Mennesker ødelegger mer for reinen enn vi trodde: – Dette nærmer seg en katastrofe

Reindriftsnæringen i Nordland sliter. I reinbeitedistriktet til Mats Pavall har de knapt hatt kalver til slakt de siste årene. Da statsforvalteren prøvde å finne årsaken, fant de sammenhenger som overrasket dem veldig.

Rein påkjørt, reinpåkjørsel. Rein påkjørt av bil ved Bratten i Bodø. jaget av hund

PÅKJØRT: Denne reinen ble påkjørt ved Bratten i Bodø. Statsforvalteren i Nordland har nå funnet ut at det er en tydelig sammenheng mellom inngrep i naturen og den dramatiske nedgangen i reinbestanden i fylket.

– Hvis reinen ikke er der, tror jeg det vil påvirke andre deler av økosystemet, sier Mats Pavall, leder for Duokta reinbeitedistrikt i Nordland.

Tap av rein i Nordland reinbeiteområde har vært en enorm utfordring de siste årene. Rovdyr er en kjent utfordring. I tillegg tar toget også livet av flere rein hver vinter.

Ifølge Statsforvalteren i Nordland er tapstallene for reindriftsnæringen i fylket på mellom 50 og 70 prosent. 8 av 12 reinbeitedistrikt i fylket hatt nesten ikke hatt kalver å slakte de siste 10 årene.

Pavall forteller at de allerede nå forventer et tap på 40 prosent.

– Vi ser at dette nærmer seg en katastrofe. Får utviklingen fortsette, vil næringen eller store deler av næringen forsvinne. Vi har kanskje tre-fire reinbeitedistrikter som vil overleve, sier Stein Tage Domaas i Landbruks- og reindriftsavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland.

Derfor ville Domaas og hans kolleger prøve å finne årsaken til denne utviklingen.

Reinkalv drept av ørn

Denne reinkalven ble funnet drept av en ørn i Duokta reinbeitedistrikt.

Foto: Mats Pavall
Rein med skader

Bildet viser skadene til den drepte reinkalven til Mats Pavall. Han har satt fyrstikker i hullene etter klørne for å markere.

Foto: Mats Pavall

Ikke bare rovdyr som tar livet av rein

Det er vanlig å snakke om at rovdyr tar livet av mye rein. Men det viser seg at antall rovdyr har holdt seg stabil de siste årene, mens tapene i reindriftsnæringen altså har økt.

Stein Tage Domaas, underdirektør i landbruks- og reindriftsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland

FLERE FAKTORER: Stein Tage Domaas hos Statsforvalteren i Nordland forteller at det er mange faktorer som påvirker reinbestanden. Deriblant inngrep og ferdsel i naturen.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

– Utviklingen på de to feltene var ikke samstemte. Så vi måtte se om det var andre faktorer som spilte inn, sier Domaas.

De prøvde å se på flere forskjellige faktorer som kan påvirke utviklingen.

For eksempel hvordan vi mennesker bruker naturen til for eksempel toppturer, og inngrep vi gjør når vi tar i bruk nye naturområder.

Da de så på kartet som viste inngrep i naturen, så de en overraskende sammenheng.

Holder seg unna områder med mye aktivitet

– Tidligere har vi trodd at inngrep i naturen har liten innvirkning på selve reindriften, utover at det har gitt mindre beitearealer eller at det gjør det mer krevende for reindriftssamene å gjøre jobben sin. Da vi koblet oversikten over inngrep i naturen opp mot tapene i næringen, fant vi en tydelig sammenheng, forklarer Domaas.

Videre skal Domaas og hans kolleger prøve å finne ut hvorfor det er sånn.

Byreinen i Tromsø

HOLDER SEG VANLIGVIS UNNA: Tidligere undersøkelser viser at reinen velger å holde seg unna områder med menneskelig påvirkning, som vindmølleparker, veier, jernbaner og andre ting. 95 prosent av dyrene holder seg opp mot én kilometer unna områder med større inngrep. Når simlene er drektige, eller de har kalver, holder de enda større avstand. Det gjelder ikke denne reinen på Kvaløya i Tromsø.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det kan være mange årsaker til det. Påkjørsler på vei og jernbane er én ting. Så kommer alle de udokumenterbare faktorene inn i tillegg. Det kan være sykdom eller stressrelaterte sykdommer, for eksempel i forbindelse med utbygging. Reinen blir mer sårbare. Og en svekket rein er et enklere bytte, sier Domaas.

