Derfor splitter planen om hytter og skiheis Tromsø

På det populære turfjellet Lille Blåmann like utenfor Tromsø planlegges det nå et hyttefelt med cirka 340 hytter, og et tilhørende alpinanlegg.

Tromsø er en vinterdestinasjon. Folk fra hele verden kommer allerede hit for å bruke fjellene for å gå på toppturer på ski, men det er få skiheiser.

Arctic Center har ført til mye uenighet, usikkerhet og blant annet splittet Arbeiderpartiet i byen i to. Etter 40 år kan forslaget denne uken ende i papirkurven.

Her er noen av konfliktene rundt Arctic Center:

1. Kan byen ende opp med 99 hytter, og ingen skiheis?

Arctic Center må selge nok hyttetomter for å få råd til å bygge skiheis. Kravet om å bygge skiheis kommer først når 100 tomter er solgt.

Kritikerne frykter at byen i verste fall sitter igjen med 99 hytter, og ingen skiheis.

Erik Joachimsen er daglig leder for Arctic Center. Han sier at det ikke lønner seg å selge kun 99 hyttetomter.

– De 100 første tomtene er ikke lønnsomme. Den fasen skal dekke utgifter som vei, vann, avløp og elektrisitet for hele feltet. Det er de siste 100 hyttetomter som gir oss lønnsomhet. Vi vil ikke holde tomtekjøpere for narr ved bare å utvikle hyttetomter.

2. Er det et problem at ordføreren er investor i Arctic Center?

Ordføreren i byen, Gunnar Wilhelmsen, er en av de største investorene gjennom selskapet sitt Triko AS. Næringslivstoppen som har blitt politiker har erklært seg inhabil i kommunestyret. Broren hans, Knut Wilhelmsen, er den største aksjonæren i selskapet gjennom Berner Consult AS. Jarle Lauritsen startet arbeidet med Arctic Center i 1980, og eier rundt åtte prosent av selskapet.

Saken blir omtalt som en test for Ap-ordførerens habilitet.

På lederplass i avisa iTromsø hevdes det at det er utfordrende at hans nærmeste nettverk jobber for å få planene om Arctic Center realisert.

3. Anlegget kan ødelegge for reindriften

Sametinget mener at prosjektet vil ha vesentlig negativ betydning for samisk kultur og næring.

Utbygging av Arctic Center vil kunne føre til at det ikke er mulig å fortsette med helårig reindrift i området.

På grunn av et nytt vindkraftanlegg og annen utbygging mener reindriftsnæringa at de allerede er under press.

Striden står om samiske kulturminner som ligger rett ved den planlagte hyttebyen. Tromsø kommune har forsøkt å mekle med Sametinget, uten at dem har funnet en løsning.

Daglig leder for Arctic Center sier at de har tatt hensyn til innvendingene fra Sametinget:

– Sametinget opprettet en fredningssone som vi har tatt hensyn til i begge våre planforslag. Vi har plassert oss lenger unna kulturminnene enn lovens krav.

4. Mener anlegget er ødeleggende for klima og miljø

Utbyggingen av Arctic Center berører flere myrområder. Tromsø kommune skriver i planforslaget at myrområder er karbonlagre, og at inngrep kan føre til store utslipp.

Det går imot kommunens klima-, miljø- og energiplan.

Administrasjonen skriver også at det ikke er planlagt noen egen buss til området. Det går i dag en distriktsbuss som stopper 1,3 kilometer fra anlegget. Det betyr at planen ikke er i tråd med kommunen sitt mål om nullvekst i personbiltrafikk.

Ved Arctic Center mener daglig leder at de har løsningen på manglende buss:

– Vi har mulighet til å sette opp egen skibuss. Hvis det er marked for det så gjør vi det. Vi har parkering og snuplass rett ved bunnstasjonen.

5. Har Tromsø behov for anlegget?

Arctic Center regner med å tilføre rundt 100 arbeidsplasser når de er i full drift. I tillegg sier Joachimsen at utbyggingen vil skape flere hundre årsverk for bygg og anlegg.

Tromsø har allerede et skianlegg, men det er et anlegg på størrelse med Arctic Center som vil friste turistene. Det mener reiselivssjef i Visit Tromsø, Chris Hudson.

– Det blir en tabbe for reiselivet hvis kommunen sier nei. Det er ikke mange skianlegg i det arktiske området, og denne typen anlegg er etterspurt over hele verden.

Målfrid Baik, regiondirektør i NHO Arktis mener også at det er beklagelig om kommunen nå sier nei.

– Prosjektet har foregått i 40 år, og investorene har hele tiden vært lydhøre for kommunen sine ønsker. Hvis de nå sier nei er jeg redd for hvilke signaler det vil sende for næringsutvikling.

Britt Kramvig er professor i reiseliv og nordlige studier ved UiT Norges arktiske universitet. Hun tror ikke et skianlegg vil lokke flere turister nordover.

– De store skianleggene er gårsdagens nyheter. Du reiser ikke fra Europa som har de fineste skianleggene i verden for å komme til Tromsø.

6. Hvorfor har det tatt 40 år?

En av grunnene til at prosjektet har tatt så lang tid, er motstand fra grunneiere. To av de motsatte seg planene om å lage skiheis på deres grunn. Uten bruksrett til å drive skiheis kunne ikke prosjektet fortsette.

Tromsø kommune valgte å ekspropriere bruksretten til eiendommen deres. Det betyr at kommunen tvang grunneierne til å gi fra seg bruksrettigheter mot erstatning. Grunneierne tok saken til retten. I 2017 vant kommunen over grunneierne gjennom en dom i Nord-Troms tingrett. Kommunen overførte bruksretten til Arctic Center, som måtte betale erstatning til grunneierne.

Hovedinvestor Knut Wilhelmsen sier at Arctic Centre har opplevd politisk støtte for planene i alle år. Helt til nå.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen sitt eget parti, Arbeiderpartiet, ombestemte seg nylig.

Partiet er nå mot Arctic Center for første gang.

Administrasjonen i kommunen anbefaler kommunestyret å si ja til Arctic Center.

Saken skal opp i kommunestyret i Tromsø kommune onsdag 29. april. Om det blir nei er det kroken på døra for prosjektet. Det sier Knut Wilhelmsen.

– Motivasjonen min var å skape arbeidsplasser, og et aktivitetstilbud for barn og unge på Storelva. Da jeg startet var den eldste sønnen min 11 år. Han er 51 i dag. Blir det nei i kommunestyret nå er det nok.