Forsvarsansatte: – Det som skjer i Ukraina viser at basene på Andøya og i Bodø må holdes i live

Forsvaret har de siste årene lagt ned flere flybaser og militære anlegg.

Ved nyttår forlot de siste jagerflyene Bodø, etter å ha voktet freden i nord i mer enn 70 år.

Og fra 2023 vil det militære eventyret som startet på Andøya i 1957, være over når Forsvaret avvikler basen.

I Bodø er det planer om å bygge en helt ny flyplass, men da må det rives en rekke flysheltere. I Andøya ønsker kommunen å overta store tomtearealer på flybasen.

Krigen i Ukraina gjør at planene for etterbruk av disse flybasene må vurderes på nytt.

Det mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) må vurderes på nytt.

– Det er åpenbart at det som skjer i Ukraina vil påvirke de norske forsvarsplanene. Det er helt naturlig å diskutere basestrukturen vi har i Nord-Norge, knyttet til å ta imot allierte jagerfly.

Ifølge Bongo er det behov for å bevare så mye som mulig av kapasiteten vi i dag har i Bodø og Andøy.

– Basene på Andøya og i Bodø må holdes i live. Det betyr at vi må bevare både rullebane, jagerfly og shelter, sier Bongo.

– Det som skjer i Ukraina viser at basene på Andøya og i Bodø må holdes i live.

Alle eggene i en kurv

Både jagerfly og maritime overvåkingsfly skal i nord kraftsamles på ett sted.

Russlands angrep på Ukraina og den spente situasjonen i Europa får nå flere til å spørre seg om det var riktig å legge alle eggene i en kurv – på Evenes.

– Det er en stor svakhet at vi har konsentrert ressursene våre. Faren for at disse viktige kapasitetene kan bli slått ut ved innledningen til en væpnet konflikt eller overraskende angrep, er svært stor.

Det sier Jacob Børresen. Han er tidligere flaggkommandør, militær sekretær for Forsvarsministeren og har ledet militære operasjoner og øvelser.

Han viser til svenskene, som bruker motorveiene sine som rullebaner. Mens Norge følger det amerikanske konseptet, som er konsentrasjon i store flybaser.

– I Norge har vi ikke penger til flere baser. Derfor ble Bodø og Andøya nedlagt. Vi har ikke råd til å holde så mange baser i drift. Derfor er vi veldig sårbare, sier han.

– Bodø og Andøya bør være i beredskap

Også de ansatte i Forsvaret tror situasjonen rundt Ukraina vil aktualisere debatten rundt flybasene på Andøya og Bodø.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) mener den beste løsningen ville vært å videreføre den maritime flyovervåkingen fra Andøya.

Og samtidig bevare Bodø og Andøya som beredskapsbaser, for å kunne ta imot allierte forsterkninger.

– Når Nato har øvelser i Norge ønsker de å bruke Andøya flystasjon. Det har også vært spørsmål rundt dette i forbindelse med årets Cold Response, sier Torbjørn Bongo i NOF.

Bongo viser til det tidligere sjef for FOH sa for to år siden; at det er ønskelig å bevare Andøya og Bodø som beredskapsbase, ta imot allierte jagerfly og trening.

Det er i tråd med det NOF har sagt i flere år.

Ikke i stand til å forsvare Norge

Sist uke tok tidligere forsvarsattaché Hans Petter Midttun til orde for å styrke det norske forsvaret.

Børresen merket seg at statsminister Jonas Gahr Støre svarte at Norge har et godt forsvar. Og at det i dagens situasjon ikke var tiden for ytterligere opprustning.

Det er den offisielle fortellingen. Og langt unna virkeligheten, mener Børresen.

– Faktum er at vår forsvarsevne, dersom det skulle bli krig, er meget begrenset. I sum så har vi et forsvar som kanskje kan vinne en innledende trefning. Men da har det uttømt sin evne. Da er det over.

Børresen mener det norske Forsvaret er blitt så lite at det nesten ikke har noen mening dersom det skulle oppstå en konfliktsituasjon.

– I samtlige avdelinger i Forsvaret er bemanningen syltynn. Når folk blir syke eller skal på etterutdanning er det store hull. På F-35 mangler det piloter og mekanikere.

– Vi mangler reservedeler, ammunisjon og har et ufullstendig og dårlig bemannet logistikkapparat. Mye av det fine materiellet vi har investert i er ikke bemannet, øvet og trent – slik at det er mulig å omsette det i stridsevne, sier Børresen.

Og legger til:

– Den gode nyheten er at det norske forsvarets hovedoppgave ikke er å utkjempe krig. Hovedoppgaven er å bidra til å forhindre krig. Og vi er flinke å overvåke havområder.

– Bør ruste opp

I fjor brukte Norge 1,85 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. Dermed nådde ikke Norge Natos 2-prosentmål.

Norge havner på 12. plass i pengebruk, sett i forhold til BNP.

Ifølge Jacob Børresen er det liten politisk vilje til å bruke mer penger på Forsvaret. Dersom vi fortsetter slik vi gjør i dag, vil vi realiteten ikke ha et forsvar.

– Det er penger rett ut av vinduet, sier Børresen. Selv mener han vi må ruste opp.

Han viser til at Norge under den kalde krigen brukte 3 prosent av BNP.

– For en nasjon som ligger midt i spenningsfeltet mellom USA og Russland, er nivået fra den kalde krigen et fornuftig nivå. Det ville gitt oss et troverdig forsvar.

– Kan slå tilbake på oss

De ansatte i Forsvaret er enig i Børresens analyse.

– Norges forsvarsevne er ikke tilstrekkelig i den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever.

Det kan slå tilbake på Norge i en krisesituasjon, mener Torbjørn Bongo.

– Nato har klare forventninger til oss. Vi kan ikke forvente å være gratispassasjer. At Frankrike, Tyskland og Storbritannia skal bruke penger på oss, mens vi ikke skal bruke noe. Vi er sannsynligvis det rikeste landet i Nato, da er det rimelig at hvis de skal hjelpe oss, må vi stille opp med det vi har mest av, nemlig penger.

– Toget for Bodø gått

I Bodø skal dagens fløystripe flyttes 900 meter ut til sjøkanten mot sør.

En av dem som jobber med disse planene er Elnar Remi Holmen. Han er administrerende direktør i Bodøregionens utviklingsselskap.

– Flystasjonen er fysisk nedlagt og troppene er borte. Vi forholder oss til at arealene skal brukes til ny flyplass og ny bydel så raskt som mulig, sier han.