Og situasjonen i Nordland er ikke unik.

– Vi har begynt å se litt på det andre steder også. Det kan tyde på at tendensen er den samme i Troms. Vi ser også antydninger i Nord-Trøndelag.

Mats Pavall i Duokta reinbeitedistrikt kjenner seg godt igjen i bildet Stein Tage Domaas tegner.

Pavall merker at reinen blir påvirket

– Hver dag i mai og juni har vi sett kongeørn som jakter på småkalver, forteller Pavall.

De siste årene har de knapt hatt kalver til slakt i Duokta reinbeitedistrikt.

Mats Pavall er enig i at utbygging og fysiske inngrep i naturen er en utfordring for reindriften.

– Arealene blir mindre. Det tvinger dyrene mot veier eller jernbane, sier han.

Men Pavall ser også at den økte ferdselen i naturen er en utfordring for dyrene.

I fjor la han merke til at en reinsdyrflokk ikke kom seg videre fra kalvebeitet sitt. Det gikk nemlig en veldig populær tursti i området. På grunn av all trafikken på stien, turte ikke reinen å passere.

– Dette var i et ganske åpent område. Når reinen blir stående der, blir det enklere for rovdyr å jakte på kalver, sier Pavall.

At reinsdyrene blir tvunget inn på mindre områder, kan ifølge Pavall også få konsekvenser med tanke på sykdom. Noe de samarbeider med Veterinærinstituttet om å bli klokere på.

– Reinen skal egentlig gå ganske spredt. Når de står tett, er de mer utsatt for sykdom. Vi har foreløpig ingen indikasjoner på større utbrudd, men det kan være sykdommer som har gått under radaren, sier Pavall.

Han understreker at han ikke mener folk skal holde seg unna naturen.

– Jeg vet at folk ønsker å bevege seg skånsomt i naturen. Men vi må få et bedre samspill mellom næringen og folk, når det gjelder ferdsel i naturen, sier Pavall.

Reindriftsnæringen håper også de blir lyttet mer til i forbindelse med større samferdselsprosjekter fremover.

Portrettbilde av reindriftsutøver Mats Jonas Pavall med reinsdyr i bakgrunnen

KJENNER IKKE EFFEKTEN: – Jeg tror reinen bare er en slags indikasjon på hvordan vi mennesker påvirker hele dyrelivet. Vi vet jo foreløpig ikke effekten av verken ferdsel eller utbygging ennå, sier Mats Pavall i Duokta reinbeitedistrikt.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Viktig i debatten rund nye prosjekter

I forbindelse med flere nye prosjekter, som for eksempel Nord-Norgebanen og alpinlandsbyen Arctic Center i Tromsø, må det ofte tas hensyn til reindriftsnæringen.

Ellinor Marita Jåma er leder i Norske Reindriftsamers Landsforening. Hun synes det er fint at funnene til Statsforvalteren i Nordland nå blir kjent.

– De bekrefter en del påstander vi har hatt over lang tid når det gjelder dette med forstyrrelser og inngrep i naturen, sier Jåma.

Hun mener diskusjonen rundt bruken av naturen ofte er preget av kunnskapsmangel.

Ellinor Marita Jåma

HÅPER Å BLI HØRT: Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftsamers Landsforening håper funnene fra Nordland kan styrke reineiernes stemme.

Foto: Mattis S. Wilhelmsen / NRK

– Vi vet hva reinen har behov for og hvordan den blir påvirket av menneskelig aktivitet og inngrep. Det er derfor vi har vært så tydelige på at det er en sammenheng her sier Jåma.

– Hva tror du dette vil si for store inngrep i naturen i fremtiden?

– Jeg håper kompetansen reindriftsnæringen sitter på vil bli lyttet til i større grad.

Stein Tage Domaas hos Statsforvalteren i Nordland håper også at kunnskapen de nå sitter på kan påvirke fremtidige avgjørelser.

– Eksisterende prosjekter kan vi ikke gjøre noe med, men fremtidige inngrep kan vi jo teknisk sett gjøre noe med. Det handler om å skaffe seg mest mulig kunnskap før man fatter beslutninger, sier han.