss undring over hva dette egentlig innebærer.

Per Erik Solli er seniorrådgiver ved Nord universitet og militærrådgiver ved NUPI. Han er pensjonert oberst fra Luftforsvaret.

Det er spesielt én ting han finner finurlig:

– Andøya får nå samme rolle som reservebase som Evenes hadde i mange år, sier han, og fortsetter:

– Med en fast vertbaseorganisasjon og flyaktivitet kun når norske og allierte besøkende avdelinger skal trene og øve derifra.

– Det er ganske ironisk, sier Solli til NRK.

Ubesvarte spørsmål

NRK har tidligere fortalt historien om Evenes. Og hvordan den nedlagte Nato-flystasjonen plutselig ble vekket til live.

Evenes ble bygd med Nato-penger i løpet av 1980 og 90-tallet. Her var et jagerflyanlegg og fasiliteter. Men det meste stod stille etter at basen ble lagt ned på 90-tallet.

– Evenes flystasjon var en reservebase fra 1980-tallet uten faste stasjonerte flyskvadroner. Det var mye besøk og stor aktivitet under den årlige vinterøvelsen, og andre deler av året var de også vertskap under mindre øvelser og treningsaktiviteter.

– Norske og allierte militære avdelinger fortsatte å bruke Evenes selv etter at flystasjonen ble offisielt nedlagt og satt mobiliseringsstatus på begynnelsen av 1990-tallet.

Stortinget pekte på et tidspunkt ut Evenes som base for nye kampfly. Det skjedde i 2016: Både jagerfly og maritime overvåkingsfly skulle samles på Evenes.

Vedum sa torsdag at regjeringen fremdeles vil at de marine overvåkingsflyene skal flyttes til Evenes.

Så da er spørsmålet «alle» stiller seg hva slags aktivitet man egentlig kan forvente seg på Andøya fremover:

Hva ligger det i å fortsette som permanent base for mottak av allierte styrker?

Dette er spørsmål det gjenstår for Vedum å svare på.

• Les historien om Evenes her.

Mulig å få til en del aktivitet på Andøya

Per Erik Solli ser han for seg at man kan få til virksomhet på Andøya i fredstid, bare man er kreativ. Infrastrukturen er egnet til flere formål.

– Det er egentlig ganske mye man kan gjøre der, både sivilt og militært, sier Solli.

Han peker på Andøya Space som en aktør som alt har en viss aktivitet.

– Infrastrukturen på flystasjonen og det store luftrommet utenfor Andøya åpner for mange muligheter. For eksempel for å støtte fremtidsrettet testing og utvikling samt operativ bruk av ubemannede fly.

Det viktigste er uansett at man opprettholder muligheten til å ta imot allierte på Andøya.

– Slik situasjonen er nå, er man nødt til å ha en kapasitet til å raskt ta imot allierte fly for å kunne avskrekke og stabilisere i en spent situasjon gjennom å etablere en militærbalanse i nord.

– Du er ikke overrasket?

– Nei, jeg spådde dette da krigen startet i Ukraina.

– Hadde ikke invasjonen av Ukraina skjedd, tror jeg ikke budsjettene hadde økt og basen blitt beholdt av politiske myndigheter.

Får oppmerksomhet

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen peker på at behovet for infrastruktur ikke har blitt noe større enn for to måneder siden.

– Men det får selvfølgelig en annen oppmerksomhet når det foregår en krig i Ukraina, bemerker han.

– At vi er avhengig av en viss infrastruktur for å ta imot allierte, slik har det bestandig vært.

– Hva tenker du om at nyheten Vedum presenterte torsdag?

– Jeg har ikke lest mer enn at Andøya skal bestå som mottaksbase for allierte flyforsterkninger. Men at det ikke skal være noen permanent fredsdrift der. Det norske luftforsvaret skal ikke ha noen base på Andøya. Det virker for så vidt som en plausibel hensikt, sier Diesen.

Flere detaljer blir kjent i dag

Fredag får vi vite flere detaljer rundt hvordan det norske Forsvaret skal møte den nye trusselen fra øst.

Da legger forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) fram stortingsmeldingen om prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren.

Samme dag oversendes tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA til Stortinget.

Det er allerede kjent at regjeringen ønsker å styrke Forsvaret med over 2 milliarder kroner.

Pengene skal blant annet brukes til mer seiling med Sjøforsvarets og Kystvaktens fartøyer og mer trening og øving for Hæren og Heimevernet.

Økte beredskapsbeholdninger av blant annet personlig utstyr, reservedeler og ammunisjon, samt oppfylling av drivstofflagre er også

De har også foreslått å øke etterretningstjenestens driftsbudsjett med 140 millioner kroner i 2022 for å øke evnen til situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord.

Også Forsvarsbygg vil få økt budsjett med til sammen 350 millioner kroner.