– Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen.
– Næringen må ikke skattlegges så hardt at den ikke har levevilkår. Men vi må lage en innretning som gjør at samfunnet generelt får tilbake sin andel av verdiskapningen. Vi må unngå at den havner i et verdifond i Kina. Dette er verdier som tilhører samfunnet og kysten, mener Tarald Sivertsen.
Foto: Gorm Kallestad/NTBDen tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap.
I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.
– Oljenæringa bidrar
Den tidligere oppdrettstoppen viser til oljeindustrien betaler en marginalskatt på 78 prosent i skatt. Kraftproduksjon har en sats på 58 prosent. Oppdrettsindustrien har ingen særskattlegging for å utnytte naturressursene, men betaler vanlig selskapsskatt på 28 prosent.
– Avgiftene oljenæringa betaler brukes til å bygge velferd i Norge. Slike avgifter gjelder ikke for fiskerinæringen. Vi må kunne diskutere om det er riktig at japanske aksjonærer skal eie naturressurser i Norge for evig tid, sier Sivertsen.
– Må inn i Sjømatmeldingen
Akkurat nå er Tveterås-utvalget sin innstilling til den nye Sjømatmeldingen ute på høring. I løpet av denne måneden skal alle de som er aktører i næringen komme med sine innspill til staten.
Sjømatindustriutvalgets leder Ragnar Tveterås overrekker Sjømatindustriutvalgets innstilling til fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Foto: Jan-Morten Bjørnbak / NTB scanpixSivertsen mener det bør komme en bestemmelse inn i Sjømatmeldingen som gjør at norske oppdrettere må betale en avgift for å få lov til å låne vannet de lager laksen i.
– Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. Vi mister råderetten over den blå åker, sier Sivertsen.
- Les også: Frykter utlendinger tar over kysten
Oppdretter: – Betaler gjerne avgift
Laksegründer Ulf Ellingsen, som sammen med faren sin startet lakseoppdrett i Lofoten på midten av 1970-tallet, er ikke uvillig til å betale en avgift. Men han mener at en slik avgift må gå direkte til kommunen, og ikke til staten.
– Jeg har forståelse for at vi bør betale en form for avgift når vi forvalter disse fjordene. Kommunene legger til rette for oss, og da er det ikke urimelig at de som får anledning til å drive næring her betaler.
Ellingsen tror imidlertid at Mitsubishi ikke er særlig lysten på å betale avgifter til den norske stat, dersom en slik avgift kun innføres for utenlandske eiere.
– Da tror jeg Oljefondet vil få problemer med alle sine investeringer rundt omkring i verden.
